De svakeste i samfunnet blir sjelden hørt. Det er betenkelig at de rammes hardest av politikernes kutt.
Forrige uke fortalte Adresseavisen om multihandikappede Vibeke som har fått så dårlig behandling av Trondheim kommune at hun ikke lenger kan gå. I dag forteller vi flere sterke historier fra den kommunale institusjonen Vidarheim. Før helgen gikk fungerende ordfører Knut Fagerbakke (SV) ut og lovet mer penger til de funksjonshemmede. Han erkjenner at tilbudet er for dårlig. Politikerne burde gått bedre inn i budsjettallene for å forstå effekten av vedtakene, sier han.
Det er prisverdig at Fagerbakke innrømmer at de har gjort feil. Men var det virkelig så vanskelig for politikerne å forstå konsekvensene av stadige nedskjæringer? Steinar Johnsen har kjempet en årelang kamp for datteren Vibeke. Han har gang på gang dokumentert hennes situasjon, men ingenting har skjedd. Johnsen sier til Adresseavisen at han for første gang opplever å bli tatt på alvor. Det er et tankekors at først når saken omtales i mediene, så reagerer politikerne.
Alle skal være trygge på at deres behov blir ivaretatt. Fylkeslegen er kritisk til kommunens stadige svekkelse av tilbudet og er redd flere brukere enn Vibeke har fått forverret tilbud. Det skal ikke være slik at bare de som har ressurser og mot til å stå på, blir hørt. Funksjonshemmede mangler ofte både stemme og sterke talspersoner.
Trondheimspolitikerne gjør det enkelt for seg selv nå de gir finanskrisen skylden for de kraftige kuttene som rammet funksjonshemmede. Samtidig ble mange rødgrønne hjertesaker skånet. Rådmannen har gang på gang foreslått at eldre med god økonomi skal betale egenandel på trygghetsalarm, men dette ble avvist av det politiske flertallet. Gratis hall og baneleie og full barnehagedekning ble heller ikke rørt. Dette er kutt som ville rammet flere og mer ressurssterke grupper, men med langt mindre alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker. Politikk handler om prioritering, og det politiske flertallet i Trondheim har vist at de ikke prioriterer de svakeste.
Vi trenger politikere som er mer opptatt av mennesker enn av stemmer.