Når presidentene i USA og Iran snakker med hverandre på telefon, gir det et lite håp om opptining av et forhold som har vært iskaldt i tre tiår.

Foto: YURI GRIPAS, Reuters

Telefonsamtalen før helgen mellom president Barack Obama og Irans nye president Hassan Rouhani er historisk. Det var første gang siden den islamske revolusjonen i 1979 at de to landene har hatt kontakt på så høyt nivå. Mens ayatollah Khomeini kalte USA «den store satan», parerte president George W. Bush senere med å hevde at Iran tilhørte «ondskapens akse». Nå kan kanskje ordkrigen være tilbakelagt.

Den nye presidenten i Iran regnes som mer moderat enn sine forgjengere. Det store stridstemaet mellom Iran og den vestlige verden, og fremfor alt Israel, er atomvåpenspørsmålet. Så lenge Iran ikke gir troverdige garantier for at landet ikke er i ferd med å bygge opp et lager av atomvåpen, og så lenge ingen våpeninspektør slipper inn i landet, vil usikkerheten bestå. Det vil også de økonomiske sanksjonene som i økende grad tynger Irans befolkning. Rouhani sa i FNs generalforsamling før helgen at Iran bare vil bruke atomkraft til sivile formål. Skal han bli trodd på dette, må Iran tillate inspeksjoner av landets atomanlegg.

Iran har en nøkkelrolle i alle de store konfliktene i Midtøsten. Derfor kan selv den mest forsiktige dialog mellom gamle fiender ha positiv betydning. Landet er en av støttespillerne til Assad-regimet i Syria, sammen med Kina og Russland. Israels store frykt er et atomangrep fra Iran. Regimet i Teheran støtter Hamas og Hizbollah, som begge benekter Israels rett til å eksistere. Prestestyret har dessuten støttet andre islamistiske grupperinger som står bak terrorhandlinger både i Midtøsten og andre steder.

Mens samtalen mellom de to presidentene i vide kretser blir oppfattet som et positivt lite fremskritt, er skepsisen stor i Israel og flere arabiske land. Israels statsminister Benjamin Netanyahu kaller Rouhani en hykler, og vil komme med en offisiell reaksjon i en tale i FN i morgen. Andre mener at Obama er naiv når han nå viser vilje til oppmykning overfor Iran.

Kontakt og diplomati er det beste utgangspunkt for å løse konflikter. Derfor gir de nye signalene grunnlag for håp. Men ord er ikke nok. De må følges opp med handling.