Det er ikke mulig å forby alt vi ikke liker. Tigging er et symptom på sosial nød, og årsaken forsvinner ikke med forbud.

Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN

Vi går inn i en årstid der det igjen blir flere tiggere i bybildet. Også en rekke mindre steder har de siste årene hatt besøk av mennesker som ber forbipasserende om penger. Tigging gir et slags utkomme, men er nedverdigende for den som tigger. Det blir ekstra nedverdigende i et samfunn der velferdsordninger og velstand er av en slik standard at de som nyter godt av systemet ikke har behov for å sitte på gaten og be om almisser.

For oss forbipasserende er tigging en ubehagelig påminnelse om at veldig mange ikke nyter godt av vår nordiske velstand og verdens beste velferdsordninger. Krav om forbud mot tigging blir gjerne begrunnet med at tiggingen fører med seg kriminalitet og utrygghet. Det er dessverre grunn til å tro at den reelle begrunnelsen i mange tilfeller er et ønske om å slippe å se problemene og blikket og hendene til den som tigger.

Det skal ikke underslås at tigging kan føre med seg kriminalitet. Aggressiv tigging, som til nå stort sett har vært et fenomen i Oslo, kan også skape utrygghet. Men verken kriminaliteten eller utryggheten forsvinner hvis politiet får hjemmel til å jage tiggerne. Da dukker problemet opp i andre fasonger. Problemet forsvinner ikke bare vi slipper å se det.

Politiet har kritisert regjeringsplattformen mellom Høyre og Frp, der det slås fast at kommunestyrene skal få adgang til å innføre lokale tiggeforbud. Et parti som ellers verner om desentralisering og det lokale selvstyret, Senterpartiet, har med kraft og iver gått inn for nasjonalt tiggeforbud. Fremskrittspartiet signaliserte i går at regjeringsplattformen om lokale tiggeforbud kan være første etappe, og at nasjonalt forbud kan være neste skritt.

De bakenforliggende årsakene til tigging forsvinner ikke selv om det skulle bli forbudt. Tigging har også en prinsipiell dimensjon vi bør koste på oss å vurdere, særlig i et år der vi feirer Grunnloven: Ønsker vi et samfunn der det å be om hjelp blir forbudt?

Svaret bør være et rungende nei. Vi må tåle å se at noen mennesker lever i nød.