Dokumentavgiften er upopulær og virker meningsløs. Men det er lite realistisk å fjerne den såkalte flytteskatten.

I en serie artikler har Adresseavisen sett på konsekvensene av et glohett boligmarked. En av dem er at staten håver inn rekordinntekter på dokumentavgiften. Den som kjøper selveierbolig, må betale 2,5 prosent av kjøpesummen til staten. På grunn av rekordhøye boligpriser er dette en lukrativ avgift. I 2012 utgjorde den drøyt syv milliarder kroner.

For mange boligkjøpere kommer den som en ekstra og ubehagelig overraskelse. Ifølge undersøkelser Skattebetalerforeningen har gjort, er dokumentavgiften dessuten den minst populære avgiften vi betaler. Årsaken kan være både at den savner en rasjonell begrunnelse, og at den kommer på toppen av et kostbart huskjøp. Avgiften har også den effekt at den fungerer som en ekstra skatt på flytting. Det er uheldig med skatter og avgifter som reduserer folks mobilitet.

Vi tror likevel ikke det er særlig realistisk å avvikle dokumentavgiften. Den vil neppe i seg selv bidra til å dempe prispresset. Og dersom den fjernes, må statens inntektstap dekkes opp på annen måte. Per i dag er det bare Fremskrittspartiet som går inn for å trappe ned avgiften.

Det er imidlertid viktig å se på dokumentavgiften som en del av den totale boligbeskatningen i Norge. Med jevne mellomrom får vi høre, blant annet fra ledende økonomer, at boligskatten bør økes. Det skal kjøle ned boligmarkedet og styrke norsk økonomi. Sammenlignet med de fleste andre land, betaler vi i Norge lite i boligskatt.

Til gjengjeld betaler vi formuesskatt, i motsetning til de fleste land vi sammenligner oss med. Skatten utgjør omkring 15 milliarder kroner årlig. Tre fjerdedeler av landets kommuner har dessuten en eller annen form for eiendomsskatt. Denne skatten utgjør knapt åtte milliarder kroner årlig. I tillegg skal boligselgere betale skatt på gevinst av salg, dersom man ikke kommer inn under unntaksbestemmelsene. Inntrykket av at vi nærmest ikke betaler boligskatt, er derfor feil.

Bolig er en viktig verdi i folks liv. Store eller uforutsette økninger i boligskatten skaper lett utrygghet. Særlig fordi slik skatt rammer uavhengig av folks inntekt og skatteevne.