SV opplever sin største krise, med rekordlave meningsmålinger og et ribbet grunnfjell. Men alvoret ser ikke ut til å ha sunket inn i partiet.
SV har i lang tid slitt med å tekkes velgerne. Det var så vidt SV berget over sperregrensen ved forrige valg, og siden har det gått fra vondt til verre. På flere meningsmålinger har partiet fått en oppslutning på 2,8 prosent, senest på Aftenpostens aprilmåling. Valgundersøkelsen viste at kun to av ti SV-velgere stemte på partiet i 2013. Dette er tidenes lavest målte velgerlojalitet, og viser et parti helt uten grunnfjell. Partiet mistet velgere til nesten alle partier, og flest til Ap, Frp og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Dette er en svært dramatisk situasjon, og partiet er i en dypere krise enn selv Senterpartiet har vært i.
Etter et katastrofalt dårlig valg var partiets evalueringsutvalg kjappe med å henge bjella på katten. Regjeringsslitasje har fått skylden for SVs svake valgresultat, og er blitt partileder Audun Lysbakkens faste forklaring på dårlige målinger. Partiet lurer seg selv når de trekker en konklusjon som nærmest fritar partiet for all skyld. Regjeringsslitasje er ikke en naturlov som står utenfor partienes kontroll. Etter et slikt valgresultat burde SV koste på seg grundig egenevaluering. En slik sjelegranskning trenger ikke å rive partiet i filler, som vi så hos Senterpartiet. SV sliter med å være relevante og synlige i norsk politikk, og det skyldes ikke bare regjeringsslitasje.
To av SVs viktigste saker har vært miljø og skole. SV satt med ansvar for skolen i åtte år. På disse årene har partiets troverdighet i skolepolitikken smuldret bort. Partiet burde sett hvor lite klokt det var å gå til valg på varm skolemat i 2013, en blåkopi av valgløftet fra 2005. Tydeligere kan det ikke sies at SV ikke har levert i regjering. SVs kanskje største feilgrep har likevel vært å tone ned den grønne profilen. Audun Lysbakken ønsket å satse mer på å tekkes fagbevegelsen, og mindre på miljø. Miljøpartiet De Grønne kom inn på Stortinget ved forrige valg, og partiet er allerede blitt en viktig faktor i norsk politikk. Med Rasmus Hansson har miljøvelgerne fått en troverdig talsperson. SV har mistet mange velgere til MDG. Det kan fort bli flere.
Med en blå regjering burde det være enkelt for SV å finne formen i opposisjon. Men partiet har alt å vinne på å finne seg selv først.