Lærerne har nøkkelen til fremtidig velferd og verdiskapning, men bør likevel finne seg i samme organisering som andre i arbeidslivet.
I helgen er det innspurt i tariffoppgjøret for ansatte i stat og kommuner. I kommuneoppgjøret er det overhengende fare for at det blir streik i utdanningssektoren fra mandag. Årsaken er at arbeidsgiverne KS og deres forhandlingsmotpart Utdanningsforbundet, via hovedorganisasjonen Unio, har dratt med seg en tvist om lærernes arbeidstidsordning inn i tariffoppgjøret.
Lærerne er muligens den eneste gruppen i landet som har tariffestet rett til selv å bestemme over deler av arbeidstiden. Verken rektor eller skoleeieren, det vil si kommunen, kan overprøve lærerens egen vurdering av hvordan han eller hun skal disponere deler av arbeidstiden sin.
Lærerne blir holdt frem som den yrkesgruppen som har størst betydning for å sikre enda bedre utdanning og verdiskapning. Lærerne har utvilsomt en av nøklene, kanskje til og med hovednøkkelen, til fremtidens velferdssamfunn. Selv om lærerne er viktige, er det ingen grunn til at de skal ha en særordning for sin arbeidstid. Arbeidsgiverens styringsrett er grunnleggende i det øvrige arbeidslivet, og slik må det være også på skolene.
I en kronikk i Aftenposten i går peker Morten Kinander i tankesmien Civita på flere problematiske sider ved streiker i offentlig sektor. Det er en grunnleggende del av demokratiet at arbeidstagere og arbeidsgivere skal ha konfliktrett. Det rokker ikke ved det faktum at streik i offentlig og privat sektor er to ganske forskjellige ting. I privat sektor rammer en streik arbeidsgiveren og den som eier virksomheten som blir stanset. I offentlig sektor er det derimot ikke først og fremst arbeidsgiveren som rammes, men tredjeparter som formelt sett ikke er en del av konflikten.
Vi håper partene i stat og kommuner kommer til enighet, men den nære historie tilsier at det går mot nok en kaotisk forsommer med streiker i offentlig sektor. Det har knapt vært større arbeidskonflikter i privat sektor i år og i de siste årenes tariffoppgjør.
I offentlig sektor er det motsatt. Der har streik vært hovedregelen.