Utviklingen i Midtøsten, og særlig i Syria, gjør det vanskelig å forestille seg at verden kan bli fredeligere de neste årene.
Fredsforskere peker på at antallet kriger og væpnede konflikter jevnt og trutt har gått ned siden andre verdenskrig. Dette har også gitt næring til en generell optimisme på vegne av hele verdenssamfunnet. Professor Håvard Hegre ved Prio, Institutt for fredsforskning, mener antall konflikter, sammenlignet med situasjonen i dag, vil bli halvert frem til 2050. Den største nedgangen vil komme i Midtøsten.
Men de siste to-tre årene har vi sett at utviklingen i retning en mer fredelig verden har fått seg en knekk. Det er ikke bare volden etter den arabiske våren som er årsaken at antall væpnede konflikter igjen økte i 2011. Den største veksten har kommet i Afrika sør for Sahara. Dette er i stor grad konflikter som har havnet i skyggen av den arabiske våren.
En ny rapport fra Uppsala Universitets program for konfliktdata viser en annen utvikling som gir grunn til bekymring. Signering av fredsavtaler er blitt et sjeldent fenomen de siste årene, i en tid hvor antall konflikter har økt, påpeker forskerne.
Etter den kalde krigens slutt, i motsetning til de foregående årene, ble det inngått et stort antall fredsavtaler. Trenden har fortsatt godt inn på 2000-tallet, men er nå ettertrykkelig brutt. Forskerne mener konfliktpartene er mer innstilt på å vinne gjennom våpenmakt snarere enn å forhandle frem løsninger.
Den blodige utviklingen i Syria viser hvor vanskelig det er for det internasjonale samfunnet å initiere og drive frem fredsprosesser. FNs avmakt kan knapt demonstreres sterkere. Generalmajor Robert Mood, som var sjef for FNs observatører i Syria, mener politikerne må se nærmere på midlene som brukes for konfliktløsning. Humanitær innsats og politiske virkemidler, og dessuten langsiktig perspektiv, er bedre enn militær makt for å skape fred.
Vi håper Mood blir lyttet til. Erfaringene viser at militær maktbruk sjelden gir det resultatet man håper på. Og fasen etter, når krigshandlingene er over, blir vektlagt for lite. Utdanning og økonomisk utvikling er nøkkelen til varig fred. Og der kommer den militære verktøykassen til kort.