Dessverre er ikke studenter, eller andre arbeidstakere for den saks skyld, selvgående nok til at indre motivasjon og faglig engasjement er nok for å avlegge studiepoeng.
Tre forsøk på en eksamen. Ett år uten å avlegge studiepoeng. Permisjonssøknader må inneholde en begrunnelse. Høres dette ut som urimelige krav til dagens studenter?
Det mener Nicholas Christiansen i en kronikk 26. oktober, hvor han skriver om den nye studieforskriftens angivelige konsekvenser for trondheimsstudentene.
LES KRONIKKEN HER: Når studenter blir valuta
Han er bekymret for at strengere krav rammer studentenes psykiske helse og frivillighetskulturen. Retorikken er allerede godt kjent fra Christiansens meningsfeller, men blir ikke mindre problematisk av å gjentas mange nok ganger.
Kronikkforfatteren stiller spørsmål ved om krav til progresjon er nødvendig, når man i stedet kunne sørget for engasjerte forelesere og dermed sikret naturlig progresjon. Dessverre er ikke studenter, eller andre arbeidstakere for den saks skyld, selvgående nok til at indre motivasjon og faglig engasjement er nok for å avlegge studiepoeng. Krav er derfor en fin ting, kombinert med høy kvalitet på undervisning.
Vi har mer oppmerksomhet rundt psykisk sykdom enn noen gang tidligere. Det er viktig å kjempe for de som trenger hjelp og for gode nok tilbud. Samtidig skal vi passe oss for å skyve vanskeligstilte mennesker foran oss for å gjøre argumenter mer tungtveiende. Christiansen skriver at presset om å prestere blir høyere når kravene heves. Det er vanskelig for meg som blivende psykolog å forstå hvordan to års ledighet fra studier kan gjøre folk friskere, mindre ensomme eller bedre i stand til å stå i kø for et hjelpetilbud. Løsningen er ikke uendelig frihet til alle, men i stedet individuell tilrettelegging overfor de som sliter. Slik er det i arbeidslivet, og slik bør det være i studielivet. Meningsfull aktivitet og sosial tilhørighet er viktig for å motvirke utenforskapet som kan oppstå. Jeg er enig i at det psykososiale helsetilbudet er viktig og at studenter som sliter skal få hjelp – men dette har lite med krav til studiepoeng å gjøre. I verste fall gjør mindre tydelige rammer det vanskeligere å oppdage de som faller ut.
Det neste hovedargumentet mot ny studieforskrift er at det rammer studentfrivilligheten. Jeg tror Christiansen har rett når han skriver at full studie-progresjon og et lederverv i ISFIT, UKA eller NTNUI er uforenlig. Det er imidlertid noen titalls studenter som påtar seg slike verv, og disse bør naturligvis ikke være styrende når reglene for 36 000 studenter skal utformes. Christiansen, selv med styreverv på Samfundet, mener et lederverv innehar viktigere pensum enn studiene. Det er en farlig holdning hvis flere deler den, at lystbetonte fritidsaktiviteter blir viktigere enn å avlegge studiepoeng. Det er tross alt det som skal være studentenes hovedbeskjeftigelse.