En dramatisk sommer for beitedyr er ikke en god nok grunn til å vrake rovviltforliket, slik enkelte politikere tar til orde for.
Det er imidlertid klart at måten det praktiseres på trenger justeringer. Det er uholdbart at tusenvis av beitedyr, i hovedsak sau og rein, sendes ut til å bli rovdyrmat. Politikerne må definere klarere hvem som har livets rett og hvor, beitedyr eller rovvilt.
Flere eksempler denne sommeren viser at forvaltningen ikke fungerer som forutsatt. Vi har sett at felling av rovvilt i tråd med det politiske forliket ikke lar seg gjennomføre på grunn av rigide begrensninger av jakten. I Nordland var Mattilsynet på nippet til å gripe inn og innføre beitenekt fordi en bjørn herjet i sauebesetningene. På Finnskogen inviterte Småbrukarlaget til debattmøte om rovdyr i kirken. Angivelig for å forsikre seg om at alle parter skulle snakke sant. I år et det hittil felt et tosifret antall ulver. Om dette er effektive tiltak for å begrense antall drepte husdyr vet vi ikke.
Til disse og mange andre hendelser hører en politisk debatt med store motsetninger. Rovviltforvaltningen er på mange måter mistillit satt i system. Miljøorganisasjonene har aldri hatt tillit til de lokale rovviltnemndene, fordi de gjerne rommer lokale bønder. Bøndene har ikke tillit til forvaltningen, men mener de systematisk ignorerer lokal kunnskap. Byråkratiet stoler ikke på bøndenes krav om erstatninger for rovdyrdrepte husdyr. Midt oppi dette finnes det politikere som tror sau og bjørn kan leve side om side bare man setter inn nok avbøtende tiltak.
Norge har en klar forpliktelse i henhold til Bernkonvensjonen til å legge til rette for bærekraftige rovviltbestander. Og vi må lytte til biologenes ekspertise når det gjelder vurderinger av hva som faktisk er bærekraftig. Som i forvaltning av annet biologisk mangfold må dette være forskningsbasert.
Blant det norske folk synes støtten for bærekraftige bestander av de store rovdyrene å være voksende. Den politiske støtten til rovviltforliket speiler denne opinionen. Konsekvensen av dette er at beitenæringen er på vikende front, men at politikerne kvier seg for å ta konsekvensene av det. Det er vanskelig å se for seg at vi kan leve med voksende rovviltbestander uten av husdyr må vike for rovvilt i større områder i dag. Denne debatten må politikerne være modige nok til å ta.