Kirken sliter etter Kirkemøtets vedtak om å si nei til vielse og forbønn for homofile par.
Inngangen til påskehøytiden ble mer urolig for kirken enn den har vært på mange år. Vi har en kirke som er delt omtrent på midten i forholdet til homofile. Kirken har klart å leve med to syn på homofile prester. Men Kirkemøtet 2014 har vedtatt å avvise homofile par som ber om kirkens velsignelse.
En kirke som kaller seg raus, åpen og inkluderende, burde vært raus nok til å vie homofile par som ønsker det. Etter vedtaket på kirkemøtet i Kristiansand har mange oppfordret medlemmer til å melde seg ut av kirken i protest, en oppfordring omlag 8500 skal ha fulgt. Det er også frykt for at vedtaket på Kirkemøtet er uttrykk for at kirken som nå løsriver seg fra staten, skal bli konservativ og innadvendt.
I frustrasjonen over det negative vedtaket, er det viktig å huske at det kun manglet åtte stemmer på at utfallet av saken hadde blitt den motsatte. Dette viser at det tross alt foregår en utvikling i en mer liberal retning også i synet på ekteskapet. Meningsmålinger Sentio har gjort for Vårt Land, viser at et flertall i folket støtter den nye ekteskapsloven, som likestiller hetero- og homofile par.
Det er også verdt å merke seg at åtte av tolv biskoper vil si ja til homofile par. Det er altså ikke «mørkemennene» som dominerer kirken. Kirkemøtet består av medlemmer fra bispedømmerådene som er valgt av og blant kirkens medlemmer. Det er dermed kirkens nesten fire millioner medlemmer som kan påvirke hvilke personer som skal representere kirkefolket i Kirkemøtet, kirkens øverste organ.
Dessverre er deltagelsen ved kirkevalgeen svært lav, bare ti prosent av de stemmeberettigede deltok ved siste kirkevalg. Det kan ha mange grunner, ikke bare passivitet blant medlemmene. Kirkevalgene er dårlig organisert, informasjonen om kandidatene er under enhver kritikk. Det er vanskelig for velgeren å vite hva de ulike kandidatene står for.
Neste år er det igjen valg til kirkens besluttende organer. I stedet for å melde seg ut av kirken i avmakt og protest, bør alle som er opptatt av kirkens utvikling, bli værende og benytte sin mulighet til å påvirke.