Behovet for en tannhelsereform er ikke blitt mindre. Foreløpig er resultatet av alle gode løfter en forsinket utredning.
Lite har skjedd siden de rødgrønne ble gjenvalgt med bare én stor reform på programmet: tannhelse. Løftene som ble gitt i valgkampen for tre år siden er på ingen måte innfridd. De ble sterkt nedjustert i regjeringserklæringen for inneværende periode, og er siden blitt stuet bort i en utredning om ulike metoder for offentlige bidrag.
Tannhelse er blitt reformen som forsvant. Løftene hadde fortjent bedre etter alle landsmøtevedtakene og programformuleringene i samtlige partier, med unntak for Høyre. Hvor mange ganger hørte vi ikke Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Helga Pedersen, fastslå den åpenbare sannhet at tennene er en del av kroppen? Men det var i 2009.
Utredningen som er iverksatt vil forhåpentligvis gi ny informasjon og ny debatt. Det er behov for oppdatert kunnskap. Levekårsundersøkelsen fra 2008 sier at 140 000 nordmenn lar være å gå til tannlegen av økonomiske grunner. En annen undersøkelse viser at fire av ti under 30 år dropper tannlegen. Mens andre helsetjenester er kraftig subsidiert av det offentlige, må de fleste voksne betale tannlegeregningene sine selv. Unntakene som er på plass, omfatter 14 ulike tilstander som gir rett til refusjon av ulik størrelse.
Tannhelse er i ferd med å bli et nytt klasseskille. Den frie prissettingen på tannlegetjenester som ble innført i 1995, kan ha bidratt til de høye prisene, fordi forbrukermakten er meget svak. 50 000 nordmenn drar til utlandet for planlagt tannbehandling, ifølge en undersøkelse Tannlegeforeningen har bestilt. Det har neppe bidratt til å dempe prisveksten i bransjen. Heller ikke rimelige utenlandske tannleger etablert her i landet synes å ha dempet prisene.
Tilnærmet gratis tannhelse for alle er en utopi også i rike Norge, fordi det koster svært mye. Bare den forsiktige reformen Ap-landsmøtet vedtok, ble anslått til minst én milliard kroner i året. Helsepolitikken for øvrig er basert på prinsipper om et likeverdig tilbud uavhengig av inntekt og bosted. Det gjelder ikke for tennene til de aller fleste voksne.
I et større oppslag i Klassekampen i går gjentok SV kravet om prisregulering med et tak på 2 500 kroner i året. I gjennomsnitt bruker hver nordmann årlig vel 3700 kroner på tannlege. Det er ikke unaturlig at det blir satt en grense for egenbetaling, og at tannhelsen blir mer på linje med helsevesenet for øvrig. Men først må regjeringen levere, så kan vi diskutere.
Tennene er en del av kroppen.