Et av de viktigste målene regjeringen har satt seg, er å avskaffe fattigdommen i Norge. Et ambisiøst mål, som krever effektive og målrettede tiltak.
Men det første sosialminister Bjarne Håkon Hanssen må gjøre, er likevel å sørge for en definisjon av fattigdom som gjør det mulig å se om man virkelig nærmer seg målet.
Hanssen har så langt ikke signalisert at han vil endre den definisjonen Bondevik-regjeringen la til grunn, og som tilsier at vi har drøyt 100 000 fattige i Norge. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil derimot forandre denne, noe som innebærer at omkring 400 000 nordmenn havner i gruppen fattige. Med Bondevik-regjeringenes definisjon har antall fattige økt de siste årene, med Sp og SVs har den falt. Det er lett å innvende at det teoretiske begrepet som legges til grunn ikke er viktig, særlig fordi det gjør avskaffelse av fattigdommen umulig. Det vil alltid være noen som tjener dårligere enn andre. Etter hvert som de aller fleste her i landet tjener bedre, vil også grensen for hva det vil si å være fattig flytte seg oppover. Men for Bjarne Håkon Hanssen er det selvsagt viktig å vite hvem det er tiltakene skal nå, derfor er klare definisjoner og dermed klare mål viktig.
Undersøkelser fra Statistisk Sentralbyrå viser at det er særlig to grupper fattige som vokser: Unge enslige og ikke-vestlige innvandrerfamilier med minst tre barn. Mange har falt utenfor arbeidslivet, og opplever få eller ingen muligheter til å få en jobb. Derfor vil det fremdeles være tiltak for å få flere i arbeid som er det mest sentrale. Å havne utenfor arbeidslivet betyr ikke bare tapte inntekter, men kan ofte føre til store konsekvenser sosialt.
Leder i Velferdsalliansen, Leiv Mørkved, tar til orde for en garantert minsteinntekt for alle, og mener det er mye moralisme som hindrer at en slik ordning blir gjennomført. Det er imidlertid enkel logikk bak tanken om at flest mulig bør være i arbeid. Trygder og stønader for dem som ikke kan jobbe må være tilstrekkelige for å sikre en akseptabel levestandard, men ikke så rause at det ikke blir lønnsomt å jobbe isteden, da undergraver vi den solidariteten samfunnet vårt bygger på.
Hanssen får ingen lett jobb. Men enda verre kan det bli for miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV). Som generalsekretær i Kirkens Bymisjon har hun lovet å legge seg i fattigleir utenfor Stortinget om fire år, dersom regjeringen ikke innfrir fattigdomsløftene. Dette utspillet er i klasse med Kristin Halvorsens løfte om å gå av dersom barnehageløftene ikke innfris. Begge har en enestående posisjon til å gjennomføre det de mener er viktig. Å protestere mot sin egen politikk ved å frata seg selv makt er uansvarlig.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
