Olavsfestdager, olsok, Stiklestad, Elden, matfestival og folkeliv har gjort at trønderne har tatt tilbake Trondheim og resten av Trøndelag i månedsskiftet juli/august.
Denne helgen settes punktum for det som de siste årene har utviklet seg til å bli en smeltedigel av folkeliv, kultur og festivaler. Olavsfestdagene i Trondheim og Spelet på Stiklestad, begge deler med utgangspunkt i feiringen av olsok, har gått fra å være nokså smale arrangementer, til å favne bredt. Bredden kommer til syne ved at mange velger å holde seg hjemme i Trøndelag i slutten av juli og tidlig i august for å få med seg konserter, utstillinger, forestillinger, matsmaking og andre arrangementer som i sum er blitt en fantastisk folkefest.
I Trondheim toppes det hele med Trondheimsnatt i kveld og Åge Aleksandersen i Borggården. Enten man føler seg innenfor eller utenfor det kirkelige utgangspunktet for Olavsfestdagene, har festivalen på imponerende vis greid å bli en arena der mange kan føle seg velkommen. Det var økonomisk krise for noen år siden, men Olavsfestdagene har maktet kunststykket å bli mer aktuell, bredere og minst like relevant som kirkefestival.
I år er Vestfrontplassen foran katedralen videreutviklet som et sted for samtaler og refleksjon. Det er velkomment både fordi det er flott bruk av en stor og krevende plass, og fordi det i samfunnet etterspørres mer utveksling av reflekterte synspunkter, men der det er vanskelig å fylle behovet med innhold. Verken Nidarosdomen eller Vestfrontplassen er opplagte debattarenaer, men kan kanskje bli det. Det er i hvert fall et prisverdig initiativ fra Olavsfestdagene.
At festivalen våger og satser, blir synlig blant annet ved at rockebandet Motorpsycho har fått råde grunnen i nasjonalhelligdommen. Som alltid har det også i år vært magisk å overvære konserter i Borggården, med Nidarosdomens mektige spir i bakgrunnen.
Matfestivalen er blitt en naturlig del av det sydende folkelivet i Trondheim i disse dagene. Maten trekker oppmerksomhet på dagtid, mens mye av kulturen utspiller seg på kveldstid.
Symbiosen mellom mat, kultur og Olavsfest er så vellykket at det er vanskelig å se for seg det ene uten det andre.