Politisk panikk er et veldig dårlig bakteppe for å endre skattesystemet.

På en hastig innkalt pressekonferanse søndag, kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg skatteendringer som skal motvirke todelingen i norsk økonomi. Skatteforliket i 1992 var resultat av en møysommelig prosess, der det ble lagt vekt på et bredt politisk forlik, for å unngå at hovedretningen i skattesystemet blir endret med ny regjering. Grunnmuren i skattesystemet er derfor usedvanlig dårlig egnet til en overraskende flytting på en tilfeldig søndag klokken 12.

Når skattesatsen for virksomheter reduseres fra 28 til 27 prosent, er det en del av grunnmuren som flyttes. Den tilsiktede virkningen av forslaget er at fastlandsbedriftene får en liten skattelettelse. Men hva vet regjeringen om konsekvenser som ikke er tilsiktet? Er skattereduksjonen på riktig nivå? Hva med forskjellen som oppstår mellom bedriftsbeskatning og kapitalbeskatning? Har regjeringen tenkt gjennom konsekvensen av at det blir enda større forskjell på beskatningen av næringsinntekt og lønnsinntekt? Det er forunderlig lite debatt om at arbeid beskattes langt hardere enn kapitalinntekter og næringsinntekter. Nå blir forskjellen enda større.

I mars var regjeringen selv opptatt av at skatteendringer må ses i en større sammenheng. Det var derfor den oppnevnte et utvalg som fikk i mandat å utrede justeringer i bedriftsskatten. Nå har regjeringen forskuttert en viktig del av arbeidet i Scheel-utvalget, men uten å ta hensyn til at resten av grunnmuren blir skjev. Regjeringen har med sitt utspill dekket bordet for å redusere kapitalbeskatningen til samme nivå som selskapsskatten. I realiteten har regjeringen også invitert til diskusjon om nivået for beskatning av arbeidsinntekt. Det er gledelig, men overraskende når vi ser regjeringens hardkjør mot den borgerlige siden i skattepolitikken.

I går ble det kjent at regjeringen har funnet penger for å bygge det etterlengtede Teknologibygget ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det er flott, men saklig sett er det ingen ting som har forandret seg fra i fjor, da regjeringen ikke hadde penger.

Når revidert nasjonalbudsjett legges frem i dag, er det grunn til å tro at det kommer flere utspill i kategorien småpaniske gladnyheter, fire måneder før valget.