Det er verdt å minne om at klær også har en kostnad som ikke står på prislappen.

Kleshaugen vår øker. Vi kjøper nesten dobbelt så mye klær som vi gjorde for to tiår siden. Stadig flere avsløringer viser uheldige sider ved tekstilproduksjon. Både klimaet, helsa vår og ikke minst fattige arbeidere i sør betaler prisen for stadig billigere klær.

Forbrukerrådet har analysert barneklær hos de største kleskjedene og funnet hormonforstyrrende kjemikalier i klær fra H&M, Cubus og KappAhl. –Det er urovekkende at hvert tredje barneplagg vi sjekket inneholder stoffer med egenskaper som kan være skadelige. Dette er stoffer som ikke bør finnes i barneklær, sier Forbrukerrådets direktør Randi Flesland til Dagens Næringsliv.

Noen av stoffene er forbudt i leker og småbarnsprodukter fordi de kan skade evnen til å få barn og gi skader på fosteret. De kan også virke hormonforstyrrende. I dag vet vi for lite om virkningene av slike stoffer, men flere er oppført på EUs kandidatliste over stoffer som gir grunn til stor bekymring. Det er all grunn til å være føre var og innføre strenge regelverk. Samtidig må klesbransjen oppfordres til å fjerne farlige stoffer og merke klærne sine bedre.

Det er godt kjent at tekstilindustrien utgjør en betydelig miljøtrussel. Bomullsproduksjon er, i tillegg til å være svært ressurskrevende, storforbruker av sprøytemidler. En rekke kjemikalier brukes i tekstilproduksjon fra fiber til ferdig produkt, noen av disse er farlig både for helse og miljø. Barnearbeid er utbredt.

De siste årene har den vestlige verden fått øynene opp for de elendige arbeidsforholdene mange tekstilarbeidere i Asia lider under. Det er heller ikke mye som drypper på tekstilarbeideren. Ifølge Norwatch går kun 0,4 prosent av utsalgsprisen til fabrikkarbeiderne som har sydd en T-skjorte. En enda mindre andel går til dem som plukker bomull. Asiatiske fabrikkarbeidere har gitt oss stadig billigere klær. Det skulle bare mangle at vi som forbrukere bidrar til bedre behandling av tekstilarbeiderne.

Det må bli enklere for forbrukerne å ta valg som sikrer forsvarlig produksjon og verdige arbeidsforhold. Den store mengden klær vi hvert år kaster tyder på at vi har råd til det.