Alle partier har kristne velgere. For Kristelig Folkeparti er det kjernevelgerne. Tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) gikk i NRK i går ut med en uvanlig sterk advarsel til alle kristne velgere.
Budskapet var at de bør tenke seg nøye om før de stemmer KrF, fordi partiet har sagt ja til ulike former for regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet. Hennes andre poeng var at KrF står langt nærmere de rødgrønne enn Frp, og at regjeringen ivaretar kristenfolkets interesser bedre enn de borgerlige.
KrF får forsvare seg selv, men denne formen for politisk debatt tilhører et lavmål vi trodde Kleppa, som påtroppende fylkesmann i Rogaland, forlengst hadde forlatt. Det er intet holdepunkt for at kristne verdier blir dårligere ivaretatt på borgerlig side. Det er snarere tvert imot både innenfor skole, barnehage og omsorg.
Dersom vi skulle legge oss på Kleppa-nivået, kunne vi for eksempel spørre om Sp er tilfreds med SVs rovdyrpolitikk. Eller om Sp-velgerne i det hele tatt føler seg vel med den rødgrønne koalisjonen. Meningsmålingene tyder ikke på det. Mye skiller Sp fra Ap og SV, både historisk og i dag, men det endrer ikke den historiske realitet at den rødgrønne koalisjonen har holdt sammen i snart åtte år. Det er rett og slett imponerende.
Avstanden mellom KrF og Frp er stor. Det samme gjelder for Venstre. Men begge sentrumspartiene har bare sagt ja til å samtale med de andre etter en eventuell borgerlig seier i høst. For sentrum er akkurat det viktige nyanser. Det vet Kleppa alt om. I sentrum er skepsisen stor mot å sitte i regjering med Frp.
I rekken av rødgrønne forsøk på å skremme velgerne på plass, var Magnhild Meltveit Kleppas utspill i går et spark mot et parti som står svakt, og som er i tvil om hvor det hører hjemme. Det er ganske ufint sett i lys av KrFs og Sps tidligere solide brorskap.
Kleppa har vært taus lenge. Det kunne hun trygt ha fortsatt med.