Terrortrusselen er ikke et argument for generell bevæpning.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) skal ha ros for håndteringen av terrortrusselen. Vi og resten av allmennheten kjenner ikke innholdet i den informasjonen som førte til at Anundsen bestemte å offentliggjøre det som ble kalt en «uspesifikk men troverdig» terrortrussel mot Norge. Politiets sikkerhetstjeneste har mer informasjon enn de kan dele offentlig. Vi må derfor langt på vei stole på informasjonen politiet og regjeringen har gitt og de valgene som er blitt tatt.

Fra enkelte hold, også fra partifeller av justisministeren, har det kommet kritikk mot myndighetenes håndtering av saken. Et kontrollspørsmål til de som er kritisk til handlemåten, er å spørre hvordan reaksjonen ville vært dersom det hadde skjedd et terrorangrep og det etterpå var blitt kjent at myndighetene visste om trusselen.

Da terroralarmen gikk torsdag for en uke siden, utløste det dilemmaet med at offentliggjøring bidrar til å innfri en del av terrorens mål, som er å skape frykt. På den annen side er det ikke bare politiet og andre myndigheter som har håndtert situasjonen godt. Det virker som at også sivilsamfunnet har vist robusthet. Det er ingen ting som tyder på at frykt for vold har fått et klamt grep om den alminnelige befolkning. Derimot har det fra mange hold vært uttrykt tillit og trygghet ved politiets synlighet og opptreden.

Vi er i den usedvanlig heldige situasjon her i landet at vi synes det er ubehagelig å se væpnet politi i gatene. Norge er ett av få land i verden der politiet til vanlig ikke bærer våpen. Bevæpningen den siste uken har ikke skapt eller forsterket frykt, men har gitt trygghet for at politiet gjør det de kan for å avverge en terrorhandling.

Vi støtter Anders Anundsen når han sår fast at terrortrusselen ikke er et godt argument for alminnelig bevæpning. Vi deler derimot ikke justisministerens og regjeringens ønske om å gå i retning av alminnelig bevæpning. Dagens regler betinger at det skal tas en vurdering i hvert enkelt tilfelle om bevæpning. Raske beslutninger og fremskutt lagring i politiets biler ser ut til å fungere godt.

Terrortrussel og alminnelig bevæpning av politiet er to ulike saker som bør behandles deretter.