Fylkeslegen gir Trondheim kommune ualminnelig sterk kritikk for et stadig dårligere tilbud til funksjonshemmede. Det er vel fortjent.

I dagens avis forteller vi historien om multihandikappede Vibeke (46) som har fått forverret sin situasjon, i stor grad som følge av mangelfullt tilbud fra kommunen. Vibeke har i en årrekke benyttet dagtilbudet på institusjonen Vidarheim i Trondheim.

Fylkeslegen fastslår at mens Vibekes behov for tjenester har økt, har tjenesteomfanget blitt redusert. Det er hjerteskjærende å lese om kvinnen, som dessverre ikke er alene med sin situasjon. Siden 2005 er budsjettene for tilbudet til funksjonshemmede stadig blitt redusert. Stadig færre ansatte har stadig mindre tid til å gi funsjonshemmede den omsorg og oppfølging de trenger. Det er de individuelle tilbudene som er blitt redusert. Det er uheldig at brukere med så ulike behov blir behandlet mer som gruppe enn som individer.

Etter at de store institusjonene i det som tidligere het HVPU - helsevernet for psykisk utviklingshemmde - ble nedlagt, overtok kommunene i 1991 ansvaret for å gi utviklingshemmede et tilbud. Erfaringene etter HVPU-reformen er blandede, for mange er tilværelsen blitt bedre etter at de kunne bo og få omsorg i sin hjemkommune. Men ikke alle kommuner har vært dyktige nok til å følge opp sine brukere. I Trondheim har dagtilbudet for funksjonshemmede vært utsatt for store nedskjæringer.

Opposisjonen i bystyret la nylig frem et forslag om å øke budsjettet for de svakeste med ti millioner kroner. Dette skulle blant annet gå til å bedre dagtilbudet på Vidarheim. Men forslaget ble nedstemt av de rødgrønne, under henvisning til at det var uforsvarlig.

Det er de rødgrønnes politikk som er uforsvarlig. Trondheim kommune har i dag den økonomien som skal til for å bedre tilbudet til sine svakeste. Blant annet peker opposisjonen på det såkalte disposisjonsfondet hvor det finnes penger å hente for nødvendige formål.

Det er viljen til å rette opp sviket mot de funksjonshemmede som mangler.