Vi forventer ikke at Senterpartiet skal se noe positivt i EU. Men fredsprisboikott blir for sneversynt.
Senterpartiets ledelse og stortingsgruppe har bestemt seg for å holde seg borte fra arrangementene knyttet til utdelingen av Nobels fredspris i desember. Det er uklokt og virker svært lite gjennomtenkt.
Det er kontroversielt av EU får fredsprisen. Vi ser at mange politiske argumenter kan brukes mot tildelingen. Europa er for eksempel preget av sosial uro, massearbeidsledighet og økonomisk krise, noe som ikke er videre fredsskapende. Men vi kan også si at denne situasjonen møtes med internasjonalt samarbeid og utstrakt økonomisk solidaritet. Det er i vår tid utenkelig at militær opptrapping og krigstrusler blir en del av krisen. Det er EU og Natos fortjeneste.
Senterpartiets merkesak er nei til norsk EU-medlemskap. Slik situasjonen er nå, er norsk medlemskap utenkelig. Det vil det være i overskuelig fremtid, ganske enkelt fordi et stort flertall sier nei. Men for de landene som er med er det like utenkelig å melde seg ut eller arbeide for EUs avskaffelse. Ganske enkelt fordi fordelene EU gir langt overstiger ulempene. Organisasjonen er kommet for å bli, enten Sp liker det eller ei.
Å bruke fredsprisen til å demonstrere mot EU er ikke bare sneversynt. Det er også uklokt. Hver eneste fredspristildeling kan møtes med motargumenter. Vinneren kan ha blod på hendene og skjeletter i skapet. Eller det kan være politisk betent. Likevel har norske parlamentarikere og ledende politikere hevet seg over partipolitiske motaksjoner og boikott.
Unntaket er tildelingen til Carl von Ossietzky, som mottok prisen i 1936. Da boikottet kong Haakon utdelingen, angivelig etter råd fra utenriksminister Halvdan Koth, som selv var medlem av Nobelkomiteen. Siden den gang er komiteen gjort mer uavhengig, blant annet ved at ingen sittende stortingsrepresentanter er medlem.
Dersom Senterpartiet nå boikotter fredsprisarrangementene, kan det igjen reises spørsmål ved Stortingets og regjeringens tilknytning til fredsprisen. Kinesiske myndigheter kan, med rette, spørre hvorfor ingen norske politikere boikottet tildelingen til Liu Xiaobo, for eksempel.
Derfor bør den nasjonale partipolitikken få hvile når fredsprisen deles ut.