Ett år etter gisselaksjonen ved gassanlegget i Algerie er det fortsatt grunn til å spørre om sikkerheten ved norsk virksomhet i risikoområder er godt nok ivaretatt.

16. januar i fjor slo islamistiske terrorister til mot gassanlegget i In Aménas og tok et stort antall gisler, blant dem flere norske. Aksjonen var trolig en hevn for fransk militær tilstedeværelse i nabolandet Mali. Etter tre dager gikk algeriske styrker til aksjon. De fleste gislene ble frigitt, men gisseltagerne og 40 gisler ble drept. Blant de drepte var fem norske Statoil-ansatte.

Granskningsrapporten etter terroranslaget slo fast at sikkerhetsopplegget var for dårlig forut for angrepet. Det sviktet på flere områder, og sikkerheten tok ikke høyde for å kunne forsvare anlegget mot den ekstreme situasjonen som oppstod. Statoil trakk alle sine ansatte ut av Algerie, der det har virksomhet også et par andre steder enn In Aménas. Mens Statoil den siste tiden har begynt å plassere ut ansatte ved de andre anleggene, er selskapet fortsatt ikke til stede i In Aménas. Det er ikke aktuelt før sikkerheten er på et forsvarlig nivå, melder selskapet.

Terrorangrepet aktualiserte spørsmålet om norske bedrifter foretar kloke risikovurderinger før de etablerer seg i konfliktområder. Norske selskaper er i dag svært ivrige etter å etablere seg i utlandet, også i svært risikoutsatte land. Omkring en kvart million arbeidstakere er ansatt i norske virksomheter utenlands, skriver Dagsavisen.

Det er ingen tvil om at Statoil har tatt angrepene på In Aménas med største alvor. Dessverre ser det ikke ut til at alle andre norske globaliseringsaktører har tatt lærdom av tragedien. Næringslivets sikkerhetsråd foretok etter angrepet i fjor en undersøkelse blant 2500 selskaper. Den viser at bare 24 prosent av selskapene med aktivitet i utlandet foretok skriftlige risikovurderinger av kriminalitet mot sin virksomhet, opplyser direktør i rådet, Kristine Beitland, til Dagsavisen.

Det er ønsket politikk at norske selskaper skal etablere seg i utlandet. Det må være et krav at de sørger for et betryggende sikkerhetsopplegg som kan veie opp for risikoen de tar. Aksjonen ved In Aménas viser at det er farlig å stole for mye på lokale sikkerhetsmyndigheter.