Siri Kalvig og Hilde Holdhus besøker Trondheim med klimakampanjen " Himmel og hav" mandag.
Sjekk svarene fra foredragsholderne fra Storm Weather Center
Hvorfor skal jeg komme og høre på dere ?
null,
Blir det et bra foredrag i mandag kveld ?
Kos, klem og klima fra Siri og Hilde :) svarer:
Tja - mange gode grunner mener nå vi. Du kan blant annet stille spørsmål - for nå har vi ikke tid til å svare på flere spørsmål her. Og etterpå er det klimakafe... Håper vi treffer deg på Scandic Prinsen klokken 19 :) Ser nå at det blir lange svar dette her - men vi har mye på hjertet. Takk for oss for denne gang.
Klimaendringer
null,
Hei! Betyr framtidens klimaendringer at vi er garantert varme somre og milde vintre hvert ett eneste år over hele landet? Vil det være like stor variasjon i været om 50 og 100 år som det er i dag?
Siri og Hilde svarer:
Det blir nok flere varme somre og milde vinter i snitt - men plutselig kan vi få en kald sommer. Været vil nok bli mer ekstremt - men tenker du på årsidenes varisjoener vil det nok slå ut forskjellig fra landsdel til landsdel. Et tips: senorge.no er en kjempebra side hvor du kan gå inn og søke på ditt område og se hvordan klimaendringene vil slå ut. Mer eller mindre nedbør, snø eller ikke snø osv.
Tempraturen driver CO2?
Skeptiker,
Flere seriøse forskere mener at det er temperaturen som driver CO2 og ikke omvendt. Det påstås at temperaturøkning fører til at havet avgir mer C02, og at CO2 økningen i atmosfæren skyldes økt CO2 utslipp fra havet. Kan dette utelukkes?
Siri og Hilde svarer:
Den CO2-konsentrasjonen (35% økning siden starten på den industrielle revolusjon) vi ser nå kan ikke forklares naturlig. Dessverre. Det er riktig at CO2-kons i atmosfæren øker når havet blir varmere - men det er forutsatt at CO2-trykket i atmosfæret er mindre enn det i havet... Et "bevis" på at havet nå tar opp CO2 fra atmosfæren er at det er i ferd med å bli surere (strengt tatt mindre basisk). Faktisk er det målt at 50% av det menneske slipper ut hvert år går ned i havet. Varmes havet mer opp vil det ha mindre evne til å ta opp CO2.
Skoggrense, klima og gjengroing
null,
Hei! Jeg har tidligere hørt deg (Siri) nevne økning i høgdegrensene for skog (mot fjellet) som et eksempel på en effekt av varmere klima. At et varmere klima over tid vil føre til ei forskyving i grensene for vegetasjonssonene er hevet over tvil, men det vi ser av gjengroing akkurat nå er en effekt av endra arealbruk. Eller for å si det enkelt; slått, beite og setring er avvikla. Jeg er vegetasjonsøkolog/botaniker, men kjenner ingen studier som så langt har klart å koble gjengroing i Norge til klimaendring. Så her må vi ha tunga rett i munnen. Nå er klimaendringer en høgst reell trussel, bare så det er sagt!
Siri og Hilde svarer:
Jo, det er riktig at endring i arealbruken har gitt gjengroing noen steder. Men vi kom nettopp hjem fra Finnmarksvidda - og der er det nå krattskog og dette kan vanskelig forklares med mindre reinbeite slik vi har forstått det. Men poenget er tatt - tungen rett i munnen ;)
Isen i Arktis
null,
Hvor stor er sjansen for at isen i Arktis smelter ved den temperaturstigningen vi allerede har fått?
Siri og Hilde svarer:
Sommerisen i Arktis har allerede smeltet ca. 20% siden 70-tallet. Forskere regner med at sommerisen (på havet) vil forsvinne innen dette hundreåret. Dette har ingen virkning på havnivået, men vil føre til ytterligere oppvarming av Arktis. Så er det jo Grønnlandsisen - som ligger på land - smelter denne så vil havet stige 7 m. Men det vil skje over flere hundre år, og kun hvis tempøkn kommer over ca. 2 grader.
Er vi villige til og ta konsekvensene?
Hilde,
Det er ganske store endringer som maa til for at det skal ha noe effekt paa klimaet, og det sies at vi har et ca. 10 aars vindu og handle innenfor. Fra den enkelte familie til det stoerre samfunn maa det gjoeres endringer. Alle monner drar, men er vi egentlig villig til og ta konsekvensene utover og skylle melkekartongene? Noen naeringer vil kanskje maatte si opp ansatte mens nye naeringer blir utvidet/opprettet. Dagens livstil er ikke helt "miljoevennlig".Hva vil skje for eksempel med oljenaeringen? Hvem skal ha ansvar for og hvordan skal disse tiltakene settes igang?Og kan det egentlig skje fort nok?
Siri og Hilde svarer:
Mange gode spørsmål å ta tak i her. Det er dette vi ønsker debatt om. Vi, ikke bare her i Norge, må endre holdningene vår slik at politikere har handlingsrom til å vedta de rette rammebetingelsene slik at vi kan få et miljøvennlig samfunn. Vi må jobbe på flere plan - internasjonale avtaler må til, men også strukturendringer i det norske samfunnet og livstilsendringer på privat plan. Vi skulle ønske vi visste hvordan - vi prøver bare å informere folk om de valgene vi har og alvoret i situasjonen. Vi tror at mye av svaret i oljenæringen ligger i teknologien - vi må satse på forksning!! En interessant observasjon: I det siste har alle oljeselskapene redefinert seg til å være energiselskaper. Det er positivt, hvis det betyr at de snuser på fornybar energi :)
Akseptabel temperaturstigning
null,
1)Global temperaturstigning på 2 gr sies å være akseptabelt. Kan forventet stigning beregnes godt nok ut fra løpende måling av CO2-ekv. i atmosf? 2) Er det riktig at utslipp i stor høyde (fra fly) har dobbelt så stor klimaeffekt som samme utslipp ved bakken?
Siri og Hilde svarer:
1) For å si det slik: 1 grads stigning får vi uansett - men vi håper på å holde oss under 2, men da må vi begynne å jobbe nå. Nå er kons 381, vi bør ikke gå over ca 400-450. Grensen på 2 grader er satt ut fra diverse modellberegninger som selvsagt tar inn eksisterende CO2/CO2-ekvivalent konsentrasjon. Grensen på 2 er satt fordi temperaturøkning over dette kan trigge enkelte særs uønskede effekter, som f.eks. en smelting av Grønnlandsisen som ikke kan stoppes. 2) Klimaeffekten av utslipp i stor høyde antas å være mye større, men dette er veldig komplekst og har blant annet med danning av tynne høye skyer å gjøre. Forskerne vet for lite om dette ennå, og vi trenger mer forskning på området. Det som er sikkert er at flytrafikk er svært forurensende og kommer til å øke i omfang.
Kunnskapsnivået
null,
Hei, Stormkvinner! Hva synes dere om folks kunnskapsnivå om klima og klimaendringer når dere reiser rundt på folkemøtene deres?
Siri og Hilde svarer:
Varierer veldig - men det som er fellesnevneren er at folk er veldig opptatte av klima. Viktig å få fram at foredraget ikke er vanskelig, slik at alle kan få noe ut av det.
Tre spørsmål
null,
I historietimene ble vi fortalt at det gjennom hundreårene både har vært varme og kalde perioder. Var det vranglære? Lurer også på hvor mye havet har steget frem til nå i Norge og har tidevannstabellene blitt revidert.
Siri og Hilde svarer:
Hei! Historielæren var ikke helt på jordet han/hun, det har alltid vært endinger i jordens klima. Dessverre er det sånn at dfen oppvarmingen vi står overfor no ikke er en av disse naturlige endringene - den er skapt av deg og meg og generasjoenen før oss. Havet har steget 17 cm globalt sett - men det slår ut forskjellig lokalt, som f.eks. her i Trøndelag pga. landheving etter istiden. Godt spørsmål det med tidevannstabellen, vi er ikke sikre, men vi vet at Sjøkartverket tar faste observasjoner langs kysten og at tabellen delvis er korrigert i forhold til disse.
Himmel og Hav så mye C02
RBN,
Himmel og Hav så ressurskrevende og unødvendig Himmel og Hav kalles foredraget som tar for seg global oppvarming og de store utfordringene menneskeheten står overfor. Miljøverndepartementet og Storm Weather Centre (Storm), i samarbeid med Meteorologisk Institutt, arrangerer foredragsturneen Himmel og Hav. Hensikten med foredraget er å informere og opplyse det norske folk. Foredragsturneèn starter opp i Oslo 24.04.07 og flere små og store byer i Norge står i kø, Tromsø står også på besøkslisten. Det blir hektisk og mye reising på jentene, det blir garantert en del flyreiser, båtreiser og taxi. Blir ikke Himmel og Hav foredragsturneèn et ytterligere bidrag til global oppvarming? Hvert fylke og kommune besitter ressurspersoner som kan fremføre budskapet global oppvarming på en god og folkelig måte, skolen er en god start. En lærer behøver ikke å være en utdannet meteorolog eller havforsker for å få frem budskapet, men det er fullt mulig å tilknytte seg havforskere eller meteorologer i nærmiljøet. Dette kalles billig og ressurssparende breddeinformasjon. Send også ut Al Gore filmen og gjerne en powerpoint presentasjon gratis (staten betaler) til fylkene og kommunene. Himmel og Hav turneèn er rett og slett unødvendig og ressurskrevende, la fylkene, kommunene og instutisjonene gjøre jobben. Har ikke jeg rett?
svarer:
Takk for inspirasjon til videre klimaformidlingsjobbing. Vi hadde egentlig lyst å ta tog fra Bergen til Trondheim, men dessverre tok det for lang tid. Vi er en liten del av miljøvern dep sin kampanje; klimaløftet (www.klimaloftet.no) og det å sende ut Al gore filmen til skoler er allerede gjort. De har også andre aktiviteter mot skolene. Vi prøver å nå dem som ikke går på skolen. Vi reiser så miljøvennlig som vi kan og kjøper co2 nøytrale reiser og vi jobber aktivt med media for å få budskapet ut.
