Ønsket om å etablere Rock City i Namsos var så sterkt at de ansvarlige vek unna de kritiske spørsmålene.

Rapporten om Rock City er uvanlig hard kost. Revisjonsselskapet Komrev beskriver den kommunale saksbehandlingen som gjennomgående mangelfull.

Rockesenteret skulle sammen med et etterlengtet hotell være et løft for byen. I stedet er det blitt et økonomisk mareritt. Det er et prosjekt basert på sterkt lokalt engasjement, men også på amatørmessig håndtering. Saken illustrerer hvor utfordrende et samarbeid mellom kultur og næring kan være.

I denne historien finner vi en rekke ingredienser som gjør saken til en skandale. Det har vært uenighet om senterets funksjon og mandat. Det var en rådmann som ikke visste at hun skrev under på å leie et råbygg. Kommunen garanterte for et lån på 20 millioner kroner til Rock City for å få senteret ferdig innredet til åpningen.

Det var en kultursjef som åpenbart var inhabil. Han var kommunens saksbehandler på prosjektet, samtidig som han en periode var styremedlem i Rock City. Han orienterte ikke rådmannen om en advarsel om en meget kostbar leieavtale med en utbygger som hadde sikret «rubbel og bit» av sine interesser. Det var en ordfører som ikke la hele leieavtalen frem for kommunestyret. Det var politikere som ikke stilte kritiske spørsmål.

Og det var en  ubegrunnet tro på at problemene skulle løse seg gjennom statlig investeringsstøtte. Rådmann og politikere stolte på udokumenterte politiske løfter om at staten ville bidra med betydelig støtte. Den som visste at det ikke ville skje, var kultursjefen. Men han skal ikke ha orientert rådmannen om dette.

Tidligere kulturminister Trond Giske var en sterk pådriver for Rock City, og det var et bredt politisk engasjement for senteret også på trøndelagsbenken i Stortinget. Politikerne bedyrer at de ikke har lovt noen støtte utover de 15 millionene staten allerede har bidratt med.

Rock City mangler nå 30 millioner kroner for ikke å gå konkurs. Som kausjonist og største eier vil Namsos kommune risikere å måtte innfri lånet og dessuten ta ansvaret for den langsiktige leieavtalen. De som sitter med det endelige politiske ansvaret, er kommunestyret.

Det er trist når gode lokale initiativ går galt og befolkningen må ta støyten.