Det sier mye om nordmenns matvaner når butikkene før påske knives om kundene ved å dumpe prisen på godteri.
I oppkjøringen til årets påske har det mange steder brutt ut en aldri så liten priskrig. For å lokke kunder til butikkene, er snop og godteri i løs vekt for tiden billigere i Trondheim og Steinkjer enn i Sverige. Store sjokoladeplater er billigere enn små. Og kundene er ikke tunge å be. Vi velger å tro at året under etter spiser de fleste av oss godteri med måte. Vi er derfor ikke bekymret for folkehelsen.
Derimot er godterikrigen nok et eksempel på at det er nettopp pris som styrer nordmenns matvaner. Tilsvarende har matkjedene før jul de siste årene konkurrert om hvem som kan selge festmaten svineribbe til lavest pris. Prisdumpingen er et stort paradoks i et land der kjøpekraften er rekordsterk. På 1950-tallet brukte nordmenn over 40 prosent av inntekten på mat. I 2012 brukte nordmenn 11,7 prosent av inntekten på matinnkjøp.
Norge har de høyeste matvareprisene i Europa, men i forhold til vår kjøpekraft er det bare en håndfull land som relativt sett har billigere mat enn oss. Nordmenn har evne og vilje til å bruke mye penger på en rekke varer og tjenester, for eksempel forbrukerelektronikk, sportsutstyr og reiser. Men når det kommer til mat, søker vi konsekvent mot de billigste løsningene.
Om matkjedene er årsak eller virkning til prisjaget på mat kan diskuteres. Men det er ingen tvil om at matkjedene nokså ensidig henvender seg til våre lommebøker, ikke til våre ganer. Det er ikke mange som reklamerer for den beste eller mest kortreiste maten. Norge er ett av landene hvor størst andel mat skaffes gjennom dagligvarekjedene. Markeder, spesialbutikker, gårdsutsalg og kortreist mat står for en liten del av omsetningen. Svært mange handler på nærbutikker og små lavprisbutikker. Matkjedeutvalget pekte på at dette er en årsak til det beskjedne mangfoldet i norske matbutikker.
Mangelen på mangfold er veldig synlig i Trondheim, der det nesten ikke finnes spesialbutikker. Det er lenge siden Trondheim mistet sin siste slakter. Det er svært få matbutikker i sentrumsnære strøk som har ferskvareavdeling eller ostedisk. En skulle tro det var kundegrunnlag til et større matmangfold i Norges tredje største by.
Vi får det matmangfoldet vi fortjener.