I morgen tidlig er den midlertidige våpenhvilen over. Krigsregnskapet er forferdelig, og det kan bli enda verre.

Bildet er fra redningsarbeidet etter et israelsk angrep i Rafah, øst for Gaza by. Dette angrepet alene skal ha krevd nærmere 100 liv. Foto: Khalil Hamra, Ap

Det er bare elendighet og omtrent ingen fremtidsutsikter etter 29 dager med krig på Gazastripen. Varig fred er overhodet ikke i sikte. I 60 år har det vært konflikt og stadige krigshandlinger. Nå er ikke en gang reelle fredsforhandlinger innen rekkevidde. Det er et lyspunkt at israelerne trekker krigsmaskinen ut, og at Hamas slutter å skyte raketter inn i Israel.

Kanskje er det et positivt tegn at de stridende partene viser en ørliten vilje til å snakke sammen. Det er lov å håpe, selv om situasjonen synes håpløs. Hamas vant det siste valget og styrer Gaza, og nekter fortsatt å anerkjenne Israel, som på sin side nekter å snakke med terrorister, som er deres syn på Hamas. Egypt forsøker nå å få den palestinske selvstyremyndigheten, som styrer på Vestbredden, pluss Israel og Hamas, til å snakke sammen. Løsningen med to stater, som alle fredsforhandlinger har angitt de siste 25 årene, synes mer utenkelig enn på mange år.

Israel er en militær supermakt. I sammenligning har Gaza ingen ting å stille opp, men skyter likevel raketter inn i nabolandet. - Hamas sin strategi har paradoksalt nok vært å vinne gjennom å tape, sier tidligere Ap-statsråd, Terje Rød-Larsen, FNs spesialutsending til Libanon. Han følger begivenhetene i Midtøsten tett, og var sentral i prosessen frem til Osloavtalen i 1993.

FNs krigsregnskap er brutalt og blodig: 1777 palestinere drept og 9370 såret. 270000 palestinere er på flukt og oppholder seg i FN-bygninger. 95 FN-bygninger er truffet av israelske angrep. 830000 palestinere er avhengig av matrasjoner fra FN. Minst 85 prosent av de drepte på Gaza er sivile. Tolv sykehus er ødelagt og 900 privatboliger. 64 israelske soldater er drept og tre sivile.

Tallene illustrerer det brutale misforholdet mellom Gaza og Israel. Israel har gjennom alle år stilt med en slagkraft som har avskrekket nabolandene. Slik har staten overlevd, ved brutalt å krenke andres menneskeretter.

Den fjerde Gaza-krigen er kanskje over - men det er ingen fred i sikte.