Norge trenger et tettere forhold til EU, ikke mindre samarbeid, som noen prøver å få oss til å tro.
1. januar 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. Ved årsskiftet har Norge hatt dette svært omfattende avtaleforholdet med EU i 20 år. Det er besynderlig at Norge gir EU myndighet til å bestemme over norske forhold uten at vi selv kan påvirke beslutningene. Bortsett fra dette selvpåførte demokratiske problemet, fungerer EØS-samarbeidet utmerket og er en naturlig og svært viktig del av norsk samfunnsliv. EØS-avtalen er rett og slett en bærebjelke i samfunnsmaskineriet. Hovedhensikten med EØS-avtalen var å gi Norge tilgang til EUs indre marked. Konklusjonen i regjeringens Europautredning som ble lagt frem i 2012, var at avtalen har fungert etter hensikten.
Nasjonalstaten er fortsatt viktig, men på mange områder har den utspilt sin rolle. Internett og bredbånd har forandret hverdagen for bedrifter og for hver enkelt av oss. I dag er det like naturlig å kjøpe varer fra et nettsted i utlandet, som det er å handle i lokalbutikken. Slik har globaliseringen fått direkte betydning for blant annet byutvikling og lokalt næringsliv. Men det gir også muligheter som generasjoner før oss aldri har hatt.
I deler av samfunnet er det fortsatt avgjørende med lokal tilstedeværelse. Bygningsarbeidere må nødvendigvis være der bygg skal settes opp, men økende bruk av prefabrikkering rokker selv ved dette. Samtidig er byggebransjen eksempel på at Norge er helt avhengig av arbeidsinnvandring. Det er grundig dokumentert at vår økonomiske vekst hadde vært lavere uten polakker og andre som har «bygd Norge».
Deler av fagbevegelsen ønsker å si opp EØS-avtalen. Et slikt syn reflekterer en iboende skepsis til globalisering og en overdreven tro på at morgendagens utfordringer kan løses innenfor nasjonalstatens grenser. EØS-avtalen blir kritisert for at den åpner for fri og ukontrollert flyt av arbeidskraft, med sosial dumping som konsekvens. Det er ikke avtalen med EU som er problemet. Utfordringen er at vår innenlandske kontroll er for svak, selv etter en rekke innstramminger og økt innsats. Så lenge det er mulig å jobbe uten å være registrert, vil det føre til sosial dumping og utfordringer som smitter til den lovlige delen av arbeidslivet.
EØS-avtalen en del av løsningen for å få bukt med dette problemet.