Her er hele Nidarødebatten. Over 100 innlegg: 89 nei, 11 ja og 5 tja

Adresseavisens debattredaksjon er siden mai blitt neddynget av debattinnlegg om storhall på Nidarø. Her har du alle - samlet i en monstersak.

Spørsmålet om ny idrettshall på Øya skaper stort engasjement på Ordet fritt-sidene. Nå kan du lese alle innleggene samlet. Foto: Illustrasjon: PIR II

Saken oppdateres.

Tirsdag 20. september lå det 56 innlegg i kø i Adresseavisens Ordet fritt-mappe. Vi har ikke mulighet til å trykke alle i papiravisa, og  derfor har vi valgt å  publisere dem på adressa.no. Da har vi også tatt med de som allerede har stått på trykk, og også de som har vært på nett.  Samlingen består av innlegg/kronikker/signert-artikler som vi har mottatt siden mai. Innleggene er ikke ordnet kronologisk. Noen har skrevet flere innlegg, det gjelder både ja- og nei-siden. De nyeste legges sist. Nei eller ja bak tittelen viser om innsenderen er for eller imot utbygging på Nidarø. Savner du innlegget ditt, eller finner du feil, så send mail til debatt@adresseavisen.no .

1: Feil om halleie (nei)

Geirmund Lykke (KrF), Marek Jarsinski (AP) og Idrettsrådets Anne-Lise Bratsberg kommer med en underlig virkelighetsrapport, når de forsvarer utbyggingen av Trondheim Spektrum i Adressa torsdag 1. september. I verste fall tilsidesetter de internasjonale og norske lover med hovedargumentet ”økonomiske virkelighet” og gratis leie av halltid.

Til påstanden om ”gratis leie”: Et vesentlig argument for utbyggingen er å øke antall spilleflater for barne- og breddeidretten med gratis leie. Dette stemmer ikke fordi kommunen betaler leie for halltid til idretten. I 2014 gikk 90 % av disse utgiftene til Trondheim Spektrum AS, som forlanger 1144 per time; den nest dyreste leien er 500 (Charlottenlund) og billigst i Granhallen med 350. Kommunen kunne frigjort mellom 8 og 10 millioner i året før utbygging, dersom Spektrum leverte konkurransedyktig halleie. Hvordan finansieres så utbyggingen og hva blir den økonomiske situasjonen etterpå?

LES OGSÅ REDAKSJONELLE SAKER OM: Trondheim Spektrum

LES OGSÅ REDAKSJONELLE ARTIKLER: O m Nidarø

Idretten skal dekke 68 % av regningen, men de får under 8 % økning i bruk. Grunnen er flere messer og konserter, som tvinger idretten ut av hallen samtidig som årlig leie økes fra omlag 14,5 til 27,5 millioner. Økning på 13 millioner kroner i året medfører en overbetaling, eller kryss-subsidiering, på omlag 22 millioner i året etter utbygging. Hvorfor så dyrt i Spektrum?

Årsaken stammer fra forrige utvidelse av anlegget, hvor Bystyret beslutter " i tiden fremover må regne med store årlige overføringer … med prioritering av idrettsarrangement på bekostning av mer lønnsomme messearrangement". Vedtaket er fra 1989 og kommunen har allerede kryss-subsidiert Spektrum i 27 år med over 200 millioner. Om 30 år har kommunen subsidiert Trondheim Spektrum AS med nær 1 milliard kroner. Kan det i det hele tatt være lovlig?

LES OGSÅ: Storhallen skal ligge på Øya- Høyre svikter idretten

For det første. Rådmannens forslag om å finansiere utbygging av Spektrum med økt leie omfattes av anskaffelsesloven. Det er et direkte innkjøp av halltid til en pris ingen andre halleiere eller private eiendomsaktører har fått tilbud om. Rådmannen sier i Adressa den 16.8. at ”ingen andre har banket på døra mi”. Juristene i kommunen kan informere Rådmannen om at det er han som skal banke på dører. Dersom Rådmannens anbefalinger er innenfor lovverket, må man uansett fjerne den opprinnelige kompenserende økning i leien fra 1989 og redusere utgiftene med mellom 8 og 10 millioner kroner i året.

For det andre. Trondheim Spektrum AS driver konkurranseutsatt virksomhet. Praksisen med kunstig høy leiepris kan derfor være ulovlig jf. lov om offentlig støtte og EØS avtalens art. 61. Ordfører og Rådmann bør kjenne bestemmelsene om at en ikke kan kryss-subsidiere en kommersiell aktør. Den 20. mars 2013 fikk kommunen en beslutning mot seg fra EFTAs overvåkningsorgan. Saken omhandlet ulovlig kryss-subsidiering fra Trondheim kommune til Analysesenteret AS og stadfester at ”The Municipality of Trondheim should ensure that ... there is no cross-subsidisation between the two parts”. Likhetstrekkene til Trondheim Spektrum AS er slående og EFTAs kontrollorgan har allerede anbefalt Øya velforening å melde inn saken formelt.

Kommunes aksept om å betale kunstig høy leie som kompensasjon for mer lønnsom kommersiell aktivitet, anerkjenner forretningsgrunnlag til egen messe/konserthall i privat regi. Skilsmisse mellom Spektrum AS og idretten sparer kommunen for omlag 22 millioner i året. Midler som kan sørge for lokale haller til barne- og breddeidretten i nærmiljøene uten at kommunen trenger selge Folkeparken på Nidarø eller at foreldre trenger å levere og hente barna i bil. Det argumenteres sterkt med at messe- og konsertvirksomhet er så lønnsomt for byen. Om det er så lønnsomt, finnes det helt sikkert næringskapital til å bygge ut et fantastisk messeområde. På Sluppen eller på en del av de enorme områdene som skal bygges ut på Brattøra. Verdikonservativ og helsebringende forvaltning av skattepenger.

Trondheim Spektrum AS skal ikke subsidieres på denne måten. Det vitner om uheldig forvaltning av tomten som ble regulert til Folkepark allerede i 1947. Parken var en forutsetning for gaven som ble skjenket fra Thomas Angells stiftelse. Ønsker AP, KrF og Idrettsrådet å hedre gaven når vi nå går inn i 2017 - markeringsåret for Angells død for 250 år siden? Eller vil de risikere alt for 4 kamper i innledende EM runder?

Med vennlig hilsen

Håkon Haaheim.

Utreder for Øya velforening

 

 

2: Haller andre steder (nei)

Hallkapasiteten på Øya kan flyttes til et mer hensiktsmessig sted, trinnvis. Først bygges ny storhall i et trafikk-/kollektivknutepunkt, i tråd med statlige krav til samordnet areal- og transportplanlegging. Deretter, mens ’byen’ tenker seg om, flere mindre haller i bydelene. Under prosessen videre kan det gjennomføres en idékonkurranse om framtidig bruk av Øya.

Salg av området for å få midler til storhall kan kreve høy utnyttelsesgrad, boligblokker på 6 -7 etasjer, eller? Kanskje er det private som vil og kan bygge storhall for utleie. Det finnes bedre løsninger for messeområde enn flere haller på Øya; be noen kloke hoder til idédugnad.

Straks

 

3: Lite nyansert fra ordføreren (nei)

Da debatten om utbygging av Trondheim Spektrum blusset opp i sommer var tilhengerne av hallen raskt ut med å legge frem en rekke påstander om hvor ille det ble hvis vi ikke bygget ut. Jeg ønsker å trekke frem fire påstander.

1) Hvis Trondheim ikke har hallen klar til høsten 2019 så kunne dette medføre at Trondheim ble svartelistet som arrangør-by for håndball og ville kunne få millioner i bøter. Dette ble avkreftet av Norges Håndballforbund i Adressa 15 august. Det vil ikke ha noen konsekvens for Trondheim som arrangør-by og man har muligheten til å flytte de innledende kampene til andre byer.

2) Man skjøv så idretten foran seg og understreket hvilken viktig betydning hallen ville ha for barne- og breddeidretten i Trondheim. Det stemmer at hallen vil gi 2,5 nye hallflater, men samtidig så må idretten oftere ut av hallen pga. de 16 konsertene man har planlagt og økt messeaktivitet. Det står svart på hvitt i planforslaget at barneidretten ikke får flere halltimer, mens annen idrett får "noe" økning, uten at dette er spesifisert nærmere. Hallen vil altså ikke medføre noen vesentlig kapasitetsøkning for idretten.

3) Hvis vi ikke bygger ut så vil fiskerimessene flytte til Bergen. Det ville være naturlig at fiskerimessene har redegjort for sitt fremtidige arealbehov til utstillinger og at dette var skriftlig kommunisert til Trondheim Spektrum. Denne dokumentasjonen har blitt etterspurt. Rådmannen har dessverre ikke svart, men direktøren ved Trondheim Spektrum bekreftet at en slik skriftlig forespørsel ikke finnes. Trusselen om flytting av fiskerimessene til Bergen og tapet av årlige inntekter på 50 millioner er altså ikke noe annet enn skremsel.

4) Ordføreren sier i gårsdagens artikkel at det er Trondheim Spektrum AS som bygger ut hall og ikke Trondheim Kommune. Dette er et svar som krever noe nyansering. Trondheim Spektrum AS er 75% eid av Trondheim Kommune og i denne saken så har kommunen ikke lov til å gi Spektrum et lån for utbyggingen. Dette har man løst ved å sette halleien i Spektrum til svimlende 2100 kr pr halltime, noe som skal gå med til å dekke lånekostnader på 221 millioner. Til sammenligning så koster leie av halltimer i andre haller 350-500kr. Ordføreren må gjerne vri på det, men det er felleskapets penger som går med til å betale en stor del av utbyggingen. Hvert år så vil Trondheim Kommune leie ca. 13 000 halltimer i Spektrum. For dette vil man måtte betale ca. 27 millioner, hvor 21 millioner vil være direkte overføringer til Spektrum. Er det dette man kaller satsing på idretten?

LES OGSÅ: Fylkespolitikerne sa ja til Trondheim Spektrum

Ordføreren sin fremstilling virker derfor svært lite nyansert. Flere fagmiljøer har påpekt en rekke svakheter ved en utbygging på Nidarø og det vil nødvendigvis være en betydelig kostnad med å få rettet på disse. Estimater så langt tyder på at totalkostnaden for Nidarø vil bli en milliard. Men for all del, hvis man aksepterer at barn og unge på vei til trening via Klostergata ikke har behov for tilstrekkelig trafikksikkerhet, så er det penger å spare.

Jørg Høyland

4: Folkeskikk i debatten (tar ikke stilling til hallen)

Jeg har over lengre tid fulgt med kommentarene til Kjetil Kroksæter i saker som han er opptatt av. Det være seg sport som politikk. For å slå fast med en gang. Han er en typisk medgangskommentator. Når f.eks RBK ikke får det til i enkelte kamper, slakter han alt og alle både spillere, ledelse, spillesystem. I motsatt fall skryter han dem opp i skyene.

I forrige uke i Adressa skrev han en artikkel hvor det var vanskelig å danne seg noe annen mening enn at han langt på vei støttet byggingen av den nye hallen på Nidarø. I lørdagsnummeret av adressa av 3. september d.å har han snudd 360 grader og er helt imot planene. Hva har skjedd i mellomtiden, jo kultureliten som Ullmann, Tellefsen og Ragde har skrevet under på et opprop mot planene. Da kan selvsagt kulturpersonligheten Kroksæter ikke være dårligere- han går også imot disse planene. Dette er selvsagt helt ok- det er en menneskerett å endre mening.

Jeg har lært meg at skal man få satt noe på trykk i media, må man unngå å karakterisere andre med ord og uttrykk som kan føles krenkende. Det er delte meninger om det skal bygges en slik hall på Nidarø. Jeg synes beskrivelsen som adressa har satt på trykk i lørdagsavisa gir et tillitsvekkende bilde av prosessen. Dette er demokrati i praksis. At Kroksæter kan tillate seg å betegne flertallet som stalinister er uverdig og krenkende. Kroksæter snakker om at vi må ha visjoner for byen vår, ja det kan vi alle være enige om, men det kan også være viktig å ha folkeskikk. At de ansvarlige i redaksjonen i Adressa kan tillate at en ansatt kan skrive dette er meget skuffende. Hadde jeg og andre gjort dette, ville innlegget ikke kommet på trykk. Jeg forventer at ledelsen i Adressa beklager dette ovenfor våre dyktige politikere som kun har som mål for øye, nemlig å legge forholdene best mulig til rette for Trondheims befolkning. Så får vi heller være uenig om virkemidlene.

Knut Eriksen

5: Grønne argumenter mot storhall på Nidarø (nei)

Miljøpartiet De Grønnes leder Hilde Opoku svarer den 27.august på mitt spørsmål om hennes begrunnelser for å støtte storhall på Øya. Svarene hennes er nedslående lesning for en som hadde håpet at MDG var et parti som tørr tale der andre tier. Et parti som tør ta konsekvensene av erkjennelsen av behovet for en ny type politikk. Med klimaendringene i all sin velde rett for nesen på oss, må vi velge politiske løsninger som dreier by- og samfunnsutviklingen bort fra økende forbruk over mot bevaring og restaurering av økosystemer, artsmangfold og ressursgrunnlag , slik det står i MDGs Prinsipprogram.

Slik jeg leser Hilde Opokus seks argumenter, vinner de kommersielle interesser over de grønne. Stikk i strid med prinsipprogrammet: Grønn økonomi forutsetter at økologi og sosiale hensyn settes foran kommersielle interesser. Hilde Opoku setter Trondheim Spektrums kommersielle interesser foran hensynet til Nidarøs økologi.

Enn om MDG torde stille spørsmål ved om byen i det hele tatt trenger en slik svær hall for å betjene økonomiske interesser i millionklassen? Breddeidretten blir bedre ivaretatt ved mindre anlegg der folk bor, toppidrett er i vanry. Sambruk og flerbruk kan vise seg å bli fordyrende og lite hensiktsmessig for de forskjellige brukerne. Svære messer som forutsetter besøkende fra fjern og nær, rimer dårlig med målet om nedsatt vekst og forbruk.

Enn om MDG torde si ja til å ta vare på det enestående biologiske miljøet som fortsatt fins langs Nidelva midt i byen? Alternativet til storhall er ikke boliger, men naturområde for å bevare og restaurere et verdifullt økosystem med stor artsmangfold, midt i byen.

Tør MDG gå inn for en storhall på Nidarø der det med stor sannsynlighet vil bli krav om såkalt utbedring av adkomst, både gjennom Klostergata og fra Nidareid? Fromme ønsker om at besøkende kan bruke sykkel og føttene, skjuler behovet for svære mengder tungtransport inn til et slikt anlegg. Hva vil bygging av ny bru og gate for trailere fra Nidarvoll gjøre med miljøet i og langs elva på begge sider?

Tør MDG si kommersielle interesser i toppidrett og næringsliv rett i mot og stemme nei til storhall på Nidarø? Hvis ikke, hvem skal vi stemme på, vi som håper på politikere som tørr stå for en politikk som setter miljø, klima og klode forrest i alle saker, store som små? Vil ikke MDG i Trondheim være et lokomotiv som trekker samfunnsutviklingen inn på et annet spor?

Hjørdis Kaul

 

LES OGSÅ: Rita setter endelig punktum for storhalldebatten

6: Vi har hatt vår ordfører for lenge (nei)

Det er vi som indirekte har valgt henne. Alder tar på, slitasje virker. Er det mulig at vår ordfører begynner å se begynelsen på slutten? To eksempler som ikke virker betryggende, er disse:

Jeg skal ikke rippe opp i sukkerolsø-saken, selv om det er fristende. Poenget er at vår ordfører slo ettertyrykkelig fast at Hr. Olsø ikke var inhabil. Etter tre dager måtte hun innrømme det motsatte, etter noen drepende karakteristikker fra de som besitter jussen.

Nå kommenterer hun Nidarø ved å si at det vil koste så mye å endre nåværende konklusjoner. De pengene må tas fra skole og sykehjem! Det er fristende å banne. Jeg skal ikke gjøre det. Men makan til mangel på perspektiv fra vår ordfører, får meg til å vemmes. For ikke å snakke om å sette ting opp mot hverandre. Det er blitt så populært å legge seg flat og angre. Tror fru ordfører at hun noen gang vil angre?

AP-velger

Per Holger Broch

LES OGSÅ: Evig eies kun det tapte- UKE-adressa

7: Å ikke bygge er også et alternativ (nei)

Problemstillingen er enkel: Ethvert prosjekt må ha større verdi enn kostnad, ellers skal det ikke realiseres. Derfor drar folk til syden, eller lar være. Derfor anlegger vi hager og parker, eller lar være. Derfor bygger vi motorveier, eller lar være. Og det er allerede der uredeligheten i hallforkjempernes argumenter kommer for dagen: ”Det er økonomien som avgjør” sier Geirmund Lykke – men er det virkelig ingen andre kriterier enn økonomi som skal avgjøre om vi skal bygge ned Øya eller ikke? ”Øya er best på kollektivtilbud og best for klimaet” sies det. Virkelig? Sannheten er at bygningsmassen vår representerer samfunnets største energiforbruk. Å ikke bygge er med andre ord best for klimaet. ”Politikerne er feil adresse for kritikk mot dårlig arkitektur” sier varaordføreren. Virkelig? Det er oppsiktsvekkende at politikerne vil bestemme, men ikke ha det ansvaret som velgerne har betrodd dem!

Estetikk, klima, trivsel, folkehelse, idrettsglede, naturmangfold, bomiljø, trafikk, næringsliv, kommuneøkonomi og mange, mange andre aspekter berøres av en utbygging på Øya. Det er kostnader, og det er verdier. Et forringet bomiljø på Øya er en kostnad. Å bygge flere boliger på Øya har også en kostnad. Et vakkert bygg har en verdi. Økt trafikk er en kostnad. En park har en verdi. Hvis kostnaden overstiger verdiene, vil det på en eller annen måte gå ut over kommuneøkonomien, dvs. svekke verdien av samfunnet Trondheim.

Så spar oss for alle irrelevantheter som at ”Øya er den klimamessig beste løsningen” og still dere spørsmålet: Tilfører en storhall på Øya eller andre steder verdier som er større enn kostnaden? Hvis nei, så ikke bygg.

Tore Movinkel

 

8: Nidarøbadet (nei)

Det er for meg klart at utbyggingen av Trondheim Spektrum må revurderes og flyttes. Konsekvensene av den planlagte utbyggingen vil være mange, de fleste svært negative. Jeg lurer på hva som egentlig er grunnene til at politikere som vel burde vite bedre lar være å se hvor ødeleggende dette nybygget vil være, det er nesten merkelig stor enighet blant de forskjellige partiene. Er det bare økonomiske motiver som ligger bak? Hvorfor er det ingen skikkelig dialog mellom befolkningen og politikerne? Dette minner mest om kortsiktig planlegging drevet fram av kun økonomiske hensyn.

Ta for eksempel trafikktettheten som vil øke kraftig, jeg finner ingen gode argumenter som gjør at man frivillig skal gå inn i en plan som vil gi ennå større trafikkproblemer. Det finnes da mange deler av byen som feks Sluppen som har like god adkomst for folk som kommer fra de forskjellige delene av byen. Og hvor bor folk flest? I alle fall ikke i nærheten av nåværende Trondheim Spektrum. Og vi har allerede alt for stor belastning på veiene som vil være innfartsårer til Øya. Her må det tenkes helt nytt.

Noe jeg har savnet i mange år er at byen ikke har et friluftsbad. Det vil passe ypperlig å anlegge det på plassen der Trondheim Spektrum nå står, og et viktig supplement til aktiviteter for både store og små i byen. Med et badeanlegg i tilknytning til park og aktivitetsområdet her så vil det bli en fin forlengelse av fjordpromenaden - kunne bli rene hjertepromenaden.

I tillegg vil dette også gi bedre bevaring av biologi, kulturlandskap og oppfylle intensjonene bak gaven fra Thomas Angells stiftelse.

Solveig Isabel Taylor

Trondhjemmer og ex-øyabeboer

 

9: Tenk et hallalternativ på Brattøra (nei)

Tenk et hallalternativ på Brattøra som gir Rita én milliard. Ja, tenk haller på den desidert beste beliggende tomta i byen.

Tenk 250 mill. fra Staten via realisering av Godsterminaltomta og flytting av området fra samferdsel til idrett og kulturformål.

Tenk 250 mill. fra sponsor Salmar som gis navnet på hallen og 25 prosent eierandel i prosjektet.

Tenk 250 mill for salg av de 50 leilighetene i det nye prosjekt prosjektet

Tenk 250 mill for salg av tomta på Nidarø til Reitangruppen slik at de kan utforme en skulptur- og et rekreasjonspark til glede for hele byen. Og, tenk i tillegg de store kommende inntekter for kommunen på ei tomt de slipper å betale for, og får leieinntekter fra messer, idrett, congress- og konserter. Dette tegnede idéutkast ble opprinnelig sendt Bystyrets representanter og kulturminister Linda Hofstad Helleland i slutten av august. Helleland ble oppfordret til å initiere Staten som katalysator for beslutningen om stedsvalg av den nye Godsterminalen som forlengst er vedtatt flyttet av kommunen.

Bygg på sikt en ny hall realisert via en “Build & Design-prosess” (en tidsmessig mer effektiv byggeprosess). Da vil det ligge klar ei sentrumsnært tomt for hele byen. Der det er lett å spasere ned fra kollektivtrafikken i sentrum, eller via bussterminal ved Jernbanestasjonen. Buss går også ned til Pirsenteret. "All biltrafikk" er jo forlengst flyttet mot Nordtangenten som også vil ligge helt inntil det foreslåtte område. Du kommer dit med Trønderbanen via “Landgangen” .

Med Hurtigbåterminalen fra Fosen og Kristiansund. Med Hurtigruta fra “hele landet”. Nesten alle byens store hoteller ligger innen 5 minutters gange fra det nye hallkonseptet. Politi- og brann rekker såvidt å få på seg bilbeltet før de er framme. I tillegg “søker tomta vannet”, der det langs kaia ligger Sintefs Havforskningslab,

og mange andre fiske, maritime og teknologiske institusjoner er etablert der. Pirbadet og Rockheims fasiliteter, gjør ikke beliggenheten mindre attraktiv.

Se for deg for en stor congress- og konserthall med kapasitet 25.000. Ja, kanskje vi kan få satt opp gedigne operaer og få besøk vinters tid av de stjerner som Stones og Coldplay?

Bygget kan inneholde ulike typer haller for all slags innendørsidrett og arrangement av ulike slag. Området vil være ca 4-5 ganger større enn dagens Nidarøhall. På toppetagen av venstre del av bygget, legges det ut for boliger på begge sider med terrasse. Over storhallen bygges en utsiktsrestaurant. Og i overgangen til et gressdekket tak med busker og benker, bygges det en amfiscene for utekonserter og “utestunt” i mindre format sommers tid. Mellom hallen til høyre på tegningen, bygges det en gangbro over veien, og knytter sammen prosjektets alternative fasiliteter. Hallen til høyre, som ligger der det kun er parkeringsplasser i dag, kan en få solceller på hele taket.

Dette bygget kan realiseres bygd først, og stå ferdig til EM 2020. Under anleggene bygges det parkeringskjeller. Utforming og materialbruk, bør være sprekt og gi byen englødende ny arkitektonisk attraksjon. Her må det komme innovative arkitekter på banen. – Som “bypatriot” har jeg kun tatt et “kvantesprang”, så hele byens befolkning kan vurdere og evt. påvirke de nå så aktuelle politiske prosesser. Værsogod Rita! “Her er din milliard”J - Hilsen Erling Plinga Johansen. Dette innspill ble sendt Bystyrets representanter og til Kulturminister Linda Hofstad Helleland i slutten av august.

 

Erling Plinga Johansen

 

10: Nidarøhallen var en gang et midlertidig messeområde (nei)

Rita Ottervik satte endelig punktum for storhalldebatten under Fiskerimessa.

Jeg er langt fra sikker på at punktum er satt og det viser også debatten i media. For rundt tretti år siden kom den nye hallen på Øya.

På midten av 80-tallet ble det kalt for et midlertidig messeområde og den fremtidige messehall skulle ligge på Ranheim. Jeg satt også i bystyret på den tiden. Ordet «midlertidig» har med årene forsvunnet og Ranheims området bygd igjen med boliger.

Det er beklagelig å si at vedtaket fra 80-tallet om midlertidig messeområdet er lagt langt ned i en skuff, og alternative tomter til messe/ idrettshall har ikke vært diskutert i bystyret.

Det er fremdeles et stort område på Leangen (Leangen travbane) som kan bli aktuelt til ny byutvikling på kort sikt. Dette er ikke langt fra Ranheim.

Dette området burde ha vært vurdert til ny messe/ idrettshall hvor det kunne ha blitt samdrift med Leangen idrettsanlegg hvor man bl.a. kunne ha lagt tak over lengdeløpsbanen til bruk for store messer og andre store arrangement.

Forholdene ligger meget godt til rette på alle mulige måter og boligområdet på Øya kan sikres i fremtiden. Muligheten er der hvis viljen er til stede.

Svein Otto Nilsen

Bystyrerepresentant for Pensjonistpartiet i Trondheim

 

11: Når politikerne svikter (nei)

- og bygger ned Øya, hva skal vi da gjøre? Vi som alltid har funnet et parti å stemme på i en broket samling av små og store partier i Trondheim. I de siste ukene har vi sett politiske prosesser på nært hold i forbindelse med planene om utbygging på Øya. Og det er urovekkende. Lite refleksjon og liten forståelse for kritiske røster – det synes å handle mest om makt og demagogi.

Nå er ikke det så uvanlig i politikken, men det er ikke ofte vi ser det så klart. Vi som står på sidelinjen har ingen muligheter til å sette oss inn i alternative løsninger, kalkyler, tidligere beslutninger og komplekse politiske prosesser. Og slik må det være. Vi velger våre politikere for at de etter beste skjønn skal ta de store beslutningene.

 Men vi kan vurdere hvilke verdier politikerne står for, hvordan de argumenterer og hva de legger i vektskålen. Det vi nå ser er at VM i håndball og fremtidige messer betyr mer enn byens arkitektoniske og fysiske utseende – og den trivsel som skapes av et godt bymiljø. Politikerne vil heller ikke ha noen nye alternativer – om ikke toget har gått, så er konduktøren tydelig på plass. Hvis ikke politikerne snur, får vi ha det i tankene ved neste valg. Og det er ikke å så lett å glemme. Det fotavtrykket som nå settes tar det lang tid å viske ut.

Tor Busch

12: Tema Nidarø (nei)

 Den vakreste halvøya i Trondheim sentrum! Bevar stadion, den er utendørs. Men alt det andre er jo innomhus! Det trenger bare en hall. Riv nåværende Trondheim Spektrum, legg ut tomter for kolonihager, som vi hadde på 60-tallet. Hele befolkningen kan nyte godt av det. Grav ut Gråkallen. Gjøvik har gjort det. Massene kan brukes til utbygging av E6 både syd og nord! Koteng har også gode forslag.

eiso

 

13: Nei til ny toppidrettsordfører (nei)

Rita er varm tilhenger av asfaltlegging på Bakklandets brustein 2-3 dager i august for topprulleskifolket og med helikopter støyende over, selv om det er rockefestival samtidig. Lite aner hun at fugene i dyre nyetablerte "sykkelheller" er krakelert og elastiske fuger revet opp, men det er bare å ta en titt. Det vil koste.

Hvor er hovedsponsor Veidekke da, når den regningen må tas?

Ordføreren og Trondheim Bydrift er ikke like opptatt av gamle bybro på vinteren når byens innbyggere har bruk for den. Manglende brøyting, kombinert med underkjøling og politikernes "saltpolitikk" gjør at vanlig folk og turister til tider sklir om hverandre på trebrua. Knall og fall øker helsebudsjettet, men er det nødvendig at byens befolkning må være toppidrettsutøvere? Underkjølt bru samtidig som snø ikke fjernes medfører is - og salting gjør det glattere. Det er en naturlov. Ordførerens budsjettering synes ikke å skjønne det. Brøyting og strøing gjelder selvfølgelig andre gater og stier i byen også, f.eks. "Tarzanstien" mellom Tiller og Sjetnemarka som er en hovedforbindelse for mange barn og unge til barnehage og skole om vinteren. Denne ferdes med livet som innsats dager med hålke. Ikke program for brøyting/strøing selv 12- 15 % stigning. Dét har dere ikke råd til, midt i Arbeiderpartiets sentrale nedslagsfelt?

Ordføreren tar langt større hensyn til næringsliv og håndballflater – når Nidarø som parkmessig testamentgave skal bygges ned for alltid til fordel for en giganthall. Hvilket signal gir det at Trondheim aldri er å stole på som "gavemottaker"? Det skal for øvrig bli morsomt å se hvordan den planlagte hovedgangferdselen til "monsterhallen" skal etableres fra Ila kirke ned, elveskrenten og over trebrua. I erindring hvordan Gamle Bybru prioriteres? Kombinasjonen elveskrent, krapp sving og trebru med underkjøling skal bli en selsom opplevelse i vinterhalvåret.

To toppidrettsutøvere i rullestol på tørr asfalt endte i rekkverket under trening noen år tilbake. De var ikke noe vakkert syn på akuttmottaket ble det sagt. Det er urealistisk med oppvarmet bru og gangveg vinterstid. La Nidarø være i fred og riv eksisterende hall.

 Kanskje dere kan gi oss "Hjorten" tilbake i stedet – som ble ødelagt i Ilaparken til fordel for sykehjem? Da kan vi få en kultur og tivolipark – som Trondheim kan være stolt av og et stort pré for byen, slik Ilaparken med Hjorten var. En storhall finner dere plass til andre steder hvis dere vil. Nyhavna?  Den eies jo av kommunen. Ordføreren og den politiske makta blir noe selvgode når klare advarsler fra veimyndigheter, sykehuseier, universitet, naboer, kulturfolk, avisredaksjon og aviskommentarer blir oversett. Vi er ikke dummere enn at vi skjønner at det ikke er plass til moderne sykehus, universitet, studentboliger, beboere, messepublikum og idrettsforeldre og bytrafikk på samme lille veibit. Det blir en massiv utfordring. Lerkendal stadion ga dere til en fotballklubb til fortrengsel for resten av idrettslagene og byen.

Gi nå Nidarø som rekreasjonsområde tilbake til byens folk og ikke bygg en messegigant og håndballhall på byens fineste park midt i byen. Den vil i tilfelle bli et trist monument over politisk inkompetanse - på en testamentarisk gave. Det er valgår snart og folk tenker sitt.

La nu også brusteinen på Bakklandet være i fred om sommeren. De asfalterer ikke brusteinen i sykkelrittet Paris – Roubaix heller (et løp som startet 1896). Skifolket klarer fint å rulleskøyte på sykkelhellene på Bakklandet. Veidekke kan sikkert sponse asfalterte stier på Nidarø i stedet. Toppidrettskiløperne – som med sine astmaproblemer egentlig burde hvile sommerstid, kan alternativ bruke traséen Ila kirke –Øya. Det kan bli både utfordrende og severdig å se om de klarer svingen på brua.

Rita. Vi blir gladere i deg om du prioriterer brøyting og strøing vinterstid, kommunale kjerneoppgaver, og snur i tide om gigantutbyggingen på Øya. Og vil ikke bydrift strø gamle bybru, så kan kanskje enkelte av formannskapets medlemmer ha litt sand i lomma når de går forbi til sine møter?

Elling

 

14: Flott (nei)

Flott at det blir omkamp - skulle egentlig bare mangle etter all kritikken!

Håper aktuelle arkitekter gir oss et bygg vi kan være stolte av og ikke en liggende brunost.

Torill

 

 

15: Storhall på Brattøra (nei)

Hvorfor skal storhallen legges sammen med et breddeanlegg på Nidarø? Er det ikke bedre å la Nidarø ligge i fred og heller bygge den nye hallen på Brattøra? Den nye hallen skal bare brukes til kamper, store arrangementer og konserter. Slike haller andre steder blir brukt til basketball en dag, ishockey den neste og konsert en tredje. Trondheim ønsket OL i 2018. Det ble det ikke noe av, men mye godt arbeid ble utført. En av hallene som trengtes var foreslått plassert på Brattøra der det i dag er containere. Bygges den nye Storhallen her vil det være kort vei til sentrum og enkelt å komme seg til og fra kollektivt.

Ketil Hox

16: Nidarø er et perfekt sted for publikum (ja)

- Nidarø området er omringet av bussholdeplasser, St. Olavs, Studentersamfundet, Kongensgt, alle med gangavstand på 5-10 mnutter. Og for alle hotellgjestene i midtbyen så ligger gangbrua lett tilgjengelig og fint til.

Tilbringertjeneste. - Bygg ei bru med èn kjørebane på østsiden av hallen over til Osloveien. Denne brua brukes i anleggsperioden. Når hallen er ferdig brukes brua til all trafikk som skal fra hallen. Trafikken til hallen går via Klostergt. Dermed reduseres traffikken med 50% og beboerne i området avlastes fullstendig i anleggsperioden og betydelig når hallen står ferdig. Teknologihovedstaden Trondheim må kunne utforme, konstruere og bygge ei sterk, slank og elegant bro over elva og jernbanen.

Høyden på hallen. - Ingen ønsker en ruvende hall, så hvorfor bygge oppover når en kan bygge nedover? Og her har vi igjen behov for Teknologihovedstadens kunnskap. Om hallen synes å bli f.eks 10-12 meter for høy. Så gå i dybden, grav et hull som er 10-12 meter dypere og vips så er hallen 10-12 meter lavere. Hallen er jo uten vinduer, iallefall i den nederste delen, så hva gjør det at gulvet i hallen ligger langt under bakke nivå? Trapper og heiser går jo også nedover. Å grave et hull må vel gå greit. At hullet er nære elva kan vel heller ikke være noe problem. Teknologihovedstaden Trondheim må vel ha en løsning på dette. Det finnes jo planer om et havbrukssenter plassert ute i fjorden, og der er det ihverfall mye vann.

Økonomi - Jo da, sikkert en dyr løsning. Men den økonomiske delen av prosjekt Nye Nidarøhallen må vel heller være en utfordring enn en begrensning.

Så da er det vel bare å begynne å prosjektere bru, grave og bygge. La oss få en sentrumsnær Nidarøhall, og et byggverk som blir akkurat så lavt som alle sammen ønsker.

Per Arthur Leknes

17: Best for hvem (nei)

Og Rita fortsetter å si "(---), men Nidarø er best". Og da, atter en gang, før en grundig konsekvensutredning er gjennomført for Nidarø eller andre lokasjoner! Da spør jeg Rita: best for hvem og/eller hva? er det best for barneidretten? er det best for ungdom- og voksenidretten? er det best for de som skal til og fra en storhall? er det best for St. Olavs Hospital og den nye Helsevakta? er det best for Trheim Brann og Redning og Politiet dersom en uønsket hendelse skulle oppstå i hallen eller i området rundt? er det best for NTNU sine planer om en utvidelse av Gløshaugen Campus og kommunens målsetning om redusert biltrafikk i Elgestergate? er det best for skolebarn og barnehagebarn på Nidarø? er det best for barnehagene på Nidarø? er det best for natur og dyrelivet på Nidarø? er det best for idrettslagene utenfor bykjernen? er det best for byutviklingen i Trondheim? er det best for messene? er det best for elitehåndballen? er det best for økonomien i Trondheim Kommune? er det best for Rådmannen? er det best for Rita Ottervik? Nei, egentlig tror jeg det ikke er bra for Rita heller når jeg tenker meg godt om

Morten Schell (39)

18: Something is rotten in the state of Denmark (nei)

Det berømte utsagnet fra Marcellus I Hamlet, forteller om at noe er helt galt og at de styrende vet det! De styrende i Trondheim visste på 70-tallet det var helt galt å jevne Bakklandet med jorden. Et stort, og utholdende, folkelig engasjement forhindret til slutt katastrofen. De styrende visste at de gjorde noe galt når de tillot Gjensidige å bygge det som i dag er det famøse bankbygget. Det samme visste politikerne når de sa ok til Gulltanna. De styrende vet også at de gjør noe galt hvis de river Jugendhuset i Elgesetergt. De samme politikerne vet også at sjansene for noe riv ruskende galt vil bli gjort dersom det bygges storhall på Nidarø. De styrende vet utmerket godt at det er både kortsiktig og drepende for det urbane miljø å legge superbusstraseer i Elgesetergt og Innherredsveien. De styrende, med Arbeiderpartiet i spissen, vet aldeles utmerket og ved full bevissthet at det er riv ruskende galt å torpedere miljøgateprosjektet i Innherredsveien. Særlig fordi de lovte befolkningen at det skulle bli et prøveprosjekt! Something is rotten: Når vi liksom skal tro på at Ap i kommune og fylke ikke kan bli enige. Something is rotten: Når politikerne våre øker avstanden mellom seg og folket! Something is NOT rotten: Det folkelige engasjementet vil øke fremover både i styrke og mangfoldighet. Vi gir oss ikke – vi har så vidt begynt!

Jan Olav Straume styreleder Lademoen Vel

 

19: Ad kattepinen Nidarø (nei)

Hvorfor ikke gjøre som da Olavshallen skulle bygges,sanere en bydel som trenger sårt til sanering,her tenkes det på bydelen Tempe!I forrige uke da undertegnede var på besøk hos en pasient ved Tempe sykehjem ble vi tilbudt av beboere i nærheten å bruke deres private veg for å komme frem til sykehjemmet.På tilbaketuren måtte vi kjøre både på sykkelstiene og fortau for til slutt omsider komme frem til det riktige lyskrysset.

Tempe sykehjem har svært gode utearealer, som sikkert kan benyttes også ved en større idrettshall,og her ut mot elven vil en mammuthall ikke være til sjenanse for den øvrige bebyggelse. Nidarøhallen/Trondheim spektrum kan være der den er med eventuelle utbedringer,og god tilgjengelighet for mindre arrangementer.

Dirfla

 

20: Kjære Trondheims-politikere (nei)

En dialog er ofte en løpende meningsutveksling for å skape forståelse og utjevne motsetninger. Dialog kjennetegnes bl.a. ved gjensidig tillit og respekt for hverandres ulikheter.

Vi registrerer at det politiske flertallet nå forvalter flere biter av byen svært egenrådig. F.eks. ber rådmannen i saksframlegg politikerne (!) se nærmere på alternativ plasseringer eller utforminger, med en avsluttende setning om at alternativene kommer til å koste mer.

Mange av oss forstår ikke denne formen for dialog. Dere er demokratisk valgt, men vi synes dere virker nærmest som egenrådige. Nå har dere også begynt å utøve vedtak om store endringer i byen vi eier sammen uten rettmessig dialog.

Det er helt naturlig å forvente av dere, som byens viktigste politikere, at dere står fram med en sammenhengende argumentasjon i enhver sak. Hvorfor tilbyr dere ikke det oftere?

Vi forventer alltid oversikt og innsyn i alternativer og muligheter på et tidspunkt i planleggingen hvor det fortsatt er mulig å påvirke utfallet! Hvordan kan politikerne akseptere at mulighetsstudier, konsekvensanalyser, planutforming og forvaltning stadig legges på dem? Hvor er enhetslederne og kommunaldirektørene som presenterer alternativene fullt ut, slik vi alltid har hatt tradisjoner for i norsk forvaltning? Hvorfor bruker dere ikke de framgangsmåtene som har skapt det gode samfunnet vi har oppnådd?

Vi må lære av de feil/tabber som er gjort. Den politiske ledelsen i byen må ha er mer åpen dialog. Dere har et spesielt ansvar for at alle fakta, vurderinger og synspunkter, tidlig kommer frem i det offentlige rom. Når de kritiske spørsmål først kommer i den lovpålagte "høringsrunden", er det totalt udemokratisk å avfeie de med at toget har gått, slik dere gjør i anledning storhallen på Øya.

Statens vegvesen har levert sin høringsuttalelse til saksfremlegg og trafikkanalyse for nye Spektrum. Begge deler har ifølge vegvesenet mangler og svakheter. En grundigere og mer profesjonell undersøkelse av trafikksituasjonen etterlyses. Hvis utbygger ikke kan etterkomme vegvesenets krav (se «Vilkår for egengodkjenning»), blir høringssvaret fra Statens vegvesen å betrakte som en innsigelse mot planforslaget.

Dere har bidratt til at kommunen nærmest har tatt kveletak på byens historisk viktige tilknytning til sjøen, fjorden og elva med en utbygging av sjø- og elvenære områder som ikke har tatt noe hensyn til det som en gang var et slagord for bylandskapet, jf. «Byen søker vannet». Nå er et nytt prosjekt på gang som vil fjerne viktige visuelle kvaliteter i det historiske bylandskapet. Dere vil lokalisere en storhall på Øya. Ikke rart at både Tønsberg og Oslo nå er langt foran Trondheim i markedsføringen av historiske byer i Norge!

Dere er øverste ansvarlige for samordning av ulike behov i befolkningen i Trondheim. En del av utfordringene med dette er en variant av den gamle klassiker: spenningen mellom helhet og deler. Denne kjenner vi igjen fra mange forhold; i vår sammenheng f.eks. avdelingshensyn vs kommunale hensyn, kommunale hensyn vs departementshensyn osv. Det handler mye om delenes behov for autonomi og behovet for likevel å bli sett og brukt i en større sammenheng. Det handler om å balansere på en fin egg. Det er en stor utfordring å få det til på en god måte, men vi forventer faktisk at dere gjør det slik i store saker her i byen.

Ryddige formelle rammebetingelser vil være til stor hjelp for å oppnå et god samordning, og det er viktig å etablere disse. Når det virkelig gjelder, er det viktig at involverte parter har en felles forståelse av hva rammebetingelsene for god samordning innebærer. Dette krever at det etableres arenaer for brytning av ulike virkelighetsoppfatninger med sikte på mer omforente oppfatninger av hva som skal gjelde. Slike arenaer vil det også være behov for fordi omgivelsene kontinuerlig vil endre seg. Det vil sirkulere folk inn og ut av systemene og det vil følgelig være en løpende serie med nye situasjoner - med til dels nye aktører - hvor det kan oppstå ulike tolkninger av hva som gjelder. Men mange av dere har vært i dette «gamet» i mange år, og dere kjenner historiene bak de fleste saker. Da forventer vi rett og slett at dere respekterer disse!

Mvh

Arvid Rosseland

21: Noen ganger er det ikke så lett å bare "holde en hyggelig tone her inne på Ordet fritt" (nei)

 Fordi: "RITA ER I UTAKT MED BEFOLKNINGEN". (ref Adressa i dag 13/9) - Men så har hun vel aldri akseptert et politisk nederlag. Prestisjen i Nidarøprosjektet ser hun bare gjennom vinduet i kalkulatoren. Kanskje det i skole og oppvekst på holmen utenfor Hitra ikke ble lagt så my vekt på hva som genuint er forankret i folkesjela i Trondhjæmskulturen. Fordi, stolte som vi er, ser byen og resten av verden gjennom et svært estetisk panoramavindu. I et perspektiv der APs makt- og stahets-arroganse i dette tilfelle er til å skjemmes av. Vi burde derfor kunne kortet ned på de år hun har fått til å forvalte ordførerstolen og isteden tilby en plass i skammekroken. Sammen med MDG og KRF.

Erling Plinga Johansen

 

22: Visjoner (?)

Man tror at visjoner alltid må begrenses av noe, økonomi og evner f.eks. Men da er det ikke visjoner, da er det mål. Visjoner må sprenge grenser. Skal man kunne realisere visjoner så må man forsøke på det nærmest umulige. Politikere er ikke i stand til det, de må holde seg til det mulige. De er heller ikke valgt for å være visjonære, men jordnære. Så kjære Kjetil Kroksæter, visjonære tanker finnes nok i denne byen, men skal de komme fram så må politikerne settes på sidelinjen. Da må det være ekstraordinære mennesker i tenketanken, da må arkitektene, byplanleggerne, økonomene, ingeniørene, samfunnsviterne, og kanskje filosofene, m fl her i byen finne sine enere, sine Eggen eller Husby. Du sier det Kjetil Kroksæter, RBK og Vebjørn Rodal ble ikke skapt av "vanlige folk". Det ble heller ikke Nidarosdomen eller Tyholttårnet, så trønderne kan om de får sjansen.

Et forsøk på en visjon: Den eneste riktige plassering av ny storhall er på Rotvoll Øvre, nær omkjøringsveien/Innherredsveien. Der er det god plass og lett tilgjengelighet. Med den nye Strindheimtunnelen og de nye superbussene (og med tiden bybane) vil det også være lett å komme seg dit fra hotellene i sentrum. Boliger kan man bygge hvor som helst, på enhver fjellknaus, men den nye hallen stiller helt andre krav, krav som til fulle oppfylles ved plassering på Øvre Rotvoll.

Glem den derre håndballkampen i 2019, eller var det 2020?, la Bergen få den! Vi har større visjoner enn som så. Vi skal overgå Operaen i Sydney, Eiffeltårnet, Royal Albert Hall, OL i Rio eller hva du vil, vi skal med våre visjoner sette Trondheim på arkitekturkartet, messekartet, konsertkartet, og også idrettskartet - men etter 2019/2020. Vi skal erstatte håndballkampen med et helt VM! Hvert år. Kanskje flere ganger i året. I både håndball, kampsport, innendørs rulleski og høydehopp uten tilløp. For ikke å snakke om alle messene, konferansene og konsertene vi skal arrangere!

Hvem som skal betale for galeien? Med et spennende bygg og konsept blir det tilstrekkelig mange arrangementer til at prosjektet går med overskudd, faktisk. Bare regn etter. Og skulle det knipe så kan vi trøndere selge hverandre doruller for den gode sak. Det ville bli en verdenssnakkis som skaper ytterligere interesse, og til og med enda flere cruiseskip. Kanskje.

Hva var det du spurte om Kjetil Kroksæter? Var det ikke: Finnes det ikke visjonære tanker i denne byen?

Men hva så med Øya og Nidarøhallen, spør du kanskje da? Nei, der strekker ikke engang mine visjonære evner til! Dessverre.

Å bygge nytt på Øya er blitt idioterklært, men er det det? Å rive er idioti, men å bygge nytt er visjonært! Dersom: 1. Man beholder hallene som de er, men fikser på det som må fikses på. 2. Man må sørge for rikelig med parkering, og lett adkomst. 3. Stadion flyttes. F.eks til Leangen hvor det allerede er mange idrettsaktiviteter. Det frigjøres da arealer for parkering og ny hall. Og kanskje en attraktiv liten park. 4. Ny hall bygges fra eksisterende haller og mot Stadion/på Stadion. 5. Ny hall får visjonær og spennende arkitektur. Jfr Vikingskipet, Globen osv. Hallen graves maksimalt ned i grunnen for ikke å bli altfor ruvende. 6. Elgeseter bro utvides og ny bro til Øya derfra. Også den spennende, 2 plan f.eks. 7. Alle nødvendige bussruter går innom Øya.

P Pytt

 

23: Øya må skjermes(nei)

Rådmannen i Trondheim viser til behovet for faktagrunnlag i debatten om storhall i lørdagens utgave av Adresseavisen. Noen hevder at Øya er stedet for utbygging av messehall, mens andre mener at en storhall ødelegger for nærmiljøet. Jeg vil her redegjøre for noen av argumentene og premissene i diskusjonen.

Politikerne har brukt et eksternt konsulentbyrå, Faveo, for å utrede alternativer, men det viser seg at selskapets endelige valg, Brattøra, ble uaktuelt fordi kystverket påpekte at tomta ikke var tilgjengelig. Tør jeg spørre: Hvor mye ble det private selskapet betalt for å komme fram til et tomtevalg som ikke var reelt og gjennomførbart likevel? Verken Sluppen eller Leangen ble tatt med blant tomtevalgene, men rådmannen mener altså at spørsmålet om storhall er «godt utredet»?

Leder for idrettsrådet i kommunen, Anne Lise Bratsberg, bruker sammenligning i sin begrunnelse for storhall på Øya. Den planlagte storhallen, som har gigantiske proporsjoner og vegger av betong, blir sammenlignet med et «kinderegg». Hun forklarer barnas behov for lek og spill, men argumentasjonen faller på siden ettersom saken hele tiden har dreid seg om lokalisering. Bratsberg appellerer videre til trøndernes følelser ved å vise til tradisjonen, men ser altså bort fra proporsjonene og miljøaspektet i det planlagte Spektrum. Argumentet om tilgjengelig kollektivnett, kan jeg ikke se er relevant ettersom bussnettet er godt utviklet i hele byen.

At politikerne gikk inn for å bygge storhall må ses på bakgrunn av 1. svært mangelfull utredning og 2. lansering av behov for å pusse opp Nidarøhallen. Det er kjent taktikk å hevde at noe er dårlig for å bygge noe annet. For neste steg var å ikke pusse opp likevel, men å rive alt sammen og bygge en gigantisk koloss. Når folket reiser seg i protest og politikerne får summet seg, nettopp i dette tvilens øyeblikk, slår Ap-makta inn og vedtar storhall ved et klubbeslag. En uopplyst prosess kombinert med sterke interessegrupper som ønsker messehall, fører til raske vedtak.

Øya ligger nært byens sentrum og gir utvilsomt fordeler for framtidens næringslivsmesser, og kapitalen har vært en dominerende faktor i valgt av messehall på Øya. I den forbindelse er det verd å merke seg at rådmannen sitter som styrerepresentant i Nor-Fishing. Kapital er like fullt et isolert fenomen, og kjenner verken jordgrunnlaget, fuglesangen eller fellesskapets verdier. Beboerne og turgåerne ser at øyas naturlige, kulturelle og skjøre miljø ødelegges av gigantiske spektrumbygg.

Øya er Trondheims hjerte, med vannårer for levende fugler og fisk, stier for alle spaserende og et miljø som leger sjel og sinn. Husene er fra en tid da byggherrene og håndverkerne hadde sans for det skjønne og bygget i samspill med miljøet, ikke i motspill. Idretten har alltid spilt på lag med elementene, i nærhet til naturen. Det er dette som er det bærekraftige livsgrunnlaget for barn og unge. Dessuten er ikke veien på Øya dimensjonert for stor trafikk.

Et gigantisk messebygg er i utakt med omgivelsene og vitner om stormannfakter. Trondheim kommune tillot svære parkeringshus i stål i innerste bykjerne ved Bakke bru, samtidig som de forbyr små vinduer i fredede trehus. Det er helt uforståelig. Nå har kommunen Norges største universitet, og Vest-Europas største orgel i Nidarosdomen som dekker deler av rosevinduet, og nå får vi verdens største storhall som sluker rosebedet på Øya. En dovregubbens hall.

Heidi Stakset

 

24: Nidarø som friluftsområde (nei)

Som Trondheimsinnvåner og Øyabeboer har jeg tvilt meg frem til hva jeg mener om de foreslåtte planene om ny storhall. Størrelsen på hallen har jeg ingen formening om, men trafikken til og fra Nidarø bekymrer meg mer i en gate som ikke kan utvides i bredden p.g.a at det faktisk bor folk i husene i Klostergata. Det som har kommet frem i det siste at det skal bygges leiligheter på Nidarø hvis hallen blir lokalisert et annet sted gir faktisk større bekymring enn at hallen utvides. Jeg tror da det blir tettere og oftere trafikk av beboerne i disse leilighetene, og ikke minst under en evt. byggeperiode. Håper dere som går i bresjen mot utvidelse av hallen kan få frem disse aspektene også, og at hvis man lokaliserer hallen et annet sted vil bevare Nidarø som et friluftsområde og et sted for friidretten. Tror enda, og håper virkelig at det blir tatt en god avgjørelse til beste for byens befolkning.

Med vennlig hilsen

Ingegerd

 

25: Hva nå? (nei)

Det går et gufs over byen og Nidarøs grønnende trær. For nettopp i denne timen vet vi hva stahet er. Der stiger et sinne i staden, seirende i sitt språk, ikke hvisket med lukkede leber under politikernes åk. Fritt omskrevet fra Nordahl Griegs "Flagget".

Johan A. Nystrøm

 

 

 

26: Nidarøområdet kunne vært vår Frognerpark (nei)

Denne mulighet kan forsvinne nå. I Ukeadressa sist lørdag 27.8 kunne vi på forsiden lese: «Bygaven. I 1930 ble Nidarø gitt som gave til kommunen. Forutsetningen var at den skulle brukes som park.» Artikkelens overskrift er: «Evig eies kun det tapte» og vi får en fascinerende presentasjon av områdets rike naturverdier og de store bruksverdier som finnes der. Vi leste noen dager tidligere at de fleste av bystyrets medlemmer ønsker å utvide området med haller både i høyde og bredde. Ordføreren har gjort det klart at snart vil den årlige fiskerimessen kunne holdes i nye flotte lokaler i stedet for de trange gamle. Kommunen vil her løse behovet for plass til konferanser, utstillinger sammen med idrettens stadig sterkere ønsker om haller å utfolde seg i. Alle disse aktiviteter trenger adkomstveier, det vil si Klostergata, og stadig økende behov for parkeringsplasser. Veier og bruer må utvides for å sikre adkomst for utrykningskjøretøy. Ingen tror vel at dette vil stoppe med de foreliggende planer for kommende håndballmesterskap.

LES OGSÅ: Verdivalg på Øya av Geirmund Lykke

 

Når vi nå mandag kunne lese om mulighetene til å utnytte hele området som boligfelt – da trolig for dem som har råd å kjøpe seg inn, så undres en. Hva er det som skjer. Har alle glemt forhistorien og hva vil man egentlig med dette området midt i hjertet av byen? Kunstnere og kulturarbeidere rykker ut og ønsker at området ikke utbygges slik det nå planlegges. Mange støtter dem, men mange er også uenig. Området angår folk flest. Det må velges mellom alternativer og da må kommunen lytte og ikke bare gi etter for en av instansene uten å gjennomføre en langt bredere behandling i det offentlige rom enn det er blitt lagt opp til.

På de gamle bilder ser vi Nidarø – Øya som en lang tunge som Nidelva slynger seg rundt på sin vei videre rundt byen og ut i Trondheimsfjorden. Mange bygninger var det ikke utenom gårdene, men da brua kom i 1863 ble Øya en del av byen. Thomas Angells stiftelse ble omkr. 1900 eier av ytre del av Øya og drev sagbruk som ble nedlagt før den store Trøndelagutstillingen ble avholdt på Øya. Da utstillingen ble fjernet fikk byen hele eiendommen som gave til parkformål. Øya hadde da allerede et preg av friluftsområde. Skøytebanen fra 1901 introduserte idretten med sine spennende rundetider (Hjallis).

Tankene mine går til den parallelle utvikling i Oslo med Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 og skøytebane og senere svømmeanlegg i utkanten. En ting er Vigelands skulpturer, men hele området er en fantastisk park som ligger vakkert i byrommet. Noe lignende kunne ha skjedd med Nidarø, men i 1963, 1971 og i 1988 kom de svære hallene ytterst på det følsomme området i elvesvingen. Også Nidarø kunne ha fått en annen utvikling hadde en sett de mange muligheter dette området har og som dagens diskusjoner og innspill vitner om.

Rundt Midtbyen har vi Marinen og Ilaparken og noen mindre små grønne lunger. Hadde vi hatt Øya som park ville sentrum av Trondheim vært omgitt av grønne områder med stor variasjonsbredde når det gjelder muligheter for opplevelser.

Fra Øya ser en Byåsen, Ila med Ila kirke og en av de gamle bastionene på dette smale partiet mellom byen og bymarka. Den bratte skrenten på elvas nordside over brua med bakken opp til kirken gir ikke rom for plass til utvidelser for biler. Dette karakteristiske partiet av byen, der elva snur østover igjen har tålt mange inngrep med jernbane og veier naturlig nok, men nå må en ikke skade denne delen mer med nye veier og asfalt. Videre østover er den historiske og godt proporsjonerte, varierte bebyggelsen langs Elvegata en fryd for øyet og lenger bak ruver Nidarosdomens tårn med Kristiansten lengst bak.

Det går ikke mange år før nye behov for utvidelser melder seg. En kan se andre steder hvor tilsvarende anlegg er bygget, at det stadig kreves mer plass til det meste og parkeringsspørsmålet og trafikken bare øker. Slik kan en ikke bare fortsette for det blir bare stadig verre. Det er på høy tid at en besinner seg og jeg mener tiden er nå!

Gjør en grundig konsekvensutredning, la folkemeningen bli hørt og få frem alternativene med gode analyser for en fremtidig bærekraftig utvikling både på Øya og andre steder slik at de aktuelle miljøer kan se lenger enn bare til neste konferanse eller mesterskap. Ikke ødelegg fortiden og fremtidens muligheter med et kortsiktig og lite gjennomtenkt hastevedtak. Trondheim fortjener bedre.

Øivind Lunde

tidl. riksantikvar

tidl. sjef for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

 

27: Gå for Øya, Rita (ja)

Ser det skrives mye om byggingen av ny håndballhall på Øya, og at ordføreren opptrer som en koreansk statsleder, og trosser folkets mening! Men nå har vel denne saken vært oppe i bystyret, og fått stort flertall! Og hvem er folket?

Jeg er en del av folket, og jeg støtter absolutt en utbygging på Øya! Bedre plassering enn Øya er vel så å si umulig å få, der den ligger så godt som midt i sentrum! Mange snakker om umulig adkomst, der den ligger langt, helt innerst i en blindvei! Ta frem kartet da, og se.....den ligger 10 minutter rolig gange fra Samfundet, 3 minutter fra Ila, og 10 minutter fra Prinsenkrysset, hele byens trafikk-knutepunkt!

Så hele byens befolkning får maks 10 minutter å gå hvis de tar buss! ... 10 minutter ...! Og for oss som har barn, og som bruker hallen jevnlig, og som tar buss frem og tilbake, så finnes ikke bedre plassering! Alle busser fører ned mot Øya!

 

Hvor vanskelig hadde det ikke vært hvis hallen skulle ligge på Sluppen eller Dora? Og det er vel bredden som skal bruke hallen mest! Så med tanke på at noen savner miljøpolitikk i dette vedtaket, så må vel det beste for alle være at hallen er lett å nå for alle brukere, og som sagt all kollektivtransport i byen passere maks 10 min fra hallen!

Og meningen er jo at ved store arrangement så skal Klostergata stenges for unødvendig trafikk. Veien blir jo stengt på Sverresborg og Granåsen også ved store konserter, så dette blir nok ingen problem! Noen skriver også at ved store arrangement må opptil 200 busser trafikkere Klostergata. Ja, hvis alle som skal til Spektrum starter turen ved St. Olav, og ingen av dem klare å gå i 5 minutter, ja da må vi det!

Så nå gleder jeg meg til utbyggingen blir ferdig, og vi kan ta det nye anlegget i bruk. Og så kan vi stolt vise frem et fantastisk anlegg, så godt som midt i sentrum av byen!!

Tommy Røen

28: Spektrum koster idretten dyrt (nei)

Øya Velforening indikerer fundamentale svakheter ved finansieringen av Trondheim Spektrum. Etter utbygging må idretten betale ca. fire ganger mer for å trene i Spektrum enn i andre haller. Kommersielle arrangement på Nidarø subsidieres av barne- og breddeidretten.

Et vesentlig argument for å bygge ut er å øke antall spilleflater for barne- og breddeidretten. Idretten skal dekke 68 % av regningen, men de får under 8 % økning i bruk. Grunnen er flere messer og konserter, som tvinger idretten ut av hallen. Samtidig går årlig leie opp fra ca. 14,5 til 27,5 millioner.

Kommunen leier halltid til idretten og i 2014 gikk 90 % av disse utgiftene til Spektrum. De forlanger 1144 per time; nest dyreste leie er 500 i Charlottenlundhallen og billigst med 350 i Granhallen. Kommunen kunne frigjort mellom 8 og 10 millioner i året dersom Spektrum leverte halleie på nivå med andre haller. Hvorfor er det så dyrt i Spektrum?

Årsaken finnes i forrige utvidelse av anlegget i 1989, da Bystyret besluttet "i tiden fremover må regne med store årlige overføringer … med prioritering av idrettsarrangement på bekostning av mer lønnsomme messearrangement". Vedtaket har medført over 200 millioner i subsidier til Spektrum frem til i år. Om 30 år har dette økt til over 900 millioner!

Nær 1 milliard til Spektrum AS fordi Formannskapet kopierte finansieringsløsningen i 2015. Kommunen kan ikke lånefinansiere utbygging, men øker årlig leie med «ca. 13 millioner». Ny, årlig leie på over 27 millioner betyr subsidier på mellom 20,5 og 22,5 millioner. Hva sier lovverket?

For det første. Rådmannens forslag om å finansiere utbygging av Spektrum med økt leie omfattes av anskaffelsesloven. Rådmannen sier i Adressa den 16.8. at «ingen andre har banket på døra mi». Juristene i kommunen kan informere rådmannen om at han skal banke på dørene. Dersom rådmannens anbefalinger er innenfor lovverket, må man uansett fjerne kompenserende økning i leien fra 1989.

For det andre. Spektrum AS driver konkurranseutsatt virksomhet. Praksisen med kunstig høy leiepris kan derfor være ulovlig jf. lov om offentlig støtte og EØS-avtalens art. 61. Ordfører og rådmann bør kjenne bestemmelsene om at en ikke skal kryss-subsidiere en kommersiell aktør etter beslutningen fra EFTAs overvåkningsorgan mot Trondheim kommune og Analysesenteret i 2013 .

Kommunens aksept om å betale høy leie fordi Spektrum går glipp av mer lønnsom kommersiell utleie, anerkjenner forretningsgrunnlag til ny messe/konserthall i privat regi. Skilsmisse mellom Spektrum og idretten sparer kommunen for over 20 millioner i året, som kan sørge for lokale haller til barne- og breddeidretten i nærmiljøene. Uten å måtte selge Folkeparken på Nidarø. Helsebringende og verdikonservativ forvaltning av skattepenger.

Flotte messer (eks. Nor-Fishing) og store konserter skal ikke subsidieres på bekostning av kommunens idrettsbudsjett. Eller er det behov for almisser fra barn og unge? Vi ber rådmann og styremedlem i Nor-Fishing, Morten Wolden, komme med en oppklaring.

LES OGSÅ: Vegvesenet og NTNU kritiske

Håkon Haaheim

29: Øya og breddeidretten (nei)

Øya er fortreffelig for breddeidrett – naturnært og i hjertet av Trondheim. Mange trondhjemmere brysker Øya daglig for fritidsaktiviteter og trening, sommer som vinter. Siste uke var det igjen Nor-Fishing, og også denne gang ble gressdekket på stadion benyttet til parkering. Men om man trener der tar man det sporty, siden løpebanen jo er fri.

I sin Nor-Fishing-åpningstale lovet Rita Ottervik deltagerne at de neste gang ville finne Trondheim Spektrum som en større, moderne hall. Den som trener på Øya vet at Nor-Fishing med sine rundt 15000 besøkende allerede nå bringer trafikken til stillstand og kaos. I år kunne vi se hvordan alternerende busser og taxier ble vinket frem av vakter foran Spektrum, mens lange køer av busser og taxier dannet seg langs gaten, og Nor-Fishing-besøkende til fots og i bil smøg seg imellom på vei bort fra hallen – nervepirrende og farlige situasjoner for alle.

 

Spektrum ligger 5–10 minutter unna nærmeste bussholdeplass, men ingen er likevel overrasket over at det hele året gjennom danner seg lange køer mellom innkjøringen ved Elgeseter gate og Spektrum. Den nye hallen, med plass til 10 000 tilskuere, skal flest mulig dager bli brukt til store arrangementer. Mens Ottervik gleder seg til dette, er det for de mange som bruker stadion eller bor på Øya kun en kilde til engstelse, særlig siden hennes planer bare forverrer en allerede prekær trafikksituasjon.

Ottervik og hennes medsvorne snakker gladelig om fremtidige nye miljøvennlige trafikkreguleringer i forbindelse med en mer lukrativ hall. De samme partiene har gjennom årene «oversett» den håpløse trafikksituasjonen på Øya og latt den være usynlig i de politiske planer. Fins det egentlig noen grunn til å gjenvelge politikere som ikke har holdning nok til erkjenne gamle feil og prøve å løse eksisterende problemer, men i stedet baller på de gamle problemene med planer som bare innebærer mer av det samme? Som ikke kan respektere Nidarø som et område viet breddeidrett og rekreasjon, men må nedsølte det i all mulig annen form for «kommers», slik at hovedformålet til slutt helt neglisjeres? Ikke bare for dem som bor på Øya, men også for dem som bruker Øya til sport og fritidsaktivitet, må svaret være Nei!

To mosjonister

30: Storhallen bygges på Sluppen – hva med Nidarø? (nei)

Daglige innspill viser stadig tydeligere at det er feil å utvide Trondheim Spektrum på Nidarø med byens nye storhall for idrett og kultur. Tydeligheten blir ytterligere forsterket gjennom høringssvarene.

For å få en løsning som er riktig for hele byen, må vi ha det riktige stedet til storhallen byen trenger. Drivkraften er Formannskapets løfte til Håndballforbundet som en av vertsbyene for EM i håndball i 2020. Det er om 4 år. Byggetid på en storhall av denne typen er anslagsvis 2 år. Det gir 2 år til planlegging. Mye av det som er allerede planlagt for hallen på Nidarø, kan sannsynligvis brukes direkte når den bygges et annet sted.

Flere har pekt på alternative steder. Venstre ved Trond Åm lanserte tidligere i sommer Sluppen, og viste arkitektskisser som godtgjør at det er plass til hallen der. Adm.dir. i R Kjeldsberg, Ole Petter Bjørseth fulgte opp mandag 15. august med å tilby det samme området. Hallen kan stå ferdig høsten 2020. Infrastrukturen ligger der allerede, det er plass nok, den ødelegger ikke et mangfoldig grøntområde i sentrum, ligger ikke i et boligstrøk. Og Ikke minst viktig: den ligger trafikalt svært gunstig utenfor bykjernen ved hovedveier og bussruter, og blir enda mer gunstig når den nye brua og tunnelen til Byåsen er bygd.

Er det vilje til det, kan Trondheim kommune gjøre nødvendige vedtak i høst. En løsning alle i Trondheim burde være glade for: håndball-EM får plass i tide, byen får en ny storhall – som må bygges uansett – til idrett, store konserter, messer og andre publikumskrevende arrangement, i et adkomstgunstig område. Og enklere å bygge når byggeplassen ikke er innerst i en trang gate uten gjennomkjøring.

LES OGSÅ: Spektrum viser hvor galt det går når man kutter hjørner.

Hva med bygningene til Trondheim Spektrum på Nidarø? Den eldste delen A/B/C rives, fordi de er blitt saneringsmodne. Her var den nye storhallen planlagt, med økt flate og økt høyde. Når den ikke blir bygd her, får vi i stedet en gunstig løsning for alle: området blir frigjort fordi storhallen blir bygd på Sluppen. De øvrige hallene står som de er for mindre arrangement, og som lokal idrettshall for de sentrale delene av byen. Størrelsen på dem er uproblematisk. Rivningsområdet tilbakeføres til grøntområde – og blir til en park i elvesvingen til glede for hele byen. Og da er vi endelig der den tidligere eieren Thomas Angells Stiftelse satte som betingelse for å overdra området til kommunen: En allment tilgjengelig park.

Eirik Lien

31: Blir så trist! (nei)

Trist av å tenke på at Øya skal ødelegges av monsterbygget. Stopp galskapen. Utrykningsbiler over brua til Ila kirke?Og spørsmål til Rita: Hvordan kom du deg til Spektrum? Gikk du? Syklet du? Å nei, du ble nok kjørt.

Oppgitt

32: Flere hallflater på Øya – reiser fortsatt mange spørsmål (nei)

Debatten raser i media om lokalisering rundt en event. storhall, el. riktigere sagt større ansamling av hallflater. Håndball- og Bandyforbundet har sagt sin mening og nå bør andre brukere kjenne sin besøkelsestid!

Jeg kjenner kun til behovet innenfor breddehåndballen gjennom tidligere oppmann-, trener- og styreverv, og stiller meg noe undrende til fleres fremsnakking av større «storhall» på Øya.

LES OGSÅ: Ap-arroganse

Transport er et sentralt argument, og man mener at kollektivtransporten skal dekke spillere, trenere, dommer og foreldres/besteforeldres behov for rask adkomst. Man skal tvinge ned trafikken ved å begrense antall parkeringsplasser. En grønn og fin visjon, men ærlig talt! Når man kommer til realitetene så skal barn sendes/fraktes i en travel ettermiddag etter skole til trening og kamp. Dommere skal kanskje dømme også et annet sted i byen. Man ønsker også tilskuere til å heie frem ungene, og ikke minst kjøpe kaffe og vafler for å støtte laget. Tror vi virkelig på visjonen om en kollektiv transport for å dekke dette reelle transportbehovet? Dagens situasjon rundt klyngen av haller på Øya har vært utfordrende nok, fire nye hallflater skjerper problemet og denne utfordringen. Skal man virkelig tenke «grønt» og minske trafikken så må vi tenke desentralisering og bygge haller i de større bydelene. Dette gir også andre fordeler knyttet opp mot fleksibilitet/generell flerbruk, skole og fritid, og minstemann kan kanskje sykle alene til trening.

Hva med de problemene idretten stadig opplever vedr. utestenging pga messer og eksamener? Hvor mange oppmenn og trenere har vel ikke slitt med å finne treningsalternativ i gymsaler/andre haller i slike perioder. Sårbarheten for idretten blir enda større ved å lokalisere flere haller i et kompleks som baserer seg på, og er helt avhengig av, kommersiell og ikke-sportslig aktivitet. Kan man frykte at flere messer og utstillinger vil fylle hallflatene?

Skal man ha en enda større klynge av hallflater, som skal ha kombibruk som messehall, må dette bygges utenfor indre bysirkel. Sluppen er et utmerket eksempel på annonsert alternativ, basert på sin trafikk-kapasitet og ankomstmulighet. Vil ikke dette, i kombinasjon med fortsatt fokus på utbygging i bydeler, være den beste løsningen for idretten og nye generasjoner av ungdom, som sikkert ikke får en mindre travel hverdag? Ja, det kommersielle er viktig for å få realisert bygging av flere hallflater, men det kan ikke overstyre den nødvendige og langsiktige strategien for å møte idrettens behov på en bærekraftig og praktisk måte. Kanskje bør man starte å se på et skille mellom messehall og idrettshall?

Sportslig hilsen, Trond Bersvendsen

33: Få opp øya for Øya (nei)

En gang itiden ville politikerne i Trondheim anlegge motorvei over Bakklandet. I dag virker tanken absurd, og de fleste er vel enige om at en av byens perler ble reddetfra dumskap ifremskrittets navn.

Det har ikke forhindretinfrastrukturelle tabber fra politisk og byråkratisk hold itiden etter: Underdimensjonerte avlastingsveier og overdimensjonerte hoteller er triste eksempler i vår vakre by, sammen med kalde kontorbygg som struper utsikt motfjorden eller av uforståelige grunner reises alt for nærtinntiltilliggende arkitektoniske merkesteiner. Nå er en ny, langt mer gedigen blemme iferd med å bli skjøvet gjennom av en engere samling folkevalgte – som bruker «point of no return»-argumentasjon for å få viljen sin; de vil bygge en mastodont av en hall nede på Nidarø.

Prosjektets absurde proporsjoner alene burde vekket selv den sløveste av oss som bor i Norges vakreste stad, men skremmende nok sover vi mens Ap, anført avRita Ottervik og Tore Sandvik, går baklengs inn i fremtiden sammen med Sp og SV. Hvorfor i alle dager skal man bygge en gigahall nede ved den vakre elveslyngen, der all offentlig trafikk må snegle seg gjennom etfredfylt boligområde, når man har flust av plasser rundt byen der slike idretts- og messemonster kan settes opp? Greit nok at man vil ha liv og røre i Trondheim sentrum, men nede på Øya er det jo ingen som helst mulighet til å sikre en god og effektiv offentlig transportordning til alle de titusenvis flere man vil ha dit i den nye Lego-klossen. Årsaken til atfor eksempel Oslo Spektrum fungerer er jo at man enkelt og effektivt kommer seg så å sitil døra via buss, båt, tog,trikk, T-bane og taxi.

Dessuten ligger hovedstadens storhall midt i bykjernen, i et næringsområde. Hos oss er det snakk om å for evig destruere en gylden mulighet til å forsterke Trondheims unikhet som en utrolig visuelt vakker, sjarmerende og grønn liten by i verden. Hvorfor er ikke visjonene våre større, hvorfor tør vi ikke tenke med både hjertet og fornuften og se for oss byen om 25 år: Vil det være enorme forretningsbygg eller grønne områder vi vil hige etter i bykjernen da?

Hva med å flytte dette prosjektet ut dit hvor det er god plass og vi alle lett kommer til, og heller gjøre Nidarø til et rekreasjonsområde for både store og små – en fantastisk, innholdsrik park ved Nidelven der vi om en generasjon eller to kan vandre rundt og sitil de små: «En gang itiden ville politikerne i Trondheim bygge igjen hele denne pynten med en vanvittig stor hall. I dag virker tanken absurd, og alle er vi enige om at en av byens perler ble reddetfra dumskap ifremskrittets navn». Point of no return? Jo takk, den har vi hørtfør. Politikerskremsel. Ikke et spadetak er tatt,folkens. Det er ingen skam å snu.

Klaus Joacim Sonstad

34: Bravo Klaus! (nei)

Bravo Klaus! (Ordet fritt lørdag 27.08). Dette var etter min mening et meget godt og betimelig innlegg. Etterpåklokskap er ikke klokskap, men hvis vi nå kan være etterpåklok med framtidens blikk, kan det være klokskap. Der tror jeg Sonstad er inne på noe vesentlig. Jeg tror (ikke bare tenker, men tror) av vi om f.eks. 25 år vil synes det var en kardinalfeil hvis dette gjennomføres. Jeg forundres over at MDG går så sterkt inn for det og er ser ikke at de seks punktene Opoku presenterer i samme avis i sterk nok grad taler ene og alene for Øya. Det finnes bedre alternativ sett fra et miljømessig ståsted.

Jeg er forbauset over at politikerne hardnakket holder på en sak som de etter alle fornuftige og engasjerte innspill må skjønne er svært dårlig. Hvis denne saken trumfes gjennom, er jeg sikker på at politikerforakten øker, iallfall min

Rolf Reitan

35: Nidarø (nei)

Nidarø ble gitt som gave til kommunen, forutsatt at den skulle brukes som park. Kommunen takket sikkert pent for den veldig fine gaven. Men, hva ser vi? Dette er nok et eksempel på at visdomsordet som tidligere samferdselsminister Kjell Opseth kom med i 2007. «Det er ein føremon med politikk i Noreg. Minnet er så stutt!» Det er fortsatt er riktig.

(Dette gjelder ikke minst ved stortingsvalgene når vi ser på forskjellene mellom fagre løfter og hverdagens virkelighet)

Kai Nielsen

36: Spektrum til Leangen (nei)

Debatten raser og ordføreren har vist seg på balkongen for kort å proklamere at her snur vi ikke. Samme ordfører gremmer seg hver gang hun ser hvordan Gjensidigebygget brer seg ut i Nidelva og Aps gruppeleder angrer stort på politikernes knefall for Stordalens mastodont ved Pirbadet. Ettersom Ap sitter med all makt i byen, hvorfor ikke ta en telefon til partiets tidligere gruppeleder som i egenskap av leder for Oust utbyggingsselskap nå rår over svært egnede arealer ved Ikea? Jeg mener å ha lest at det ved boligbygging på trekanttomta mellom Ladeforbindelsen og Omkjøringsveien kreves så omfattende støyskjermingstiltak at arealet egentlig ikke er egnet til boligformål. Området har svært god kollektiv tilgjengelighet fra alle himmelretninger, selv nærmeste togstasjon ligger i rimelig gangavstand. Ta den telefonen ordfører, jeg regner med dere begge har hverandres nummer lagret.

Engasjert

37: Nidarøutbyggingen – AP-sentralisme og maktarroganse på sitt verste (nei)

Behandlingen av saken om ny Nidarøhall har avslørt hvor lite demokratisk og lemfeldig viktige saker avgjøres i Trondheim bystyre.

Uten konsekvensutredning, uten høringsuttalelser, avbrutt lokaliseringsarbeide og uten hensyn til en unison motstand fra opinionen og berørte beboere, har bystyret i 2014 gjort vedtak og gitt løfte til Håndballforbundet om å bygge en monsterhall på Nidarø. Dette er som tvangsgifte; Lover bort dattera uten at hun blir hørt og mot hennes vilje.

Etter at 7 partier gikk inn en storkoalisjon med Ap som lokomotiv der demokratisk sentralisme er demokratiforståelsen, er det skremmende å se hvor lydige de øvrige synes å være. Messearrangører og løfter til håndballforbundet synes viktigere enn at Nidarøområdet bevares som en sentrumsnær miljøperle. 2,5 km lenger oppe ved Nidelva ligger Tempe og Valøya. Områder som i stor grad eies av kommunen og som vil være velegnet til en framtidsrettet storhall. Brudd på bygningsloven og sentrale krav til universell utforming er nok til å påklage et eventuelt vedtak til Fylkesmannen. Demokrati er mere enn et sentralstyrt bystyre. Løpet er ikke kjørt. Punktum er ikke satt, Rita!

Arne Waldemar Olsen

38: Nidarø – et spesielt element i bybildet (nei)

Nidarøområdet har i vår tid vært gjennom flere opprivende debatter om bruk og utseende. Fra de tidligere tider, med bl.a. sagbruk og utstillingsområde for den store Trøndelagsutstillingen i 1930, lå det faktisk brakk frem til planene om byens første innendørshall ble fremmet rundt 1960. Grunneier var Thomas Angells Stiftelse som generøst tilbød Trondheim kommune området som gave på betingelse av at området ble utlagt til park og friområde. Halvøya Nidarø er fra naturens side et sjeldent flott område. I sin opprinnelige form ville det i dag vært en perle i det totale bybildet. Hvilken by ville gitt slipp på en slik mulighet? Men slik ble det dessverre ikke. Kommunen valgte å ekspropriere.

Hall 1 ble bygget, kanskje uten den store motstand, men ved utvidelsen i 1987 blusset striden opp. I det politiske bildet var vel kampen imot utbygging den sak som vakte størst engasjement over lengre tid – langt mer omfattende enn i dag. Hovedargumentet den gang var plass for Fiskerimessa, uvisst av hvilken grunn at den måtte være på Nidarø. Satiren om at den måtte ha tilknytning til vann var ikke uvanlig. Den lange kampen og engasjementet ble avsluttet med bystyrebehandlingen som ga e n stemmes overvekt i forhold til forslaget om å legge det til Leangen.

Den gang som nå var det naturverdiene, verdien av det gamle kulturområdet og friarealet som dominerte. Det negative var trafikken gjennom et særdeles vanskelig område.

Det er interessant og merkelig å sammenligne forholdet den gang med det som nå er fremlagt som forslag. I dag en bygningskropp som i omfang, og ikke minst i høyde, er noe helt annet enn i 1987. En trafikk som i løpet av de nesten 30 år som er gått er en helt annen – både med grunn i den generelle trafikkøkning og pga. en hall som skal romme et helt annet antall tilskuere enn den gang. Klostergata som den smale trakt den er, er uendret. Vi har i tillegg i dag fått et nytt og større sykehus i den umiddelbare nærhet. Den situasjon vi i dag skal ta stilling til ville ikke engang vært nevnt som aktuelt i 1987. Hva har skjedd – med planleggere og politikere? Hvilke verdier og vurderinger er det som i dag har gjennomslagskraft i vår utvikling av Trondheim?

I saksbehandlingen fremkommer at en har sneket seg under de 15.000 m² bruksareal som er grensen for pålegg om konsekvensutredning. Men hva med den samme forskrifts krav dersom planområdet er på mer enn 15 dekar? I saksfremlegget fremgår at dette er 80,7 dekar.

Det ble nevnt at Leangen var et aktuelt alternativ i 1987. I løpet av den nåværende prosess er flere alternativ foreslått. Uten å gå inn på de enkelte – de finnes, og de vil i alle relasjoner være en bedre løsning enn det som nå foreslås på Nidarø.

En konsekvensutredning inngår ofte i vurderingen av flere løsninger. Politikk er å velge mellom alternativer. Ikke vi, men kanskje kan vi håpe på at fremtidige generasjoner kan glede seg over natur-, kultur- og friområdet på halvøya Nidarø.

Steinar Nygaard

39: Bygg storhallen på Munkholmen da vel, Rita! (nei)

Ja e itj det en god idé Rita, så veit itj æ. Tilgjengeligheten bli kanskje omtrent som før, men tænk på all anner fordelan:

Ingen bomvei, – ingen parkeringsplasser, – ingen «flaskehalser», og trafikk i kork, – tilkomst fra alle sider, – ingen private eiendommer berøres, – støy og annen forurensning langt til fjords, kan det bli bedre? Jo da, tenk på Fiskerimessa, da! Dæm kan bare gå ut å plukk opp den fisken dæm ønske å vis fræm! Ja, å tænk på at makan te all – brukshall, vil itj finnes på jorda! Svømmebasseng hele veien rundt, – stup, vannpolo, synkronsvømming og leir-måse -skyting, kor du vil. Genialt, om æ så ska si det sjøl!

Denne saken dreier seg ikke om å lide et nederlag pga politisk press, Rita! Saken er så mye, mye viktigere, enn deg og dine politiske kolleger! Dersom du har fulgt med i media, så har du sett, at du har verken Trondheims befolkning, – som du er satt til å tjene, – eller fagfolk fra nærliggende fagmiljøer med deg, til Øya.(Eks Statens vegvesen, NTNU). Slik svært mange av dine medborgere, i vår kjære Trondheim by, daglig gir uttrykk for, så dreier denne plasseringssaken av nye Trondheim Spektrum, ganske enkelt om sunn fornuft og logikk!

Det er å forvente at en ordfører, uansett politisk farge, – og uansett press, – både innenfra og utenfra, – har evner til å tenke både fornuftig og logisk! Mer skal faktisk ikke til, denne gangen! I så fall, – sees vi verken på Øya eller Munkholmen, Rita!

Erling Næss (Ledig tomt Tyholt)

40: Skuffet (nei)

Nå må politikerne i byen besinne seg. Har de ikke lært noen ting av tidligere feil. De har trolig et flertall av byens befolkning mot seg i denne monsterutbyggingen av Nidarøhallen.

Er det noen som har initiativ til å starte en underskriftskampanje, eller et protesttog. Jeg deltar gjerne selv om helsa er så som så, for dette er rasering av byen vår.

Skuffet og fortvilet innbygger

41: Det blåser en vind over byen og Nidarøs grønnende trær....(nei)

....og nettopp i denne timen vet vi hva stahet er. Det stiger et sinne over byen, seirende i sitt språk. Ikke hvisket med lukkede leber under politikernes åk. Fritt omskrevet fra Nordahl Griegs «flagget». Hei Rita & co. Men gi ikke opp! Vis at dere har ryggrad. Ikke hør på alle de som tror de vet, og har forstand på alt. For snart et halvt århundre siden, ville dere politikere altså rive Bakklandet.

En 4 felts motorvei skulle fram for å avlaste den økende gjennomgangstrafikken i midtbyen. Parolen ble: «Riv skiten!» Dette ble det selvfølgelig bråk og store protester av. De som bodde der forsto ikke sitt eget beste, og mange andre var også med i hylekoret. Etter flere runder ble vedtaket omsider stoppet.

Det var sikkert et surt tap. Slike politiske nederlag svir og blir aldri glemt- det skulle bare mangle! Ved utbyggingen på Brattøra, byint nånn bætterdø å lægg sæ oppi det å! Noen mente at utsagnet «byen søker vannet» , eller var det omvendt? – ikke ble ivaretatt. Men der kom dere (politikere altså) byens vanskelige borgere i forkjøpet. Før de viste ordet av det – (tida går jo så fort), kom det ene store nærings og kontorbygg opp, med hotell Clarion som diamanten i den «muren» som tok form. «Hva med sjøutsikten?», spør surpompene. Kjære vene, er du gangbar eller har bil/sykkel- dra opp til festningen, og du har hele fjorden for deg selv. Når det ikke ble noen 4 felts motorvei over Bakklandet, fikk dere i hvert fall tatt igjen noe der av det sure tapet, med å bygge en flott mur.

Så til Trondheim Spektrum. Her kan dere (i et hundreårsperspektiv) ta igjen de fleste tidligere nederlag – det være seg byplanlegging og trafikkregulering. Ikke hør på surpompene, de er jo ikke så mange – 150 000 kanskje?, som kommer med alskens dårlige argumenter om vanskelig tilgjengelighet, trafikkaos og for lite tomteareal. Stadion kan også bygges ut, med parkeringshus og messehaller vi har nok plass.

Vi har også mange nok arenaer å løpe på, bla. Rosenborgbanen, Dahlgård og ikke minst Ranheim. Dette lar seg sikkert ordne. Vel er tilgjengeligheten litt skral, men alt er mulig – hvis en vil. F.eks.: Legg på en 3/4 et. til – lag en avkjøringslampe fra Ilevollen over elva, og kjør rett inn i parkeringshuset på toppen. Gangbrua fra Ila kirke bør bestå, da noen sikkert kommer til fots eller på sykkel. Politikere er jo kjent for å være ganske kreativ, så dette klarer dere. Mange mener vi kan tyne ut, det som tynes kan når det gjelder de to store messene Trondheim må ha i en 5–6 år til. Jo da, helt sikkert. Men Rita: ikke la dere lure – husk hvordan det gikk med Bakklandet. Stå for det du sa under åpninga av årets messe: «Her skal messa ligge». Ferdig snakka. Husk dette er til det beste og til glede for framtidige generasjoner. Så kjære Rita – vis handlekraft. Det har mange store politikere gjort før. Da vil du og dine helst sikkert komme på «Wall of fame» i rådhuset også.

Noe å ta med seg vil jeg tro, og det er jo heller ikke lenge til valg. Så holdt jeg på å glemme en svært viktig ting. Vi må for all del ikke miste håndball EM. Hvis vi ikke får arrangert dette nå, vil det kanskje gå hundrede år til neste gang. Det internasjonale håndballforbundet er sære sånn! Det er jo ikke til å leve med det heller? Nei Rita, – slå til nå før det er for seint. Flytter vi på dette nå, må vi kanskje kjøre til Sluppen, Leangen eller Dragvoll, for å se messer, håndball, innebandy og andre idretter. Det blir trasig det!

Johan A Nystrøm Ex arkitekt MNAL

PS. Nei, la oss få signalbygg som gjør noe av seg, og som vil stå som eksempel på god plan og byggeskikk i lang tid. Vi har tre gode eksempel på det så langt: Dora 1 og Dora 2 (takket være tyskerne) og Clarion hotell som Dora 3. Kanskje får vi nå Dora 4 – Tronheim Spektrum. «Om hundre år er allting glemt» Ja – monn det?

42: Tar Spektrum sikkerheten på alvor? (nei)

Etter utvidelsen av Trondheim Spektrum vil området under de største arrangementene kunne romme 12 000 mennesker og det er ingen tvil om at sikkerheten for disse må ivaretas. I epost til bystyret (09.08.16) understreker også prosjektleder Håvard Nielsen at Spektrum tar dette på største alvor. Jeg mener imidlertid at det nå er grunn til å sette spørsmålstegn ved dette. I et møte med Trondheim Brann og Redningstjeneste (TBRT) i mai 2015, understrekes viktigheten av at Klostergata er fri slik at nødetater kan komme frem.

Det gis også klare anbefalinger fra TBRT om å gjøre en strømningsanalyse av en evakuering. En slik analyse vil vise hvordan evakuering av en folkemengde blir påvirket av panikk, vær og føre, rømningsveier, etc. I midten av juni, da planforslaget lå ute til høring hadde en slik analyse fortsatt ikke blitt gjort. Ett helt år etter møtet med TBRT. I en epost 14.06.16 skriver prosjektlederen at han anser en slik analyse for ikke å være relevant for planforslaget og at dette vil komme i ettertid.

Sier man virkelig her at det å sikre at evakuering av 12 000 personer ikke er relevant? Selv har jeg har ingen erfaring med slike utbyggingsprosjekter, men med den historikken man har ved Trondheim Spektrum så ville man anta at dette er en av de første punktene man ønsker å sjekke. Det eneste man står igjen med er arkitektens antagelse om at man kan evakuere langs Nidelven og at det ikke vil bli noen problemer i Klostergata. Hva hvis grusveien langs elven er glatt? Selv om solen alltid skinner i arkitektens konseptskisser, så er dessverre ikke tilfellet slik her i Trondheim.

I verste fall ville en slik analyse kunne ha vist at området faktisk er uegnet for slike store arrangementer. Dette er ikke er utenkelig da flere faginstanser har utrykt sterk bekymring om infrastrukturen på Nidarø. Kanskje det kan resultere i at våre folkevalgte, i mangel på informasjon, vedtar noe som ikke burde vært vedtatt? Med bakgrunn i alle de feil som er funnet i risikoanalysen av prosjektet (Adressa 12.08.16) samt manglende oppfølging av TBRT sine anbefalinger, så stiller jeg spørsmål ved kvaliteten på arbeidet som er gjort i planforslaget.

Jørg Høyland

43: Gæli blir det læll...! (nei)

Se på bildet til Øya Velforening, som viser hvor enorm den nye hallen på Nidarø er tenkt å bli. En voldtekt av Trondheims grønne perle, Nidarø! Boligbygging ville kanskje være mindre ille. – Men Nidarø har alltid vært et grøntområde, og var FORUTSATT Å FORBLI det, da Trondheim kommune fikk det i gave fra Thomas Angells Stiftelse.

Det skulle være en grønn park til glede for byens befolkning! – Boligblokker på 6 – 7 betasjer, med 800 leiligheter, som Nylander foreslår i dagens Adressa, vil selvfølgelig også rasere området i forhold til hva det er i dag. – En utfordring til bemidlede i Trondheim, med hjerte for byen: Hvis du / dere virkelig vil gjøre noe som styrker og bevarer byens hjerte, så sørg for å redde Nidarø!

Alt koster, men her er virkelig et prosjekt som vil bli stående som en skinnende perle i Trondheim. Her ligger ALLEREDE den vakreste promenaden i byen. Sett ditt navn og nødvendige midler inn på å redde denne skjønnheten fra de vandaliserende planene til Trondh. Spektrum og Trondheim kommune! DET ville være en heltedåd, Odd Reitan og ev. andre i Trondheim med økonomiske muskler.

Per Helge (Pelle) Viken

44: Alle sier nei (nei)

Hva er det som rir AP? Beboerne sier nei. Politiet sier nei. Vegmyndighetene sier nei. Sikkerhetsrapportene er «unøyaktige» i beste fall. At arkitekter, prosjektleder og andre økonomisk interessere sier ja forundrer ikke. Der er det kun pengene som teller.

At St. Olavs skal slite med trafikken, at beboerne skal få kaos, trafikk og eksos inn i hagene sine og Trondheims befolkning senere må betale regningen for alt som må rettes opp bekymrer ikke. Det er så åpenbart at dette gigantanlegget skal ligge en annen plass at man spekulerer og forundres på hva som er drivkreftene.? Vi vet mange politikere sliter med prestisje, men det er vel ikke hele årsaken? Trondheim har enormt med plass i utkantene, omgivelsene, ta til vettet.

Bjørn Borthen

45: Stopp utbyggingen av Trondheim Spektrum (nei)

Til Trondheim Arbeiderparti og kommunalråd Marek Jasinski.

For oss vanlige borgere har det i årenes løp vært sporadiske innspill å lese i avisen om planer for Nidarø; og disse har spriket i alle retninger, idrett, boliger, friluftsområde etc. At formannskapet har besluttet utbygging av storhall har vært ukjent for mange av oss som ikke er politikere. Men det har selvfølgelig vært en lang og omstendelig prosess for dere involverte.

Jeg har forståelser for at «kameler» må spises i slike politiske prosesser hvor en må gi og ta, og at en gjerne vil holde på de beslutninger en tar. Nå er saken på høring (midt i ferietiden). Adresseavisen har endelig «våknet» og begynt å være aktiv med opplysninger om saken og de innspill som nå strømmer på. Dere sier det er for sent å snu? Hvorfor sendes saken da på høring? Skinndemokrati? Argumenter strømmer på for og imot de nye planene, og da må disse selvfølgelig tas på alvor.

At jeg er motstander av planene, og syns det er særdeles trist om det gjennomføres, er vel ingen overraskelse. Blir bygget reist på Nidarø vil det bli en skamplett for byen og et sørgelig minnesmerke og skrekkens eksempel i ettertid for Arbeiderpartiet og dets meningsfeller i saken.

Hvor er helhetstenkning om Trondheim sentrum som middelalderby og Nidarø som en grønn korridor for mennesker og dyreliv? Hva med estetikken? Det må ikke bare være kortsiktig økonomi, trafikk/tilgjengelighet og idrettens behov det må tas hensyn til, selv om det også er viktig. Å bygge et slikt monster er dyrt, men å drifte det i ettertid er enda dyrere!

Se på Røros med sin storhall og Bjugn med skøytehall. Begge kommuner har i ettertid slitt svært økonomisk, og konsekvensene av hallutbyggingene er stor del av dette, slik at begge nå har vært Robek-kommuner. Trondheim har imidlertid økonomiske muskler til å klare å bygge en storhall i en del av byen hvor den kan bli til glede for de fleste, selv om det uansett vil måtte berøre naboer.

Etter at formannskapet vedtok planutkastet har «monsteret» vokst ytterligere 11 meter i høyden. Dette hevder dere ikke er nok til å vurdere saken på ny? Det er kanskje greit for de av dere som bor i deler av byen uten å ha Nidarø i synsvidden. Det har imidlertid jeg.

Debatten viser mye til konsekvensene for Øya-beboere, og med rette. Men monsterutbyggingen vil bli mer tydelig fra naboer langs elveslyngen på andre siden av elva fra Nidarø. Høringsutkastet har med flid ikke tatt med noe om konsekvensene sett fra Søndre Ila (fra Marienborg langs Osloveien til Ilen kirke) og dette har heller ikke blitt del av debatten.

Dagens Trondheim Spektrum lever vi godt med, på sommeren skjermes hallen av høye trær og således inngår i et harmonisk bybilde. Hva blir igjen av den flotte og harmoniske byutsikten sett fra Søndre Ila? Toppen av Tyholttårnet kanskje? Byen blir radert bort fra Ilen kirke til St. Olavs Hospital. Ved neste utvidelsesbehov av hallene vil kanskje ny bru over til Ila-området lanseres som nødvendighet. Da er skandalen komplett. Politikere har ansvar for å lage bomiljø som gir trivsel og livskvalitet for beboerne i bydelene, ikke det motsatte.

Utvidelsen av hallen går også sideveis mot nord, nesten til gangbrua til Ilen kirke. Hva gjør dette monsteret på Nidarø og så tett på elveslyngen?

Det blir som Gjensidigebygget i Nidelvens utløp på ny. Slutt med kortsiktig tenkning på håndball i 2020 og tenk på byens framtid. Næringsliv, hoteller etc. i byen har fulle hus ved store arrangementer enten de er på Nidarø, på Sverresborg, Granåsen, Dragvoll, Sluppen osv. Så ikke bruk det som argument.

Hvis denne monsterutbyggingen av Trondheim Spektrum gjennomføres har Trondheim Arbeiderparti ikke lenger min tillit. Det betyr sikkert lite for dere, men jeg tror ikke jeg blir den eneste i så fall. Det er ingen skam å snu, snarere tvert imot. La ikke hersketeknikk og partipisk drepe initiativet for å stoppe utbyggingen på Nidarø, selv om den kommer sent og er foreslått fra et opposisjonsparti. Dette er ikke en partipolitisk sak, men den handler om langsiktig og mer fornuftig byutvikling.

Her er ikke alle steiner snudd.

Eskild Haugum

46:Thomas Angells stiftelse og Nidarø (nei)

Adressa skriver 27.08 at Nidarø ble gitt til Trondheim kommune av Thomas Angells stiftelser i 1930, med klausul om at området skulle benyttes hovedsakelig til park. Hvordan kan kommunen juridisk neglisjere dette? Er ikke dette noe å følge opp fra Thomas Angells stiftelsers side? Rett og slett stoppe kommunen juridisk?

Fenrik Ibsen

47:Utbygging av Spektrum (nei)

Utbygging av Spektrum – et verdivalg torsdag 14. juli forsøker Marek Jasinski og Kjell Bjarne Helland å forklare hvorfor vi må bygge en giganthall på Øya som mange andre mener vil være til stor skade for byen. Problemet er både størrelse, byggehøyde og massiv hugging av træer for utvidelse av vei. Helland og Jasinski presenterer en rekke argumenter som ikke kan stå uten kommentar. For oversiktens skyld har jeg samlet argumentene deres i fire grupper og kommenterer dem samlet:

1) Breddeidretten trenger spilleflater / det nye anlegget bygges for hverdagsidretten. Bredde- og hverdagsidretten trenger ikke mer takhøyde og heller ikke ny vei. Breddeidretten ville være bedre tjent med at spektrum settes i stand mens nye haller bygges nærmere der folk bor. De skadelige utvidelsene som er foreslått er utformet for å dekke behov for toppidrett, konserter og messer – ikke breddeidrett.

2) Debatten har gått siden 1985 / «alle» alternativ er utredet og forkastet / Øya er det eneste økonomisk forsvarlige alternativet til en storhall / Nidarøhallen er i dårlig teknisk stand så nå må vi handle nå. Det finnes mange alternativer. Vi kan si nei takk til innendørs konserthall og bygge lavere (hva er vi som by villige til å ofre for at muligheten til å se artister som vi ikke gidder å se hvis det ikke er under tak?) Vi kan la være å bygge ut spektrum, og heller bygge nye haller andre steder. Det kan gjøres makeskifte med NTNU der hallen bygges på Dragvoll og NTNU bygger på Øya. Det er vanskelig å se at en løsning med så mange åpne problemer kan være endelig utredet, og det er i alle fall ikke optimal.

3) Utbygging er samfunnsøkonomisk lønnsom grunnet ringvirkninger fra messer og konserter / viktige messer kan forsvinne til Bergen hvis vi ikke bygger ut. Hvis vi skal gjøre en samfunnsøkonomisk analyse må vi i tillegg til de inntektene fra hotell og uteliv sette en kostnad på tap av lys, luft, trær og bymiljø – livskvalitet og turistkvalitet. Det sier seg selv atdette svært verdifullt, og det blir ikke mindre verdifullt i fremtiden. Jeg har vært på en god del messer i Norge og utlandet. Messehaller er forbløffende like og ganske kjedelige på innsiden. En god vertsby kjennetegnes først og fremst av hva som tilbys utenom messehallen. Trondheim er i dag fantastisk på det området, men utbyggingen er til skade for nettopp det som gjør Trondheim attraktiv.

4) Formannskapet har lovet hall til EM kommer og går. Øya kan bli skadet for alltid. Vi kan ikke forhaste oss i en så viktig sak. Når alt kommer til alt handler dette om verdier, og det angår ikke bare Øya. En slik utbygging kan ikke ses isolert, men som del av en langsiktig utvikling av byen vår. Hvordan skal det se ut her om 100 år? Utsikten fra Kristiansten, fra bruene, stiene langs elva og mange andre plasser blir tristere med giganthall på Øya. Tenker Arbeiderpartiet virkelig at dette er beste vi kan få til? Nei, la oss få til noe bedre. Bedre betyr ikke større, men mer tilpasset en helhetlig og nøktern vurdering av de reelle behovene byen har. Vi må skape noe varig, vakkert og bærekraftig som harmonerer med beliggenheten og de langsiktige ambisjonene vi har for byutvikling. Hva med et lite «Crystal Palace»? Så kan våre barnebarn, turister og messedeltakere stå på festningen eller i Klostergata og beundre evnen vi hadde i 2016 til å kombinere natur, miljø og funksjon og måtehold – og spille håndball i dagslys?

Øyvind Buhaug

48: Utviklingen stopper ikke (nei)

Når NTH ble grunnlagt var det enkelte som mente at man kun trengte parken bak det nåværende rådhuset i Trondheim til fremtidige utvidelser. Heldigvis valgte man å etablere høgskolen på Gløshaugen. Nidarøhallen ble etablert på 60-tallet. Jeg vet ikke hvilken fremtid man så for seg den gangen, men i hvert fall har nåværende Trondheim Spektrum gått gjennom flere utvidelser. Nå står vi foran beslutningen om enda en utvidelse, og mange mener at det blir for stort.

Ville vi bygd det nye Trondheim Spektrum på Nidarø i dag hvis det ikke allerede lå en hall der fra før? Neppe.

Under folkemøtet om utbyggingsplanene nylig fikk Arbeiderpartiets talsperson, Marek Jasinski, spørsmål om det ikke kunne bli behov for ytterligere utvidelser i fremtiden. Jasinski var tydelig på at nå var Trondheim Spektrum stort nok. I fremtiden ville det ikke bli behov for utvidelser.

Men alle som kjenner historien vet naturligvis at behovene endrer seg. Vi vet ikke på hvilken måte, men det er utenkelig at den hallen vil bygger i dag vil dekke behovene til idretten, kulturen og næringslivet i all fremtid. Bygger vi på Nidarø nå dekker vi dagens behov. Men samtidig fratar vi oss muligheten til å utvide eller endre i fremtiden.

Det er naturligvis lettvint og rimelig å utvide dagens haller. Men kostnaden blir desto større i kroner og ødelegging av bymiljøet den dagen neste utvidelse står for døren. Utviklingen stopper ikke. Det bør også Arbeiderpartiet forstå.

Kjetil Utne (byvandrer og vara til bystyret (H))

 

49: Nye planer for Trondheim spektrum (nei)

Til ettertanke, og la det være klart. De fleste innbyggere i Trondheim er enig i at byen får en ny stor konsert-, messe- og idrettshall. Dagens gesimshøyde for Trondheim spektrum på Øya er 12 meter. Høyden på det nye foreslåtte bygget er satt til 28 meter. Det er i utgangspunktet vanskelig å forestille seg hvor høy en glatt vegg på 28–30 meter.

Høyden på selve søylen på Olav Tryggvason statuen midt på Trondheim torg er til sammenligning 14,5 meter. Dvs. at den nye foreslåtte hallen er omtrent like høy som 2 slike søyler oppå hverandre! I tillegg er høyden på elvemælen ved Trondheim spektrum såpass lav, og for å sikre seg mot havstigning, springflo og flom som oppstår i forbindelse med ekstremvær, etc. må vel høyden på 1. etasje også trekkes opp en del fra bakkenivå, samtidig som også kjelleren må gjøres vanntett.

Den totale endelige høyden med heishus, tekniske installasjoner, ventilasjonsaggregater, etc. vil da med stor sannsynlighet komme på ca. 30 meter. Hvilket er like høyt som dagens Sluppen bru og den tidligere høyblokka på St. Olavs Hospital! Skulle det være leire og morene i grunnen må vel også dette tas hensyn til i forbindelse med fundamenteringen slik at det nok en gang må sponses på bekostning av Nidelvas naboer, villaksen, og det mangfoldige dyreliv. Senest i 2015 omtalte NRK Trøndelag på sin hjemmeside at «Bever som hadde tilhold ved elvebredden i Jørundsg. hadde kappet ned bl.a. eiendommens pæretre»” Hvilke andre byer kan vise til tilsvarende?

Etter det jeg vet eier Trondheim kommune ca. 80 prosent i Trondheim Spektrum. I eierskapsmeldingen for Trondheim kommune opplyses det, sitat:«Tjenestemenn og folkevalgte i kommunen vil ofte være inhabile hvis de har en tilknytning til en sak eller sakens parter som er egnet til å skape tvil om de vil behandle saken på en objektiv og upartisk måte. Den som er inhabil plikter å trekke seg fra behandling av saken.», sitat slutt.

Når slike kapasiteter som vår avtroppende byantikvar Gunnar Houen og Erik Jondell fra Riksantikvaren går så sterkt imot utformingen, høyden og plasseringen av dette prosjektet, hvem tar da vare på kommunens objektive og upartiske vurdering da, hvis det er slik at hele bygningsrådet og kommunens administrasjon er inhabile i denne saken?

I plankartet for kommunedelplan for Elgeseter vises det til at tillatt bygningsvolum for Trondheim spektrum er satt til femetasjer. Forutsetter at dette er uten opphøyde messanietasjer. Hva er da hensikten med høring hvis noen på forhånd – allikevel har bestemt hvor «skapet skal stå» – og la det estetiske på bekostning av bymiljøet – også bidra til å svekke byens historiske identitet?

Videre sier kommunedelplanen for Elgeseter under § 4.1. «Endring av eksisterende bebyggelse og anlegg skal utformes med respekt for bebyggelsens og omgivelsenes særpreg.» Kommunen viser til at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning. Bystyret i Trondheim vedtok i 2007 at Trondheims sentrale historiske byrom ikke skal ha høyhus, og at saker med høyhus alltid skal konsekvensutredes i samsvar med på forhånd gitte forutsetninger.

Mange er de som ved besøk i byer utenlands nettopp for å oppleve historiske byrom besøker nettopp «gammelbyen». La oss derfor verne om det som er igjen av Trondheims historiske særpreg.

Mente jeg hørte noe om at det til Bruce Springsteens konsert kommer hele 75 trailere med sceneutstyr, rigg, etc. Hvis denne konserten hadde skjedd på Øya og antallet trailere stemmer blir det 150 trailere som kjører inn – og ut gjennom Klostergata før konserten, og tilsvarende 150 trailere inn – og ut gjennom Klostergata etter konserten. Dette til tross for at kommunedelplanens § 7.1.6. sier følgende:« Boliggater skal ikke ha gjennomgangstrafikk til større virksomheter.»

Det at Trondheim har tatt på seg å være vertsby for EM – i håndball og har satt seg i tidsnød – kan ikke være noe argument og alibi for å bygge denne svære hallen akkurat på Øya. Ber derfor bygningsrådet og komiteen for byutvikling å samle seg om å etablere denne nye hallen på for eksempel Granåsen, og håper at flere som har omsorg for vår by – har mot til å trekke i nødbremsen.

For hvis alle parter legger viljen til – slik som Adresseavisens sjefredaktør Tor Olav Mørseth omtalte kinesernes effektivitet i Adressa 23.juli, så hadde vi på et punkt noe å lære av kineserne: «Av og til må det da kunne gå litt fortere». Engasjer derfor noen kinesiske prosjekt- og byggledere – samt tyske entreprenører slik at Trondheim kan ha en ny hall stående ferdig innen 2019. Blir det Granåsen, kan anleggenes formål og kapasiteter utnytte hverandre.

Bjørn W. Lunde

 

50: Spagaten i knestående (nei)

Trondheim kommunes toneangivende politikere har i årevis ikke bare ridd på to hester, men en hel åsgårdsrei av hingster. Det er lett nok å forskreve seg med to. Byen satser på å være teknologihovedstaden, kirkehovedstaden, turistbyen, idrettsbyen, oppfinnerhovedstaden, sykkelbyen og miljøhovedstaden. Men hvis en ser på hva kommunen har vært mest løssluppen på når det gjelder pengebruk, er det ingen tvil om hva slags bilde kommunen har satt i glass og ramme. Det er idrettsbyen.

Det går en rød tråd fra første byggetrinn av Nidarøhallen i 1963, som var ulovlig siden området ble gitt som gave fra Thomas Angels stiftelse for at det skulle være en park. Deretter Granåsen, med dårlig fundamenterte skibakker, og garantist for det planlagte skianlegget ved Skistua og rehabilitering av Nidarøhallen. Har det noen ganger vært gjort noen vitenskapelige undersøkelser når det gjelder byens økonomiske tap eller vinning av disse gigantprosjektene, eller bygger også de nye planene på luftige antagelser som fører til at nedslaget fra hoppkanten ikke vil svare til forventningene? Og hvor stor betydning har sentrale politikeres private preferanser når det gjelder ulike idrettsaktiviteter spilt?

Det eneste som er sikkert og som det ser ut til at det er stor enighet om, er at studentene har vært en gullgruve for byen. Alternativet til å bruke Nidarøområdet til en giganthall med tilhørende trafikkproblemer, er å bygge boliger. Men ikke boliger som er så dyre at bare de få utvalgte kan glede seg over et fantastisk naturområde i gangavstand til sentrum. Siden byen fortsatt mangler studentboliger, ville området være ypperlig for studenter. Og så kunne man gjøre det slik at det ikke er en eneste parkeringsplass på området. Da kan man virkelig sette merkelappen sykkel-, miljø- og studentbyen på vår middelalderby og stiftsstad.

Thore K. Aalberg

 

Her kommer de som har stått på trykk i papiravisen både for og imot:

51: Utilgivelig passivitet (nei)

Mens halve byen har engasjert seg for å hindre en utbygging på Nidarø som ikke er bærekraftig, sitter maktpartiene på rådhuset med hendene i fanget. De vil ikke høre, vil ikke se at Spektrumplanene har store mangler og er grunnleggende feil for byen vår. 



Konstruktive innspill om alternative løsninger blir ignorert. «Umulig» sier maktpartiene, uten en gang å ta et seriøst initiativ for å klarlegge mulighetene. 



Arbeiderpartiet viste sin maktarroganse til fulle da ordfører Rita Ottervik forsøkte å avblåse hele Nidarødebatten tidligere i sommer. Hun mente at hun hadde både kulturen og idretten i ryggen for en slik konklusjon. 



Kulturoppropet mot Spektrum viser at hun har feilberegnet støtten fundamentalt. Folk i byen har fått øynene opp for at Spektrum-utbyggingen er feil for byutviklingen og vil bli en uopprettelig skamplett for byen. 



Maktpartiene på rådhuset bør gjøre det samme, før det er for sent.

Ingrid Skjøtskift

52: Kronikk: ikke monsterhall, men kinderegg (ja)

Gratis halleie og flere hallflater. Det er hva idretten i Trondheim trenger. Samtidig skal hallen ligge nær knutepunkt for kollektivtrafikk.Alt dette er det bare en utbygging på Nidarøsom kan sikre oss. Derfor argumenterer Idrettsrådet i Trondheim sterkt for en ny storhall på Nidarø. Debatten går høyt om dagen og jeg har full respekt både for Liv Ullmann og Håkon Bleken. 



Det er kanskje ikke så vanskelig å skape en motstand, presentert for begreper som monsterbygg og uopprettelig. Jeg vil tegne et annet bilde. Et av barn, unge og voksne med behov for flere haller å utfolde seg i, og i et område der idretten har gjort nettopp det i over hundre år. 





Øen stadion ble etablert der dagens friidrettsstadion ligger i 1900. Det betyr 116 år med idrettsanlegg på Nidarø. Totalt bruker 20 ulike idretter dagens anlegg i tillegg til at det foregår mye egenorganisert aktivitet i området. Dagens idrettsanlegg på Nidarø består av ni haller (6,5 spilleflater, 1 tennishall og 6 stk. 1/3-haller), utebaner tennis, friidrettsanlegg, frisbeeanlegg og orienteringskart. 



De store innendørs hallidrettene som håndball, bandy, volleyball og cheerleading har hatt en aktivitetsvekst de siste årene. Dette medfører behov for økt hallkapasitet. Samtidig er hallene A og C i dag i en slik tilstand at de representerer en fare for at taket kan kollapse. Det er derfor nødvendig å rive disse hallene av sikkerhetsmessige hensyn. Ved å rive hallene og erstatte disse med en ny stor hall med fire spilleflater får hallidrettene en netto tilvekst på ca. 20 prosent bare i Trondheim Spektrum. Dette vil ha stor betydning når vi opplever aktivitetsvekst. 



Hvert år foregår det store og små idrettsarrangement i hallene på Trondheim Spektrum, på friidrettsstadion og i tennishallen. De største idrettsarrangementene foregår i Trondheim Spektrum, og de bruker faktisk HELE anlegget, med 6,5 store flater, tennishall og 6 små flater. Det er pr. i dag inntil seks slike store arrangement i året. 



Gratis halltid til idretten, vil være en del av avtalen når Trondheim kommune blir leietaker i anlegget som Trondheim Spektrum AS planlegger å bygge. Ved bygging av private haller hvor Trondheim kommune ikke har leieavtale vil det kun bli kjøpesterke idretter/idrettslag som har mulighet til å skaffe seg treningstid i hallen. Vårt mål er å unngå at barn og unge slutter med idrett fordi de ikke har råd til å delta. 



I en kommune hvor tomter til idrett er begrensa er det viktig å utnytte de tomtene vi har best mulig. Dette har vi fått til på Lade idrettspark for fotball og andre baneidretter. Utvikling av Nidarøområdet til et moderne flerbruksanlegg for hallidretten står for tur. 



Trondheim har ambisjoner om å arrangere mesterskap i hallidretter. Det er også ønsker om en konsertarena og fortsatt kunne være en stor messearrangør. Disse behovene må samordnes. Den daglige bruken blir i regi av breddeidretten. Ny hall vil ha innebygd en del kvaliteter som fører til kortere riggetid enn i dagens anlegg. 



Trondheim Spektrum er et anlegg som har stor betydning for å sikre kapasiteten til idretten lokalt. I tillegg har anlegget en regional/nasjonal rolle ved avvikling av store arrangement. Et slikt stort anlegg må derfor være lokalisert i nærheten av kollektivknutepunkt, dvs. både tilbud for buss og tog. 



Kan kapasiteten økes ved å bygge storhallen et annet sted i byen? Ja, men for idretten vil det medføre en betydelig ulempe ved større arrangementet. Da forsvinner den store fordelen ved å ha ett samla anlegg. Husk her er det ALLE hallene ved Trondheim Spektrum som brukes. Arrangementet Scandia Cup ble i år mer rasjonelt med alle banene samlokalisert, i stedet for tidligere hvor man kjørte mellom baner i hele østbyen. Kan kapasiteten økes ved å bygge bare haller i bydelene? Vi mener det er tvilsomt om kapasiteten vil bli dekkende. Anleggene vil i alle fall ikke komme så fort, og det vil medføre at visjonen om konsert- og messehall ikke lar seg realisere. 



Det er kun ett alternativ for Idrettsrådet i Trondheim: Det er å ha ett samla anlegg minst på størrelse med dagens anlegg. Bare et slikt samla anlegg vil kunne dekke idrettens behov. Da gjenstår følgende spørsmål. Kan hele anlegget flyttes til annen lokalitet? Ja, men det medfører: 



- Store utgifter til kjøp av ny tomt og forberedelse til bygging. 



- Utgifter til sanering av eksisterende anlegg på Nidarø og tilbakebetaling av tildelte spillemidler. 



- Utgifter til bygging av nytt komplett anlegg. 



Hvorfor skal idretten forlate et område vi har brukt deler av i 116 år og andre deler av i over 50 år når vi har mangel på areal? 



Planlagte haller i bydelene vil komme uavhengig av utbyggingen påNidarø. Det foreligger ikke en enten-eller-situasjon, men en både-og-situasjon. 



Idrettsrådet i Trondheim har følgende bestilling til politikerne: 



1. Sørg for at vi får tilgang på økt kapasitet. 



2. Tilgang på økt kapasitet må bli stilt til fri disposisjon til idretten (jf. gratis anleggsleie). 



3. Tilgjengelige investeringsmidler må gi mest mulig til aktivitetsflater og fleksibilitet til idretten. 



4. Sørg for at miljøhensyn blir ivaretatt ved å lokalisere nær kollektivknutepunkt (tog og buss). 



Idrettsrådet mener at det er kun alternativet Nidarø i samsvar med Trondheim Spektrum AS sine planer som ivaretar denne bestillinga.

Av Anne Lise Bratsberg, leder i idrettsrådet i Trondheim.

 

53: En ny idrettshall på Nidarø blir flott (ja)

Det har vært mange innlegg om ja eller nei til en ny håndball/ idrettshall på Nidarø. Noen har nevnt ordet signalbygg, som betyr «et bygg synlig fra hele byen» eller «et bygg som markerer seg i landskapet». I min tid som bystyrerepresentant i Trondheim for FrP og medlem i byutviklingskomiteen var oppgavene mange, spennende og utfordrende. I forbindelse med forslagene til reguleringsplanene var man ute på befaring og gjennomgangstonen hos naboer var at «dere må gjerne bygge, men ikke her». 



Det «verste» tilfellet var bygging av høyhuset på Valentinlyst, hvor man var på lokale møter arrangert av naboer. Det kom leserinnlegg og telefonhenvendelser, hvor man hevdet hvor stygt bygget ville bli i forhold til omgivelsene, men etter at bygget var ferdig ble det stille. 



De samme meningene var det i forbindelse med Pirbadet og Clarion Hotell og Kongress, men den debatten har også stilnet. Kanskje man i ettertid så at det tross alt favner begrepet signalbygg. 



I «gamle dager» var folk opptatt av at fjorden møter byen, men skal man komme noen vei fremover, så må det tenkes infrastruktur og at verden går fremover, ikke bakover. 



En ny håndball/ idrettshall på Nidarø blir flott, da dette håndball/idrettsmiljøet har vært vel etablert i området i ca. 50 år, og at en ny hall bør være sentrumsnært, tilgjengelig og ikke på «landet». 



Med en sentrumsnær hall kan de fleste gå, sykle eller busse, men legges en sånn hall på «landet», så vil det automatisk bli flere som velger bil, også fremfor buss, sett fra et realistisk synspunkt.

Av Harald Berg



54: Viktige kulturlandskapsverdier vil gå tapt (nei)

Trondheim lokallag av Fortidsminneforeningen har gjennomgått den foreliggende utbyggingsplanen for Trondheim Spektrum påNidarø. Det foreslåtte anlegget vil føre til en grunnleggende og svært betenkelig endring av et viktig byrom.

Dette bekymrer også rådmannen i Trondheim, som skriver: «For landskap og byform vil det nye anlegget være utfordrende og medføre en varig endring av måten Midtby-halvøya, elveslyngen og Skansen framstår på. » 



I klartekst innebærer dette at den foreslåtte utbygginga vil omskape et sentralt element i bystrukturen. Det foreslåtte bygget vil være svært synlig. Det vil dominere landskapet rundt elveslyngen, stikke seg klart ut på avstand og true restene av Nidarø gård, ikke minst gjenværende deler av alleen. Viktige kulturlandskapsverdier vil uvegerlig gå tapt. 



Arkitektonisk er det lagt til grunn en utforming som viderefører dagens kasseform, bare i større skala. Også dette er en svært brutal løsning. 



De foreslåtte anleggene vil føre til betydelig økt trafikk både i anleggsperioden og seinere. Et endret trafikkbilde vil bidra til å øke presset mot den gjenværende villabebyggelsen på Øya, og øke faren for at hele bydelens karakter blir forandret. 



Fortidsminneforeningen i Trondheim registrerer at rådmennene, både i Trondheim og i Sør-Trøndelag fylke, i likhet med flere andre instanser, peker på en rekke uavklarte problemer den foreslåtte utbygging vil forårsake. Vi kan ikke se at det foreligger realistiske løsninger som i tilstrekkelig grad tar vare på byrommet eller lokalmiljøet på Øya, og vil fraråde at utbygging finner sted.

JAN BOJER VINDHEIM styreleder Trondheim lokallag av Fortidsminneforeningen

55: Idretten påvirker klimavennlig byutvikling (ja)



Debatten om riving av to eksisterende haller for å erstatte de med en ny fireflatershall på Nidarø viser et viktig aspekt: Idretten har stor betydning for byutviklinga i en by. Idrettsrådet i Trondheim (IRT) har jobba for å få gehør for dette i flere år, blant anna med en kronikk i Adresseavisen i 2012.

Heldigvis har både administrasjon og politikere i Trondheim kommune skjønt hva IRT har gitt av signaler og værtflinke til å følge opp. Det er ikke uten grunn at IRT bruker tid på å gi høringsuttalelse til mange reguleringsplaner.

Skal vi ha steder å bygge anlegg for egenorganisert og organisert aktivitet må vi ha tomt. Idrettsrådet og Trondheim kommunes visjoner er: 1: I Trondheim skal idrett være tilgjengelig for alle innbyggere. 2: Idrett og fysisk aktivitetfor alle. Hva skal etableres hvor? I Trondheim tenker vi utfra noen prinsipper; utbyggingsområde, skolekrets, bydel, hele byen, region. Sentralt ved valg av hvor mange anlegg vitrenger og hvor de skal lokaliseres er følgende forhold: antall utøvere,tekniske krav til anlegget, klima, naturgitte forhold, arealbehov, tilgang på areal, anleggs- og tomtekostnad, kollektivtransport og negative konsekvenser ved anlegget som f.eks. støy.

I et stort utbyggingsområde, jf. Overvik, settes det av areal til både egenorganisert og organisert aktivitet. Typisk vil være en kunstgressflate. Trondheim kommune har gjort et prinsippvedtak om at det skal bygges idrettshall ved bygging av nye skoler. Vedtaket sikrer en gradvis utbygging hvor det er befolkningsvekst. Tilsvarende har vi i Plan for idrett og fysisk aktivitet (PIF-plan) et prinsippvedtak om bygging av kunstgressflate på 7-erstørrelse ved bygging av nye skoler.

Dette fulgte idrettstinget i 2015 opp. Disse vedtakene er viktig for å sikre at de aktivitetene som favner mange blir utøvd i nærhet av bolig. Da vil behovetfor kjøring til og fra anlegget reduseres. Med slike grep, er det ikke bare idrettsutøvelsen som er med og sikrer folkehelse, men også transporten til og fra. Etablering av langrennsanlegg (areal) og kunstisanlegg (kostnad) er typisk anlegg som vi trenger flere av i byen. Her er det bydelsbehovene som skal ivaretas. Transportarbeidet kan reduseres ved å ha sentrale anlegg i bydelene. De virkelig krevende anleggene er de som har få utøvere, er kostbare og krever stort areal. Her kommer vi ikke unna at det kan bli en krevende balansegang mellom hvor det er tilgjengelig areal og hvor det er gode kollektivløsninger. Lengdeløpsbanen på Leangen er et eksempel på anlegg som vi har ett av i Trondheim, og her er det privatbilen som gjelder.

En hall, slik som Trondheim Spektrum, som både kan avvikle landskamper og store sluttspillturneringer, er også et slikt anlegg. Nidarø-området har kvalitetene til et areal hvor kollektivtransporten er god. Innenfor 8–15 min gåavstand er det kollektivtilbud for både buss og tog i alle retninger. I den videre debatten om for eller imot ny hall på Nidarø, vil vi peke på at detfra idrettens side er gjort vurderinger utfra alle disse perspektivene. På dagens Nidarøområde utøves det ca. 20 ulike idretter.

Flere av disse har enten et stort kapasitetsbehov i byen eller så er anlegget sentraltfor hele byen. Skal idretten klare å bidra til nasjonale klimamålforutsetter det at kollektivtransport må kunne brukes til og fra trening og konkurranse, og da må vi faktisk ha tilgang pI et stort utbyggingsområde, jf. Overvik, settes det av areal til både egenorganisert og organisert aktivitet. Typisk vil være en kunstgressflate. Trondheim kommune har gjort et prinsippvedtak om at det skal bygges idrettshall ved bygging av nye skoler. Vedtaket sikrer en gradvis utbygging hvor det er befolkningsvekst. Tilsvarende har vi i Plan for idrett og fysisk aktivitet (PIF-plan) et prinsippvedtak om bygging av kunstgressflate på 7-erstørrelse ved bygging av nye skoler.





I den videre debatten om for eller imot ny hall på Nidarø, vil vi peke på at det fra idrettens side er gjort vurderinger ut fra alle disse perspektivene. På dagens Nidarøområde utøves det ca. 20 ulike idretter. Flere av disse har enten et stort kapasitetsbehov i byen eller så er anlegget sentralt for hele byen. Skal idretten klare å bidra til nasjonale klimamål forutsetter det at kollektivtransport må kunne brukes til og fra trening og konkurranse, og da må vi faktisk ha tilgang på tomter i sentrum. 





Debatten om riving av to eksisterende haller for å erstatte de med en ny fireflatershall på Nidarø viser et viktig aspekt: Idretten har stor betydning for byutviklinga i en by. 



Idrettsrådet i Trondheim (IRT) har jobba for å få gehør for dette i flere år, blant anna med en kronikk i Adresseavisen i 2012. Heldigvis har både administrasjon og politikere i Trondheim kommune skjønt hva IRT har gitt av signaler og vært flinke til å følge opp. Det er ikke uten grunn at IRT bruker tid på å gi høringsuttalelse til mange reguleringsplaner. Skal vi ha steder å bygge anlegg for egenorganisert og organisert aktivitet må vi ha tomt. 



Anne-Lise Bratsberg, styreleder Idrettsrådet Trondheim

56: Nidarø skal vel bli den nye godsterminalen (nei)

Ser i OF 22/8 at Randi Wiggen og Annek ikke vil ha «nye» Trondheim Spektrum på Nidarø. Er så hjertens enig. Må heller rive det som står der i dag, og lage et parkområde, med bord, benker og griller.Trondheim Spektrum bør legges sånn at det er lett adkomst, både for dem som skal ha utstilling/ messer der. 



Dette fordi det kan være tunge og store gjenstander som skal dit, og fordi det ikke er bare byens innbyggere som skal dit, som publikum. Det skal vel krangles like lenge om dette som ny godsterminal.

John Einar Karlsen

 

57: Legg en ny storhall på Sluppen (nei)

Kronikk: Rådmannen bør utrede Sluppen som nytt sted for en ny storbyhall. Dette kan skje uten forsinkelser av prosjektet, mener flere aktører.

Trondheim kommune skal snart fatte endelig vedtak om ny storbyhall i Trondheim. Den politiske prosessen har pågåtti flere år, og en rekke ulike alternativ har blitt vurdert.

 Fra begynnelsen har det vært klart at dagens plassering på Nidarø ikke er optimal, og medfører en lang rekke vesentlige utfordringer, både når det gjelder trafikkavvikling, hensynettil grøntområdene på halvøya, og ikke minst selve økonomien i prosjektet, som skalfinansieres av en halleie som ligger skyhøyt over andre idrettshaller i Trondheim.

Det er symptomatisk for hele prosessen at da fylkesutvalget nylig skulle behandle fylkesrådmannens krasse kritikk mot utbyggingsprosjektet og forslag om ny utredning, valgte det politiske flertallet å holde fast på Nidarø. Ikke fordi plasseringa er så velegnet, men fordi «r ådmannen hadde ikke tattinn over seg at Nidarø faktisk er eneste r. alternativ, og at det haster med å komme i gang», som Arbeiderpartiets Per Olav Skurdal Hopsø uttalte til Adresseavisen (17.8. d.å.).

Hopsø har dessverre et poeng. Utredninger så langt har ikke kommetfram til alternative plasseringer som samtidig ivaretar hensynettil idretten, gjennomføring av håndball-EM eller Trondheim som messeby på en like god måte som detforeliggende forslaget om utvidelse på Øya. Men det er uheldig at et så viktig byutviklingsprosjekt drives fram av hastverk og mangelen på gode alternativer.

I den pågående debatten om storbyhall har detimidlertid dukket opp etforslag som tidligere ikke har blitt vurdert av kommunen i det hele tatt, nemlig Sluppen. Sluppen skiller seg utfra andre forslag i debatten ved at området danner knutepunktfor sentrale innfartsårer til byen, og vil utgjøre etframtidig sentrumsområde i kort avstand fra Midtbyen.

En plassering her vil derfor løse mange av de utfordringene som har vært sentrale innvendinger mot en plassering på Nidarø. Videre har grunneier i området, representert ved administrerende direktør Ole Petter Bjørseth i Kjeldsberg Eiendom, uttalt seg positiv om en storbyhall nettopp her, og mener at det kan avstås tomt som vil romme en storbyhall av samme omfang som det foreliggende forslaget på Nidarø (Adresseavisen15.8. d.å.). I tillegg hevder han at en storhall på Sluppen kan stå klar innen EM i håndball.

Dersom dette er tilfellet, kan det vise seg at Sluppen er en langt bedre plassering av storhall i Trondheim, både på kort og på lang sikt. En slik plassering vil redusere dettotale behovetfor transport, og dermed bidra til å styrke områder som Øya, Elgeseter og Sluppen som attraktive byområder iframtida.

Samtidig er beliggenheten såpass sentral at den vil holde på Trondheims kvaliteter som messeby. Det er imidlertid uheldig at forslagetikke har blitt vurdert tidligere i den politiske prosessen. Det er derfor ønskelig at rådmannen gjør en vurdering av Sluppen som alternativ plassering av storbyhall i Trondheim innen endelig politisk behandling i oktober.

Det er viktig at prosessen ikke blir forsinket, og at alle hensyn til idrett og messeaktivitetivaretas på beste måte. I 2011vurderte rådmannen merkostnadene ved en flytting av storbyhalltil annen tomttil i overkant av 600 millioner kroner. Det ble ansett som en forutsetning for flytting at merkostnaden kunne dekkes inn gjennom salg av boligtomter på Nidarø.Regnestykket rådmannen utførte gikk ikke opp, med mindre en sa seg villig til å bygge i seks til åtte etasjer, noe rådmannen frarådet.

Med dagens tomtepriser, og prisen på ferdig regulert arealtil bolig, er det imidlertid grunn til å vurdere dette regnestykket på nytt.

Dersom Trondheim kommune tar initiativ til selv å regulere området på Nidarø før salg, kan vifå et boligområde av høy arkitektonisk kvalitet, som ivaretar hensynettil naturomgivelser og øvrig bebyggelse på en langt bedre måte enn en utbygging av Trondheim Spektrum på Nidarø. Dette er bakgrunnen for atjeg fremmer etforslag i bystyremøte om at rådmannen vurderer Sluppen som alternativ plassering av ny storbyhall i Trondheim.

På nåværende tidspunkt er det lite som tyder på politisk vilje til å åpne hele utredningsprosessen på nytt. Det innebærer at hele prosjektet stanses på ubestemttid. Men byut-viklingskomiteen og rådmannen har anledning til å diskutere muligheten for at Sluppen kan legges ved som et alternativ i saken som skal legges fram til politisk behandling i oktober. Da vil ikke det videre prosjektarbeidetforsinkes.

Rådmannen kan da også gå i dialog med grunneier om muligheten for kjøp av ny tomttilsvarende det areal som planlegges utbygd på Nidarø. Bjørseth tar til orde for kreative løsninger når ny storbyhall skal bygges, og ber oss se til FriendsArena i Stockholm. Studentboliger eller butikker i fasaden kan gi en helt annen økonomi i prosjektet, og det burde være mulig å se på muligheten for at et samarbeid mellom ulike aktører kan gi et prosjekt med en helt annen økonomi – til fordel ikke minst for breddeidretten, som betaler for store deler av utbygginga gjennom en vesentlig økt hallleie.

Trond Åm, Venstre bystyremedlem og medlem i byutviklingskomiteen

 

58: Fint å sykle eller gå til Nidarøhallen (ja)

Den15. august skriver Geirmund Lykke (KrF)i kronikken «Verdivalget på Nidarø», om å redusere trafikken i Klostergata: «det må bli slutt på at alle skal kjøre bil til kamp og trening».

Med riktig tilrettelegging kan det blifå som kjører biltil nye Spektrum i hverdagen, og mange som i stedettar buss, sykler og går. Kombinerer man gulrot og pisk, kan mye oppnås. Restriktive tiltak, så som få parkeringsplasser og parkeringsavgifttil de som likevel velger å kjøre bil, vet man reduserer bilkjøring. Gulrøttene bør være mange og gode; itillegg til et godt kollektivtilbud, er god vinterdrift på fortau og sykkelveier og nye og utvidede sykkelveier med fortau både fra Ilen kirke, Elgeseter og St. Olavs opplagte lokkemidler.

Nye bysykler kommer snart, og det kan plasseres stativer med stor kapasitet både ved Studentersamfundet og Trondheim Spektrum, slik at dette blir et reelt alternativ. Langtflere sykkelparkeringsplasser bør bygges enn det høringsforslaget foreslo.

Å endre reisevaner er gjerne ikke smertefritt. Særlig utfordrende vil det bli for småbarnsforeldre, de som opplever tidsklemma og tenker at bilkjøring må tilfor å få kabalen til å gå opp. Riktignok er det planer om å bygge flere haller i bydelene, men i en periode vil Nidarøhallen være flittig brukt av barn fra hele byen. Som trøst og inspirasjon kan foreldre ta seg en tur innom byens sykkelforretninger, der finner man både vanlig sykler, el-sykler og sykkelvogner. Med el-motor trenger man heller ikke jobbe seg halvt ihjel for å komme frem. Sykkelen er dessuten det fremkomstmiddelet som har mest forutsigbar reisetid.

Gjør man det nye Trondheim Spektrum til et sted mange har kjær, med både gode konsertopplevelser, idrettsstevner og interessante messer, og uten å belaste beboerne på Nidarø med unødvendig bilkjøring, vil byen bli rikere på opplevelser, og det blir mindre bilkjøring, med alt det gode som følger på kjøpet. Det vil bidra til at Trondheim blir en enda triveligere by!

Richard Liodden Sanders, Syklistenes Landsforening

59: Kast Nidarøplanene (nei)

Nå er det på tide å få fattet vedtaket om ikke å bygge ut Nidarøområdet. Enhver med litt kjennskap til byen og denne bydelen, skjønner at en stor utbygging her blir fullstendig feil.

Er helt enig med Høyres Ingrid Skjøtskift, som har skjønt tegninga rundt dette.Jeg gikk selv på skole i Nidarøhallbyggeti 1976-78, den gang T.Ø.F.( Hist/NTNU). Husker at også den gangen, for 40 år siden, var det tilløp til trafikk-kaos ved store arrangement i Nidarøhallen. Det være seg messer, håndball, konserter, utstillinger. Det vil si;forkast utbyggingsplanene for Nidarø, det finnes absolutt gode alternativer i denne flotte byen.

OLEG

60: Dette er ikke vårt Ap (nei)

Er «vårt» Ap iferd med å svikte oss? En virkedag tok det ordfører Rita Ottervik (Ap) å gå gjennom de innkomne høringsuttalelsene angående planene for ny storhall på Nidarø. Det var nok til at hun kunne slå fast at Nye Trondheim Spektrum skal bygges på et av sentrums viktigste friområder.

Ordføreren gjorde knefall forog kunne berolige de tunge næringsinteressene som var til stede på åpningen av fiskerimessen. Messearrangørene var viktigere aktører enn byens borgere. At det i løpet av sommeren har bygd seg opp en stor folkelig motstand mot gigantprosjektet på Nidarø, vil den mektige Ap-ordføreren ikke la seg påvirke av. Hennes definisjon av lokaldemokrati var å sende saken ut på høring for så å legge null vekt på de mange motforestillingene som er kommet inn.

Tunge aktører som bl.a. Statens vegvesen, NTNU og utrykningsetatene (brann og politi) har vært sterkt kritiske til planene, og «folk flest» er rystet over den politiske maktutfoldelsen man er vitne til. Plusser vi på den såkalte «Overvik-saken», der også ordfører Ottervik (ogAp) opptrer på det en kan kalle en «mistenkelig» måte, tegner det seg et bilde av et lokaldemokrati som vi har vanskelig for å kjenne igjen i «vårt» Ap.

 Nå tyder mye på at ordføreren driver en internjustis som minner lite om det Ap vi er vant til å støtte. Utad oppfattes dette som en maktarroganse det er svært vanskelig å godta, og som ligner mer på styresett i andre land vi i disse dager er mest opptatt av å kritisere. Etter et langt liv som trofast Ap-velger er entusiasmen iferd med forsvinne. Det kan gi seg utslag allerede ved neste valg.

Nei, kjære ordfører! Det er ingen skam å snu. Lytttilfolket. Siste ord bør ikke være sagt om storhall på Nidarø.

EINAR KRISTENGÅRD

KRISTIN ARNEBERG

61: Forundret over at Ottervik satte storhallpunktum (nei)

Øya Velforening er forundret over at ordfører Rita Ottervik allerede den andre arbeidsdagen etter at høringsfristen gikk ut 13. august, har rukket å vurdere alle høringssvarene som er kommet om Trondheim Spektrums utbyggingsplaner på Nidarø, siden hun tydeligvis kan avvise de kritiske merknadene som irrelevante.

Under åpninga av Fiskerimessa i dag, tirsdag16. august, lover hun at neste fiskerimesse om to år vil komme til helt nye, større og mer moderne lokaler.

 «Ja, endelig punktum for lokaliseringsdebatten om storhallen er satt», sier hun til Adresseavisen.

For det første forutsetter hun at alle fiskerimesser i Trondheim i framtida ikke kan avvikles andre steder enn innafor elveslyngen på Øya. For det andre overser hun de kritiske uttalelsene i høringssvarene fra Statens vegvesen, Politiet, Sør-Trøndelag fylkeskommune, frivillige organisasjoner for natur og friluftsliv, velforeninger som representerer beboere, kritiske merknader fra kommunens egen byantikvar og miljøenhet og utspill med avvikende standpunktfra enkelte bystyregrupper.

For det tredje vil hun realisere en utbygging som har så store konsekvenser for bymiljøet at den ifølge Plan- og bygningsloven må konsekvensutredes og som samtidig bryter med kommunens egen arealplan og kommunale retningslinjer.

For det fjerde har hun allerede konkludert før bystyret har hatt saken til endelig behandling, en behandling som skal basere seg på de høringsinnspillene bystyret ved sitt bygningsråd selv har initiert og satt tidsfristfor.

Etter planen skal saken behandles i oktobermøtet. Øya Velforening vil derfor spørre åpent til ordføreren om hva som da var hensikten med å sende en så viktig byutviklingssak til offentlig høring, når konklusjonen ser uttil å være tatt på forhånd og det blir meddelt offentlig under hennes åpningshilsen til deltakerne på fiskerimessa. Øya Velforening synes det er en kritikkverdig måte å opptre overfor Trondheims innbyggere som har regnet med at høringsprosessen var reell og dermed lojalt fulgt oppfordringen om å gi sine synspunkt innen fristen.

Eirik Lien  på vegna v/ Øya Velforening

62: Verdivalg på Nidarø (nei)

Hensynet til byutvikling, trafikk og beredskap er viktige argumenter for å sette foten ned for en ny storhall på Nidarø. Området er uegnet for et anlegg av slike dimensjoner.

Det er ikke bærekraftig å legge en storhall som vil samle tusenvis av mennesker på ulike arrangementer i enden av en blindgate og med bare én tilførselsvei. Høringsrunden i sommer viser tilfulle at dette er en utbyggingsplan med store mangler.  Når svakheter og mangler blir avdekket, skal vi likevel bare kjøre planene gjennom fordi vi har lovet en ny hall til EM i håndball i 2020?

 Nei, selvsagt ikke. Ingen håndballkamp i verden er så viktig at vi med åpne øyne overkjører byens interesser. Utbygging av en storhall på Nidarø vil bli en byggetabbe med omkostninger for hele byen vår. Jeg er forundret over at KrFs Geirmund Lykke (Adressa 15.08.16) vil velge hensynet til håndball fremfor hensynet til byutviklingen, uten å ha gjort en grundig vurdering av alternativene.

De store negative konsekvensene av en utbygging på Nidarø bør være mer enn nok til å revurdere planene. I Adresseavisen mandag (15.08.16) redegjør Ole Petter Bjørseth i R. Kjeldsberg for hvordan det er mulig å realisere en ny storhall på Sluppen. Han understreker at det også er mulig å få til dette itide slik at håndballkampene under EM kan spilles i Trondheim.

 Dette er et spennende innspill som er verd å se nærmere på. Trondheim kommune må nå bruke krefter på å finne en alternativ lokalisering av storhallen. Slik kan vi få et anlegg som blir en stolthetfor byen, ikke en skamplett. Det er for meg et viktig verdivalg.

Ingrid Skjøtskift

63: Storhall på Sluppen kan være ferdig til EM (nei)

Det var ikke uten grunn at Stockholm plasserte byens storstue, FriendsArena, på Solna ved inngangen til sentrum framfor midti byen.

La oss gjøre det samme! Om politikerne bestemmer seg nå, kan Trondheim ha en ny storhall på Sluppen klar før håndball-EM. Motstanden mot utbygging av en giganthall på Øya vokser i styrke.

Argumentene står i kø som trafikken til Nidarøhallen. Snart er det bare Arbeiderpartiet og Håndballforbundet som støtter planene om en ny storhall på Øya. Men å presse gjennom en så kontroversiell avgjørelse er helt unødvendig, så lenge detforeligger andre og bedre alternativ.

Sluppen kan bli for Trondheims-regionen, det Solna med FriendsArena er for Stockholm. En felles og tilgjengelig storstue med enkel tilgang for hele byen, uavhengig av transportmiddel. For alle veier fører ikke lenger til Rom. Byggingen av Sluppen bru starter våren 2018, Byåsentunellen følger etter i 2021, og all trafikk nordfra kan gå direkte til Sluppen uten at verken sentrum eller Elgeseter gate belastes.

Med det nye veinettet på plass, vil de fleste innfartsårer i Trondheim føre til Sluppen.

Mulighet for innfartsparkering for regionale busser gjør Sluppen viktig for den fremtidige satsingen på effektiv kollektiv- og trafikkavvikling med superbusser gjennom Elgeseter gate og videre inn til sentrum. Det er også bakgrunnen for kommunens forslag om å gjøre Sluppen til et knutepunktet i Trondheims nye kollektivsystem.

Beliggenheten for en ny, stor flerbrukshall er dermed ideell. I tillegg til mulighetene for å kunne avholde folkerike arrangement med minimal belastning på normaltrafikkavvikling, er det store arealer tilgjengelig. Dette gir enorme muligheter for utvikling. Trondheim vokser raskt. Fra vår side ser vi at byens politikere er iferd med å bli langt mer strategiske og langsiktige i sin planlegging. Dette skyldes de forpliktelsene som påligger kommunene knyttet til reduksjon av CO2-utslipp.

 Bymiljøavtalen tilsier at Trondheim kommune må legge hovedveier, kollektivmuligheter og knutepunkt til grunn for all byplanlegging framover. Å plassere en ny storhall i den bydelen som har minstforutsetninger for å håndtere trafikk og store folkemengder vil være stikk i strid med dette, noe Statens vegvesen allerede har påpekt med all tydelighet. At noen politikere fortsatt ønsker en storhall på Øya fremstår stadig mer besynderlig. 

Frykten for ikke å rekke håndball-EM i 2020, er snart det eneste argumentet Nidarø- tilhengerne sitter igjen med. La det derfor være klart: Dersom Trondheim kommune vedtar å bygge en ny storhall på Sluppen i august, vil det være fullt mulig å ha hele anlegget ferdig til håndball-EM. En storhallfor idrett, messer, konserter og studentarrangement på Sluppen vil ikke bare avlaste trafikknettet, men forsterke mulighetene for å realisere andre planer om oppgradering og videre byutvikling av Elgeseter gate og flotte områder på Øya. Til det beste for alle.

Ole Petter Bjørseth adm.dir. R. Kjeldsberg

64: Verdivalg på Nidarø (ja)

Planen om utvidelse av Trondheim Spektrum på Nidarø har skapt en livlig debatt, og det er bra. Saken har vært til politisk behandling om lag ti ganger siden 2010, og slik hatt en løpende avklaring og avgrensning, men har ikke hatt samme engasjement utenfor Rådhuset, og det er i dag en utfordring.

Den kan dessverre framstå som den er avgjort før den legges uttil offentlig ettersyn. Inngangen til det hele er en krevende og sammensatt problemstilling som har pulsert fram og tilbake i det politiske og faglige miljø i årevis: Hvordan sikre byen et attraktivt messe- og utstillingsområde, slik at NorFishing og Aqua Nor fortsatt blir værende i byen? Hvordan sikre 15 nye hallflater for breddeidretten i fireårsperioden, slik bystyret har vedtatt?

Hvordan skape en storhall for innendørs konsertopplevelser? Er det mulig å flytte dagens anlegg på Nidarø og løse disse behovene innenfor en realistisk økonomisk ramme? Debatten har omtalt fire vegvalg: 1.Rive og bygge nytt på annet sted, og omgjøre Nidarø til park, som foreslått av Ole Wiig og flere. Høyrehar snudd 180grader i saken på grunn av trafikk og estetikk, etter å ha støttet planene helhjertet tidligere. Det betyr at framtida til Nor-Fishing settes i fare.

2.Rive og bygge nytt på annet sted, og bygge ut området med boliger, sist foreslått av Trond Åm fra Venstre. 3. Beholde dagens bygningsvolum. De eldste av dagens haller, hallene Aog C, må da erstattes omgående på grunn av dårlig tak, og dette er kostnadsberegnet til 100 mill. 4. Erstatte hall Aog C med en ny storhall for å løse flere oppgaver.

I 2010 ba bystyret om en utredning av å rive og flytte idrettshallene og heller bygge boliger. Saken kom for formannskapet i april året etter. Den viste at kostnadene ved en flytting ble beregnet til over 600 mill. Riving av hallene og flytting av Stadion ville frigjøre 60 dekar byggegrunn for boliger, verdsatt til 400 mill. Tomteverdien kunne økes til 600 mill ved å bygge 6–8 etasjer, med i alt 1100– 1200 boliger på hele arealet.

Jeg forstår utmerket ønsket om at dagens haller skal rives og erstattes med en bypark, men det legger altså igjen ei regning på 600 mill.Alternativ1er dessverre helt uaktuelt. Alternativ 2 vil bety1100–1200 nye boliger og bebygge hele området, inkludert Stadion. Bebyggelse på 6–8 etasjer på hele området blir minstlike dominerende som den foreslåtte hallen. Den vil også skape betydelig ny trafikk i Klostergata. Alternativet innebærer derfor ingen forbedring av miljøforholdene på Øya, og ble forlatt av et enstemmig formannskap allerede for fem år siden.

Vi står da igjen med alternativene 3 og 4, og spørsmålet: Når hallene Aog C likevel må rives og erstattes, skal vi da samtidig tenke nytt? Dette ble et krevende verdivalg, som jeg vil oppsummere slik: En ny storhall gir oss fire håndballflater, mot dagens ene, og samtidig skapes en større mesterskapsarena for håndball. Det styrker Trondheim som arrangørby for større messer, slik som den kommende NorFishing med ringvirkninger på mer enn 40 millfor byens næ- ringsliv.

Den flotte utviklinga vi har hatt med store utendørskonserter de siste to somrene kan bygges videre, ved også å kunne tilby en arena for konserter for opptil 10.000 hele året. De gamle rockerne må gjerne utfordres av yngre suksessrike damer som opptrer innendørs. Kanskje kunne man lykkes i å trekke AdeleAdkins til byen?  Formannskapet vedtok enstemmig i april 2014 å garantere for en mesterskapsarena med rom for 8000 tilskuere for kvinne- og herre-EM i 2020, og Norge har senere fåtttildelt mesterskapet.  Det er klart at løftet til Håndballforbundet må tas alvorlig, og det reduserer handlefriheten i dag. Ordholdenhet er også et verdivalg.

 Dersom kommunen bryter løftet er jeg redd det også vil kunne svekke vårt omdømme i kampen om et ski-VM i 2023.Alternativ 3 blir derfor uaktuelt. Jeg vil ikke underslå ulempene ved siste alternativ heller, og disse viktige forbedringspunktene må på plass for å få KrF's videre støtte: 1. Trafikken i Klostergata må reduseres, og det er både mulig og nødvendig. Det må bli slutt på at alle skal kjøre biltil kamp og trening. Det kan løses ved å redusere antall parkeringsplasser fra over 500 i dag til maks 190, og ved å kreve parkeringsavgift. 

I Ila stopper om lag10 bussruter, Trønderbanen og Gråkallbanen, og gangavstanden er mindre enn fem minutter. Ny superbussrute vil være på plass i 2019. Gang/ sykkelforholdene i byen er i kraftig bedring. Det er ubegripelig gammeldags når NTNU og Statens vegvesen i sine høringssvar legger til grunn at persontransporten til Nidarø skal skje med privatbil.

Transporten til siste års store konserter viser at dette verken er riktig eller nødvendig. Nå må idretten følge etter. 2. Hallens utforming må endres slik at hallen kan bli et bygg vi kan være stolte av, selv om den blir noe dyrere. Tegninger som viser en ensfarget, ubrutt og vindusløs bygning må bearbeides, som bygningsrådet har stilt krav om. Bygget har innvendig takhøyde18 meter, og med en takkonstruksjon på10 meter blir mønehøyden 28.

Jeg utfordrer ingeniørene til å finne en lavere takkonstruksjon. Dessverre stemte Høyre(!),Ap og Frp mot dette i bygningsrådet sist, men dette trenger en ny vurdering. Høyre har snudd180 grader i saken på grunn av trafikk og estetikk, etter å ha støttet planene helhjertet

tidligere. Det betyr at framtida til Nor-Fishing settes ifare, at vi ikke får realisert vårt felles målfor økt hallkapasitet, at vårt omdømme som arrangørby av internasjonale mesterskap svekkes og at vi sier nei til større innendørskonserter. Høyre må nå svare på hvilket alternativ de har for å løse dette.

Geirmund Lykke, Kommunalråd Krf

 

65: Gjennomføres utbyggingen på Nidarø, vil Trondheim være en avblomstret kulturby (nei)

Under åpningen av Fiskerimessa 16. august sa Rita at du at hadde kulturlivets støtte for bygging av storhall på Øya. En uke etterpå viste underskrifter mot utbygging at det hadde du ikke.

I Adressa13. september sa du: «Jeg kunne tenkt meg en alternativ løsning, ...(men)Alle alternativer ble lagt bortfordi detikke lå økonomi i det.» Jeg skulle gjerne sett økonomiregnestykkene dine, og sluppet å høre trussel argumenter om at sykehjem og skoler vil lide hvis ikke utbygging skjer på Øya.

 I de siste år har jeg følt stolthet over din fremsynthet når det gjelder arbeidetfor en mer miljøvennlig by. I forordet til Trondheim byleksikon (2008) skryter du av arkitekturen, beliggenheten ved fjorden: «Byen er tilrettelagtfor befolkningen, Trondheim er et fantastisk sted å bo.» Med din uforsonlige holdning for utbygging nå, møter jeg en annen Rita. I dag bør du løfte blikket og lytte til de massive relevante motargumenter som kommer fra fagetatene og fra store deler av befolkningen, og huske ordene du skrev i 2008:

«Trondheim en blomstrende kulturby». Gjennomføres forslaget til utbygging på Nidarø, vil Trondheim være en avblomstret kulturby. Åvære Norges første hovedstad, kirkehovedstad, St. Olavs by osv.,til en bygning av uhyrlige dimensjoner på Nidarø på grunn av EM i håndball, vil representere et brudd på en lang og stolt kulturtradisjon.

Intet mindre enn et overgrep mot kulturbyen Trondheim som vil vekke negativ oppmerksomhetlangt utover byens grenser. Argumentene fra kommunalt hold har mildest talt vært uklare og preget av en sementert og for lengst determinert holdning uten vilje til å lytte til motargumenter. Kan vi tro på deg, Rita?

Bjørn Alterhaug

 

66: Sa nei til konserthus på Nidarø (nei)

I de «gode gamle dager», da vi hadde et byplanråd, brukte formannen (ja, den gang het det «formann») å sikkerhetsklarere en sak med først å spørre byplansjefen:

Er dokumentet underlagt langtidsplanen, så vi slipper diskusjon med «Fritt Fram for Fikse Ideer»? (Forkortet til FFFI). Langtidsplanlegging og helhetstenkning krevde politisk disiplin, i alt fra industriplanlegging, historiske og kulturelle rom,til nye sporveisvogner. FFFI var bannlyst.

Dagens diskusjon om storhall på Nidarø smaker sterkt av FFFI, svake konsekvensutredninger og korte perspektiver. Det er faktisk snakk om å valse ned en av byens virkelige perler, estetisk, historisk og kulturelt. Dette er en stor og inngripende sak i Trondheims byplan, og altfor stor til å bli gjenstand for hastevedtak med manglende alternativer og konsekvensutredninger. Til sammenligning kan vi gå tilbake i historien,til den gang det var spørsmål om konserthus for byens profesjonelle musikkliv.

Symfoniorkesteret levde trangbodd i Frimurerlosjen, og var blitt så stort at det var reell fare for at solocellisten en vakker dag ville falle ned av scenen midt i Dvorak. Styret i TSO opprettet en utredningskomite med Olaf T.Ranum i spissen. Etter å ha trålet skoler, forsamlingssaler og fabrikklokaler, havnet vi på Nidarø, der Nidarøhallen hvert år fungerte som operasal for TSO og Trondheim Operaselskap.

Kanskje Nidarøhallen kunne funke for symfonier også? Nå kom kommunen på banen, vi fikk plankomite for nytt konserthus i Trondheim. Og en ting var offisielt og sikkert: Det skulle i alle fall ikke ligge konserthus på Nidarø! Publikumstilstrømningen! Hverken infrastruktur, langtidsplan for trafikk, parkering og kollektivtransport var til stede for store publikumsmasser! Nidarø, byens grønne lunge, kunne til nød forbeholde tennis og håndball! Enden på visa kjenner vi.

Trondheim fikk konserthuskomite, etter mye utredning også en tomt. Olavshallen står der i dag til glede for by og publikum, der de musikkglade fra Lade, Moholt, Heimdal og Byneset kommer med AtB, og spaserer ti meter inn til herlig musikk, uten å lage en eneste bilkø eller alarm.Jeg bare spør: Hvorfor er Nidarø nå plutselig blitt stedet for tusener av publikummere fra fjern og nær? Er det frittfram for fikse ideer igjen? Hvor er byplansjefen?

 BODIL SKJÅNES DUGSTAD(89)

67: Tungvint å komme seg til å fra håndballkamper (nei)

Vi har fulgt med på mange av innleggene om nye Trondheim Spektrum (TS), og synes trafikksituasjonen rundt dagens hall, og forslag til ny hall, har fått lite oppmerksomhet. I forslaget til ny hall er det foreslått å redusere antall parkeringsplasser fra ca. 550 til ca. 190. Tanken til politikerne er at de fleste brukerne av hallen skal komme seg til hallen ved å gå, sykle eller ta buss. Forslaget om en reduksjon av antall parkeringsplasser virker lite gjennomtenkt og på grensen til naivt.

En reduksjon i antall parkeringsplasser blir neppe en stor utfordring for dem som skal på f.eks. konsert eller EM i håndball. Men hva med idretten, og da spesielt barneidretten?

Idretten utgjør hovedtyngden av den daglige aktiviteten i TS, med totalt ca. 17.000 brukere i uken. I perioden fra september til april er det mange barn som kjøres til håndball, innebandy, kampsport mm. Som håndballforeldre har vi mange kvelder vært frustrert over hvor tungvint det er å komme seg til håndballkamper i hallen. Og selv om det med dagens parkeringskapasitet er relativt greit å finne en parkeringsplass, skaper kjøringen unødvendig mye trafikk gjennom sykehus- og boligområdet på Øya.

 Multiconsult(MC) har utarbeidet en rapport om trafikksituasjonen på Øya/Nidarø i dag og ifremtiden. MC har estimert at 600 barn bruker hallen hver time på hverdager, og at 70 prosent av disse kjøres til og fra hallen. Hvis man regner, som MC, at det i tillegg er 1,4 barn i hver bil, blir dette 300 biler itimen. Selv om en del av barna kanskje bare er der i 45 minutter, er det behov for langt flere enn de190 parkeringsplassene som er foreslått ved nye TS. MC estimerer at 30 prosent av barna bor så nærme at de har mulighet til å gå eller sykle til og fra hallen gjennom hele vintersesongen. De øvrige 70 prosent kommer fra områder som Ranheim, Tiller, Byneset, Utleira og Moholt. For mange av disse brukerne, barn i 7-9-årsalderen, vil det ikke være aktuelt å gå eller sykle til Nidarø i vintersesongen. Vår egen erfaring er at det nesten ikke er praktisk gjennomførbart å komme seg til og fra hallen med buss når man skal rekke en kamp f.eks. kl 17, og har oppmøte15–20 minutter før kampstart.

Først skal man hjem fra jobb, få i seg og barnet mat, gå til bussen,ta bussen til byen og gå av ved f.eks. Samfundet,for deretter å gå de13–15 minuttene det tar å gå til hallen. Dagens TS brukes også som messehall for bl.a.fiskerimessene. Flere har hevdet at plasseringen på Nidarø er viktig for at messedeltakerne kan gå til og fra messene. Men hvis du tar turen tilf.eks. fiskerimessa vil du se at de fleste kommer seg til Nidarø med drosje, ikke til fots. Og hvis de fleste tar drosje til messene, kunne like gjerne hallen ligget et annet sted.

Som følge av at utbyggingen av TS gir økt bruk av hallen, vil også trafikken til hallen øke. Ifølge MC må man regne med en trafikkøkning i Klostergata på inntil 10–15 prosent med den nye hallen. Det er ikke for seint å ombestemme seg!

HILDE MOEN, MARIAN BRANDT, MARIANNE LUND, MOHAMED ZIDAN, RANDI HUGDAHL, BJARNE BULL-BERG.

 Alle håndballtrenere og håndballforeldre

 

68: Når vi ikke byplanlegger blir det bare tull og rot (nei)

Jeg har med stor interesse fulgt med på byutviklingsdiskusjonen som pågår. Flere planer har vært ute til høring samtidig; NTNU, Nidarøhallen, Energi og klima og Planstrategi.

Når vi leser planene virker det ikke som om disse har noe med hverandre å gjøre. Likeverd, dugnad og naturglede er verdier som vi setter høyt i Norge. Har disse verdiene noe med byutvikling å gjøre? Likestilling og likeverd har minst tre effekter som har en klar påvirkning på byutvikling. Forholdsvis høy lønn til våre lavlønnsgrupper, gjør noe med hvordan vi må organisere for eksempel butikkdrift. Vi må ha så lite folk som mulig på arbeid, når omsetningen er lav.

Derfor ønsker vi å ha butikklokaler på ett plan med god oversikt. Dette påvirker lokaler i Midtbyen. At stort sett begge parter i et forhold jobber, gjør noe med hvordan vi handler inn. Vi ønsker helst å handle all mat på en plass. Dette gjør det vanskelig for spesialforretninger. Dette gjør også behovet for transport stort, når vi i tillegg skal bringe barn og komme oss på jobb. Dugnad er løsningen på all den arbeidskraft som trengs til et høyt antall fritidsaktiviteter. Denne dugnadslysten, sammen med alle deltagerne, utløser et voldsomt transportbehov og arealer for å utøve disse aktivitetene.

Naturen står sterkt i vårt samfunn. Ønsket om å bevare og bruke naturen står sterkt. Denne bruken bidrar også til et stort transportbehov. Dette er faktorer som kommer i tillegg til hva andre land har når de byplanlegger. Disse tre verdiene, likeverd, dugnad og natur, er delvis særnorske. Av disse er naturglede hensyntatt i planlegging, de andre ikke.

 Tid og CO2 må ha høyeste prioritet. I hverdagen til den enkelte er TID en minimumsfaktor. Storsamfunnets største utfordring er CO2-belastningen. Vi må greie å kombinere disse utfordringene ved å gjøre behovet for begge mindre. Løsningen er byutvikling. Redskapet er byplanlegging. Planlegging krever prioriteringer av sektorinteresser hensyntatt nettopp våre største utfordringer og verdier. Tid og CO2 må være høyest prioritert. De må bli å oppfatte som rammebetingelser.

Vi må gjøre behovet for transport og infrastruktur mindre. Dagens planlegging styres av sektorkrav (se verden gjennom lupe) og politisk korrekthet (bilen som folkefiende nr. 1). Vi må bygge tett og planene må henge sammen. Dagens kommuneplaner bidrar ikke til denne utviklingen, og må revideres. Vi må bygge tettere for å nå målene vi har satt oss for energi og klima.

Jeg mener bestemt at rådmannen må løfte byplanleggingen en divisjon (kanskje to). Denne planleggingen vil gjøre våre politikere i stand til å ta flere kloke valg. Oslos to flotte områder, Tjuvholmen og Kværnerbyen, kunne ikke vært bygd i Trondheim med dagens kommuneplan. NTNUs samlokalisering vil helt sikkert få en grundig behandling pga. sin størrelse og finansiering. Nidarøhallen blir kanskje vedtatt slik forslaget foreligger nå.Jeg tror ingen er fornøyd med denne løsningen. Dette skyldes manglende planlegging og totalt mangel på prioriteringer i byplanleggingen. Bedre lokaliseringsalternativer ligger rett foran nesen vår. De kan koste litt mer, men vil bli en mye bedre løsning i et langsiktig byutviklingsperpektiv. Alt henger sammen med alt.

Ivar Koteng, eiendomsutvikller

 

69: Thomas Angells stiftelser og Nidarø (verken for eller imot)

Adressa skriver 27. august at Nidarø i 1930 ble gitt til Trondheim kommune som gave av Thomas Angells Stiftelser med klausul om at området skulle benyttes som park. I «Ordet fritt» er det senere i flere innlegg hevdet det samme, samt at en skribent spør hvorfor ikke stiftelsene nå følger opp saken rent juridisk. Denne historiefortellingen stemmer ikke. Dette er også grunnen til at stiftelsen ikke har engasjert seg i saken.

 Stiftelsene kjøpte eiendommen Nidarø (65 mål)i 1894. Formålet var å bygge og drive et sagbruk der. Sagbruket ble nedlagti 1928. I 1930 ble området utleid til Trøndelagsutstillingen. Under krigen tok tyskerne områdeti bruk og oppførte brakker der. Etter frigjøringen kom Trondheim kommune i besittelse av disse brakker og anlegg. Etter at det ved et reguleringsvedtak i 1947 var bestemt at arealet skulle utlegges til offentlig park, arbeidet stiftelsene i en årrekke med å få den skjemmende brakkebebyggelsen fjernet slik at parkplanen kunne realiseres.

For å være imøtekommende overfor kommunen gikk stiftelsene med på en10 års leiekontrakt med særdeles lav leie. Kommunen forpliktet seg til å fjerne brakkene innen juli 1957. Dette ble ikke oppfylt. Først i 1960 lyktes det stiftelsene å få til nye reelle forhandlinger med kommunen hvoretter kommunen gjennom en avtale fra juni 1960 skulle bli eier av området. 12 mål av arealet ble overdratt som gave, mens det for resten av arealet ble avtalt en pris. Det var et vilkår i kontrakten at brakkebebyggelsen skulle være fjernet innen juli 1962. Da kommunen ikke overholdt denne fristen og erklærte at det ikke var mulig, benyttet stiftelsene seg av retten til å heve kontrakten. Kommunen gikk deretter til ekspropriasjon av området og ble gjennom det eier av området.

INGE NORDEIDE direktør Thomas Angells Stiftelser

 

70: Thomas Angells stiftelse og Nidarø (nei)

Adressa skriver 27.08 at Nidarø ble gitt til Trondheim kommune av Thomas Angells stiftelser i 1930, med klausul om at området skulle benyttes hovedsaklig til park. Hvordan kan kommunen juridisk neglisjere dette? Er ikke dette noe å følge opp fra Thomas Angells stiftelsers side? Rett og slett stoppe kommunen juridisk?

 FENRIK IBSEN

 

71: Utilgivelig passivitet (nei)

Mens halve byen har engasjert seg for å hindre en utbygging på Nidarø som ikke er bærekraftig, sitter maktpartiene på rådhuset med hendene i fanget.

De vil ikke høre, vil ikke se at Spektrum-planene har store mangler og er grunnleggende feil for byen vår. Konstruktive innspill om alternative løsninger blir ignorert. «Umulig» sier maktpartiene, uten en gang å ta et seriøst initiativ for å klarlegge mulighetene. Arbeiderpartiet viste sin maktarroganse til fulle da ordfører Rita Ottervik forsøkte å avblåse hele Nidarø- debatten tidligere i sommer. Hun mente at hun hadde både kulturen og idretten i ryggen for en slik konklusjon. Kulturoppropet mot Spektrum viser at hun har feilberegnet støtten fundamentalt. Folk i byen har fått øynene opp for at Spektrum-utbyggingen er feil for byutviklingen og vil bli en uopprettelig skamplett for byen. Maktpartiene på rådhuset bør gjøre det samme, før det er for sent.

INGRID SKJØTSKIFT Kommunalråd, Høyre

 

72: Tunghørte politikere (nei)

Hva er poenget med høringer når politikerne er tunghørte?

Denne gangen er det Ap som tviholder på storhall på Nidarø. Vegvesenet, NTNU, beboere i Klostergata og mange mange flere mener planene er rene idioti. Det er ikke vanskelig å se for seg problemene i rundkjøringen foran St. Olavs på store aktive dager i giganthallen, og mange som skal inn til sykehuset har ikke god tid.

En slik storhall, som vi ønsker velkommen, må selvsagt plasseres i utkant av byen. Nidarø kan selges, rives og boliger bygges i dette flotte landskapet ved elva. Det vil gi noen kroner i kassa til ny hall. Slike prosjekter dukker stadig opp i byen, hotellet på havna er et eksempel. Dersom Ap ikke tar til vettet i denne saken kan de med rette mistenkes for å være tungnemme i tillegg til tunghørte. Eller kansje bare arrogante ?

BJØRN BORTHEN

 

73: Den tredje tabben (nei)

Hvis vi ser på de store tabbene som har blitt gjort etter år 2000 hva byplanlegging angår, så vil jeg rangere dette slik:

1) Hotellet på Brattøra ødela svært mye for de omkringliggende byggene og var uten tvil en feilvalgt tomt.

2) Forenede-forsikring sitt bygg ute i Nidelven var også en kraftig bom, ikke minst på grunn av etterspillet. Forenede lovet at de fortsatt skulle være i Trondheim hvis de fikk bygge,to år senere var de flyttet ut av byen. Dessverre ser det ut til at bare søkerne har nok penger, så er det meste mulig i Trønderhovedstaden.

3)Utvidelsen av Trondheim Spektrum tror jeg dessverre blir tabbe nummer tre. Det er begrenset med parkeringsplasser til så store innendørsarealer, og resultatet tror jeg nok vil bli et parkeringshus i tillegg. Dernest har vi den nærmest håpløse trafikksituasjonen. Klostergata er og blir en blindvei. Mange av håndballungdommene er svært små, noe som tilsier foreldrekjøring. Jeg har lyst til å foreslå andre muligheter:

Brattøra, Dragvoll der det var plass til et stort sykehus og hvor kommunikasjonsmulighetene er gode og i tillegg Sluppen. Norges Varemesse var i et lignende dilemma for ti år siden, men de gjorde det riktig valget. Fra sin beliggenhet på Sjølyst ble hele greia flyttet til Lillestrøm og resultatet er at messene som arrangeres har økt i både kvalitet og kvantitet.

Jeg tenker tilbake med vemod på den tiden da byens politikere hadde helt andre arbeidsforhold enn hva formannskapet har i dag. Selv satt jeg i bygningsrådet for Ap fra ca. 1988 og vi hadde to hele dager i løpet av to uker der vi gjennomgikk sakene. Vi kunne gå grundig inn i prosjektene og hadde mulighet til å tilkalle saksbehandlere fordi de satt i samme bygg. Vi fikk da alle opplysninger. Nå har jeg blitt fortalt at gjennomsnittlig bruker formannskapet to timer per fjortende dag på bygningsrådssakene.

 Det sier seg selv at arbeidsforholdene er mye dårligere, likeså kan en direktør for byutvikling gi langt fra så utfyllende kommentarer som de vi fikk den gang. Min konklusjon er at det flotte Nidarø, et rekreasjonssted for hele byen, er et feil valg på lang sikt. Vi må kunne finne frem til bedre løsninger. Det fortjener både byens befolkning, idretten, messearrangører og ikke minst beboerne på Nidarø.

KNUT SKJERVOLD

74: Trondheim trenger en strategiplan for byutvikling (nei)

Interessen for byutvikling har knapt vært større enn i sommer, men de mange prosjektene mangler både et helhetlig perspektiv og sammenheng med byens kvaliteter og utvikling. Det begynte med rådhusets behandling av den etterlengtede planen for Nyhavna.

Planen ble returnert til byplankontoret grunnet for lav utnyttelse og få boliger. Det politikerne ikke etterspurte var en plan for hele sjøsiden – en fjordbyplan – slik at Nyhavna ikke ble vurdert isolert, men i sammenheng med hele sjøfronten fra Ila til Ladehammeren.

NTNU er blitt Norges største universitet, lokalt sammenslått med HIST. Det utløste behov for en ny campusplan. Det er allerede bestemt at Dragvoll skal fraflyttes, men til hvor? Det er fortsatt plass til noen flere forskere, lærere og studenter på Gløshaugen, men også muligheter for å ekspandere HISTs arealer på Kalvskinnet.

En arbeidsgruppe har nå presentert sin anbefaling. Denne fokuserer primært på Gløshaugen, Elgeseter og Øya, men ingen ekspansjon på Kalvskinnet eller andre steder i Midt-byen. Trondheim trenger en strategiplan for byutvikling.Hvorfor sover politikerne når viktige saker skal presenteres og hvorfor er byplankontoret så tyst?

I hvilken retning skal universitetets fremtidige ekspansjon skje og skal studentene fortsatt kun tilbys hybler i byens utkant? Her mangler det både spørsmål og svar. Den fremtidige campusplanen synes å bli håndtert uten sammenheng med byens utvikling for øvrig. Og midt i agurktiden ønsker Høyre-politikeren Ingrid Skjøtskift å trekke i nødbremsen for «monsterhallen» på Nidarø.

En reguleringssak er ute til høring og sjelden har det vært så mange og spontane reaksjoner. Denne gang er det ikke en bydel som vurderes isolert, men en enkeltbygning som vil ha enorm betydning for omgivelsene på svært mange måter og uten at det har vært presentert reelle lokaliseringsalternativer. Hva er forklaringen på dagens kortsiktige byplanlegging?

Byplankontoret deltar ikke i den offentlige debatt og oppfattes som visjonsløst eller lite engasjert, mens flere politikere fremstår med anger på saker de har vært med på å vedta. Den sterkeste angremeldingen kom fra Ap-politiker Geir Waage. Ifjor sommer fylte han Adresseavisens forside med beklagelse om at han hadde vært med på å vedta det store hotellet på Brattøra. Han er blitt etterfulgt av flere angrende politikere om boligbygging i byens utkant, hvor de har oversett mulighetene i Midtbyen og sjøfronten.

Da politiker Ingrid Skjøtskift nylig trakk i nødbremsen på Nidarø, ble hun også støttet av Trond Åm fra Venstre og andre. Hva er grunnen til denne miserable håndteringen av Trondheims byutvikling? Hvorfor sover politikerne når viktige saker skal presenteres og hvorfor er byplankontoret så tyst? Denne tafattheten fører til at prosjektene behandles isolert, uten stedstilknytning eller i forhold til en fremtidsrettet byplan. Trondheim har gjennom historien vært preget av store planleggeres visjoner om en aktiv og attraktiv by.

Helt fra Cicignon på1600-tallet til Sverre Pedersen, og senest Børre Skaslien, har det vært en rød tråd med gode retningslinjer for utviklingen av de sentrale og viktigste byområdene. Trondhjemmeren Sverre Pedersen, ofte kalt Norges første byplanlegger, videreførte utviklingen med sin byplan av 1912. Han trakk store linjer og sørget for av man ved utfylling av nye havneområder samtidig tok vare på kvaliteten som elv og kanal og bassenger representerte.

Trondheim har det beste utgangspunktet for en fremtidsrettet by, men dårlig stelt med parker og grønne lunger. Bystyret regulerte Nidarø til parkformål i 1947. Fortsettelsen er stort sett trist lesning som kulminerte i forslaget om «monsterhallen». I arbeidet med prosjektet «Trondheim 50-50» registrerte vi en stor mangel på parker og grønne lunger i sentrum, ikke minst i forhold til sammenlignbare byer. Hva om byens myndigheter fulgte opp vedtaket fra1947 og regulerte Nidarø til parkområde uten nevneverdig ny bebyggelse? Hva med Nidarøparken med botanisk hage, inspirert av byens tidligere Ap-ordfører og botaniker Olav Gjærevoll – gjerne supplert med spennende kulturtilbud?

Det finnes mange alternativer for lokalisering av både idretts- og messebygg med betydelige utvidelsesmuligheter. Kanskje Dragvoll kan omdannes til et idretts- og messesenter når universitetet flytter? Og hva med mulighetene som byr seg på Leangen, Sluppen eller Rotvoll? Trondheim innehar potensialet til å kunne bli en byplansuksess i verdensklasse. Byplankontoret deltar ikke iden offentlige debatt og oppfattes som visjonsløst eller lite engasjert.

Vi kan ikke lenger la byplanleggingen fortsette etter ad hoc-prinsippet. Byen som fostretlandets første byplanlegger kan ikke selv møte fremtiden uten en skikkelig og helhetlig byplan. La oss tenke stort og visjonært, ikke stykkevis og delt. Byen trenger en strategiplan for byutvikling med større visjoner og ambisjoner enn kommuneplanens arealdel. Planen bør ikke bare åpne for alternative lokaliseringsmuligheter for konkrete funksjonsbehov, men også vurdere områdenes egnethet og beskaffenhet. Toneangivende krefter, både byplanleggere og politikere, må legge til rette for en god byplan – en strategiplan for fremtiden. Planen må også drøfte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomheter og en vurdering av kommunens planbehov.

Ole Wiig

Daglig leder og faglig leder i

Narud, Stokke og Wiig

 

75: Det kan være lurt å tenke som en bestemor (nei)

Jeg er ikke bestemor. Kanskje blir jeg det ikke heller. Men i politikken fant jeg ut at det var lurt å tenke som en. Særlig i bygningsrådet. Konservative sier gjerne at vi skal forandre for å bevare. I det legger man et ønske om en samfunnsutvikling som tar med seg det beste fra fortiden inn i fremtiden. Samfunnsutviklingen skal i seg selv bidra til å ivareta det våre forfedre har skapt slik at nye generasjoner får glede av det på samme måte som vi har hatt, eller helst enda mer. Uavhengig av politisk ståsted mener jeg dette burde være et grunnleggende hensyn i byutviklingen.

Vi bor i en mer enn 1000 år gammel by, som ulike tider og mennesker har satt sitt preg på. I år er jeg så heldig å være turist i egen by. Å gå gjennom veitene, se opp på husene jeg går forbi, se utover elveløpet fra gamle Bybro eller sitte på en kafé på Bakklandet, gir glede som knapt kan beskrives. Men hvordan byen har utviklet seg, beror ikke på tilfeldigheter. Lite helhetlig planlegging, kanskje, men ikke tilfeldigheter.

Hver gang noe bygges, rives eller blir stående tilforfalls, er det resultat av bevisste valg. Mange av disse valgene er gjort av Trondheims politikere. Og her er det bestemorstesten kommer inn. Etter at jeg hadde sittet en liten stund i bygningsrådet og truffet ulike beslutninger om hvordan nye bygg skulle se ut og hvor de skulle ligge, begynte jeg å tenke mer og mer på at jeg var med på å skape historie. Jeg testet meg selv: Vil dette være noe jeg med stolthet kan fortelle mine barnebarn at mormor har vært med på å bestemme? Trolig vil jeg ikke være like fornøyd med alle valg jeg har tatt.

Likevel bør noen regler følges i politikkens landskap så vel som på fjellet: Vend i tide, det er ingen skam å snu. Når det gjelder planene om utbyggingen på Øya, har noen skjønt nettopp det. Byutvikling handler ikke om å forandre for å forandre, men for å bevare. Og Øya, eller Nidarø, er en arv vi trondhjemmere bør forvalte med omhu. For snart fem år siden skrev arkitekt Ole Wiig kronikken Smaragdene på Nidarø. Her peker han på hvor få sentrumsnære parkområder Trondheim har sammenlignet med andre større byer.

Trolig vil jeg ikke være like fornøyd med alle valg jeg har tatt. Likevel bør noen regler følges i politikkens landskap såvel som på fjellet:Vend i tide, det er ingen skam å snu. Viktig det er å ta vare på Nidarø som et tilgjengelig, grønt rekreasjonsområde for byens befolkning. I kronikken sammenligner Wiig Nidarø-området med Frognerparken. Der Frognerparken forble en park etter Jubileumsutstillingen i 1914 – i dag en av hovedstadens flotteste attraksjoner – ble Nidarø etter Trøndelagsutstillingen i 1930 gradvis bebygget. Nå ønsker et flertall i Trondheim bystyre å bygge Nidarø ytterligere ut, et Trondheim Monstrum, som det har blitt kalt. Sikkert er det i alle fall at et digert bygg midt i hjertet av Trondheim ikke vil bestå noen bestemorstest. Jeg håper Trondheims folkevalgte også ser det. Det er ennå ikke for sent.

Merethe Baustad Ranum

76: Monsterhallen vil være en skamplett for byen (nei)

Jeg er iferd med å flytte hjem til Trondheim etter å ha bodd på Østlandeti 15 år. Jeg er kanskje mer enn middels interessert i bymiljø og byutvikling. Og jeg oppdager at det foregår en intens debatt om utvidelse av Trondheim Spektrum – eller Nidarø- hallen, som jeg vet at mange fremdeles kaller byggverket.

At formannskapet har besluttet utbygging av storhall, har vært ukjentfor mange av de av oss som ikke er politikere. Men det har selvfølgelig vært en lang og omstendelig prosess for de involverte. Jeg har forståelse for at «kameler» må spises i slike politiske prosesser, hvor man må gi og ta – og at man kanskje velger å holde på de beslutninger en tar.

Nå er saken på høring midti ferietiden. Adresseavisen formidler opplysninger om saken og de innspill som nå strømmer på. Hvem sier det er for sent å snu? Hvorfor sendes saken da på høring? Skinndemokrati? Argumenter strømmer på for og imot de nye planene, og da må folkets meninger tas på alvor. Etter at formannskapet vedtok planutkastet har bygningen vokst ytterligere 11 meter i høyden.

Dette hevder den politiske posisjonen ikke er nok til å vurdere saken på ny! Blir bygget reist på Nidarø, vil det være en skamplett for byen og et sørgelig minnesmerke og skrekkens eksempel i ettertid for Arbeiderpartiet og dets meningsfeller i saken. Hvor er helhetstenkningen? På Trondheim sentrum som middelalderby? På Nidarø som en grønn korridor for mennesker og dyreliv? Hva med estetikken? Det må ikke bare være kortsiktig økonomi, trafikk/ tilgjengelighet og idrettens behov det må tas hensyn til, selv om det også er viktig. Debatten viser mye til konsekvensene for Øya-beboere, og med rette. Men den foreslåtte bygningen vil bli enda mer tydelig fra andre siden av elva fra Nidarø. Høringsutkastet har med flid ikke tatt med noe om konsekvensene sett fra Søndre Ila – fra Marienborg langs Osloveien til Ilen kirke – og dette har heller ikke blitt del av debatten. Hva med utsynet fra den meget populære promenadegaten Elvegaten? Aner vi at ikke alle aspekter blir belyst?

Blir det som Gjensidigebygget i Nidelvens utløp på ny? Blir det som Stordalen-hotellet, som våre politikere, én etter én, står fram og erkjenner som et mistak? Nei, slutt med kortsiktig tenking – på håndball i 2020 og på næringsliv. Hoteller i byen har fulle hus ved store arrangementer, enten de er på Nidarø, på Sverresborg, Granåsen, Dragvoll osv. Dette argument faller på sin egen urimelighet. Hvis denne mastodontutbyggingen av Trondheim Spektrum gjennomføres har Trondheim Arbeiderparti og deres allianse gjort uopprettelig skade på Trondheims bymiljø.

Ikke sett i perspektiv 2020 – men sett med øyene til våre barn og barnebarn. Det er ingen skam å snu, snarere tvertimot. La ikke hersketeknikk og partipisk drepe initiativene for å stoppe utbyggingen på Nidarø, selv om den kommer sent og er foreslått fra et opposisjonsparti. Dette er ikke en partipolitisk sak, men den handler om langsiktig og mer fornuftig byutvikling. Her er ikke alle steiner snudd.

Erik Jondell

77: Hva medsvømmebasseng i friluft på Nidarø? (nei)

Nidarø, den storstilte gaven fra ThomasAngells Stiftelser, har fra første stund blitt brutalt misligholdt av Trondheim kommune. Området ble mot slutten av1980-årene bebygget for alvor og omdannet til en «midlertidig» arena for idrett, utstillinger og populærmusikk. Allerede da påpekte messegeneral Arne Hellen at området var lite formålstjenlig for store arrangementer.

Dertil har bygningsmassen fremstått som en skjemmende koloss. Enda verre er dagens plan om å rive deler av det oppførte komplekset og erstatte det med etlang større uhyre. Vi som bor på Øya kommer nok til å overleve både byggelarm og økende trafikk . Men dette er ikke et lokalt problem, men en trussel mot hele byen. Attpåtil er Trondheim Spektrum en livsfarlig felle. Hvis du har sittet i bilkø til eller fra, vet du hva som kan skje dersom alarmen skulle gå.

Ambulanser, brannbiler og politi blir sittende bom fast. Da, som ellers i livet, vil det hjelpe lite med etterpåklokskap. Ellers vrimler det av gode grunner mot å satse på et monsteranlegg i enden av tarmen. I stedetfor å holde fast ved planen, bør samtlige politikere heller spørre seg om hvilket alternativ som finnes.

Selv ser jeg for meg Nidarø som et sentralt beliggende område til gagn og glede for byen, innbyggerne og fuglene. Altså en stor park med flere trær, beplantninger og benker, kafé med utendørsservering, minigolf o.l., lekeplass for barn, en liten hundegård, musikkpaviljong, scene, skulpturpark og fontener – ja, kanskje til og med et svømmebasseng i friluft! Mulighetene er legio.

Jeg er fremdeles glad i byen vår, selv om jeg for snart 30 år siden ble truet med injurier fra kommunen fordi jeg betegnet et spesielt bystyremøte om Nidarø som en dårlig sirkusforestilling. Jeg aksepterer behovet for et sted hvor man kan arrangere messer, spille håndballkamper og avvikle popkonserter. Men ikke på Nidarø! Som vanlig har de folkevalgte gått stille i dørene underveis og tatt for gitt at de dermed får sin vilje. Kjære politikere, foreta et ordentlig dypdykk.

Da vil dere forhåpentligvis måtte innrømme at det knapt finnes et område som er mer totalt uegnet. Høyre har markert at nødbremsen er til for å bli brukt. Bravo! Dette var min aller siste bønn til dere som i årevis har sviktet innbyggerne. La meg slippe å kalle dere superklodrianer før jeg går i graven, altså at dere har bannlyst en grønn lunge for allmenheten til fordel for interesser som kan utøves mer hensiktsmessig andre steder.

FREDRIK SKAGEN

78: Storhall på Øya er utredet nok (ja)

Det Adressa skriver på lederplass 12. juli stemmer faktisk ikke.

Vi må derfor forsvare Trondheim kommune, da alle alternativer synes å være grundig utredet. Brattøra: Alternativet ble utredet i 2011. Konklusjonen var at anlegget ville koste over en mrd. I tillegg var Kystverket allerede den gang tydelig på at de ikke ønsket denne type anlegg der.

Det skal også bemerkes at det uansett vilta flere år før denne tomten kan frigis. Sorgenfri: Vi var også med på å utrede dette alternativet. Sorgenfri er en tomt hvor blant annet NTNU, flere andre aktører samt eiendomsbesittere også var inne. Samtidig var det en utfordring at anlegget kom til å bli liggende helt ute ved en hovedfartsåre for biltrafikk. Kostnader var også en faktor her. Er det nå kommet noen nye signaler som endrer konklusjonen? Leangen travbane: Det ble raskt konkludert med attomten ville bli altfor dyr. Der Trondheim Spektrum ligger ble detforeslått å anlegge park.

Dette forslaget ble etterhvert forkastet. Et forslag om etablering av boliger har også storhall på Øya er utredet nok.Det kan være vanskelig å bestemme seg. Meningene er forskjellige, noe vi har stor respekt for, men kan noen fortelle oss hva man mangler av utredninger?

Estimatet var at man måtte bygge blokker på opp mot åtte etasjer for å finansiere ett nytt Trondheim Spektrum lokalisert på en annen tomt. Dette forslaget ville i så fall blitt betydelig mer kostbart enn den skisserte løsningen for Trondheim Spektrum. Spørsmål til politikerne: Gitt at dagens Trondheim Spektrum skal rives og etableres på alternativ tomt, hvor og når vil de nåværende seks aktivitetsflater og de syv minihåndballflatene som må erstattes bygges? Idretten har allerede en underdekning på15 spilleflater i Trondheim. Vil rivning av Trondheim Spektrum da medføre at det da blir en periode med 21 spilleflater i minus?

Hva med Trondheim Stadion?

Tenker man også rive den for andre formål?

A- og C- hallen i dagens Trondheim Spektrum er i svært dårlig forfatning. Store snøfall kan i verste fall medføre kollaps av tak. Konsekvensen av dette er at hallene i perioder vil måtte stenge for å ivareta utøvernes sikkerhet. I dag vurderes stengning gjennom hele vinteren og en utsettelse av vedlikehold i ytterligere en vinter vil dermed utgjøre en betydelig risiko – er det greit?

De spillemidlene som er utbetalttil Trondheim Spektrum må tilbakebetales – er dette også tatt med i vurderingene? Området hvor dagens Trondheim Spektrum ligger ble gitt i gave til Trondheim kommune. Med den gaven fulgte det en heftelse om at området skulle bli brukt til idrettsformål. Vil denne heftelsen bli hensyntatt i fortsettelsen? Anlegg av typen «nye» Trondheim Spektrum vil bli, bygges det ikke mange av i en region. Flere anlegg av denne typen vil heller ikke være økonomisk forsvarlig. Vi opplever en samstemthet på at vi skal ha et slikt anlegg i vår region. Det er ikke på anlegget man tjener penger. Målet er å skape ringvirkninger. Et konkret eksempel på slike ringvirkninger er Trondheim Concerts. De har hatt en økning i antall konsertgjester (fra10 000 til 90 000 gjester i løpet av siste to årene) og har bidratt med en betydelig økt omsetning for service- og hotellnæringen.

Sambruk mellom idrett, kultur, offentlige skoler og næringsliv (IKON-samspillet)i slike anlegg er det som samfunnsøkonomisk vil være mestforsvarlig. Men det krever god planlegging. Norge skal arrangere to EM i Håndball i 2020. Håpet er at vi skal  få oppleve dette i vår region. Beslutningene fra EHF er basert på lovnader som et tverrpolitisk og enstemmig formannskap har gitt. Gjelder ikke de lenger nå? Vi ønsker å tiltrekke oss flere slike arrangementer, jf. målsettingen om arrangementsbyen, og vi er i «finalen» på flere.

Anlegget skal bygges for hverdagsidretten. Alt det andre kommer som en ekstra bonus – slik vi også har tenkt i det nye Granåsen-anlegget. Adkomsten til dagens Trondheim Spektrum ikke er optimal. Nye Trondheim Spektrum vil få langt færre parkeringsplasser, noe som krever endringer hos brukerne. Idretten må jobbe med løsninger og store arrangement må ha egne logistikkløsninger.

Men slik er det også i dag. Trondheim Spektrum ligger dessuten midt mellom offentlige transportmidler og det er tilrettelagt for tilgang både for gående og syklende fra både Ila-området, Samfundet, Marienborg og Kalvskinnet. Trondheim Concerts har høstet mye erfaring med avvikling av store konserter med krevende krav til logistikk og tilretteleggelse for blant annet trailertrafikk iforbindelse rigging av scene og utstyr. Vi må sikre at disse erfaringene ivaretas også i det nye Trondheim Spektrum.

Konklusjon: Vi har respekt for usikkerhet og gode ideer, men en begynnelse er kanskje å bruke tidligere utredninger for å se om det fortsatt finnes spørsmål som ikke er besvart? Bystyret satte seg som mål i april 2015 å bygge15 nye spilleflater. Nå kan vi få fire nybygde for hverdagsidretten, istedenfor en og en halv flate på grunn av kondemnable gamle haller. Vi får en konserthallfor 12 000 tilskuere som vil gi store konsertmuligheter gjennom hele året og ikke bare på sommeren. Og arrangementsbyen kan bidra tilfylte hoteller og arbeidsplasser. Etter vår oppfatning har Nidarø-alternativet faktisk styrket seg og fremstår som det beste for både idretten, messer, kultur og konserter. Vi må i ikke la denne enestående muligheten gå i vasken. Kronikken er skrevet på vegne av følgende organisasjoner:

Norges Håndballforbund region nord v/styreleder Øyvind Togstad Idrettsrådeti Trondheim v/styrelederAnne Lise Bratsberg Trondheim Concerts v/Stein Vanebo og Kristian Digre Sør-Trøndelag Idrettskrets v/styreleder TerjeRoel

Kjell Bjarne Helland, Sør- Trøndelag Idrettskrets

79: Trondheims nye storstue (ja)

Trondheim Spektrum er et fantastisk sted for breddeidretten i byen vår, og særlig for barne- og ungdomsidretten. Hver eneste uke bruker over 7000 barn og unge idrettshallene på Spektrum til all mulig idrett, fra håndball og innebandy til bueskyting og kampsport. Mange i Trondheim har minner fra sin første kamp eller trening på Spektrum, med foreldre som heier på fra sidelinjen. Men skal dette fortsette så må noe skje.

Spektrum er slitt og kapasiteten er sprengt. Taket er nå i så dårlig forfatning at det ikke tåler vekta av snø og kan ramle sammen. Trondheim kommer til å fortsette å vokse raskt også i årene som kommer, og vi trenger flere hallflater hvis vi fortsatt skal sørge for at alle har et godt idrettstilbud.

 I 1985 startet for første gang debatten om å bygge en storbyhall i Trondheim. Debatten har gått siden den gang, med stadig nye utredninger og lokaliseringsforslag uten at man har kommet noe nærmere byggestart. I mellomtiden har Spektrum stått på vent og fått store vedlikeholdsbehov. Etter den siste runden med vurderinger står vi igjen med kun ett alternativ som gir oss de hallene vi trenger, og som er gjennomførbart økonomisk – en opprusting av Trondheim Spektrum.

Når vi skal bygge idrettens storstue i Trondheim, så burde vi også gripe sjansen det gir oss som kulturby og sørge for at det også blir en konsertarena som setter Trondheim på kartet som internasjonal konsertby. Får vi en ny konsertarena kan vi med å ta bussen til byen oppleve fantastiske artister som ellers bare kommer til Oslo. Det sier seg selv at vi ikke kommer til å ha råd til å bygge en stor innendørs konsertarena i tillegg til Spektrum. Skal vi få en ny konsertarena i Trondheim så må vi bygge dem sammen.

Trondheim Spektrum er også hjem til to viktige messer, AquaNor og Nor-Fishing. Messene trekker over 15.000 deltakere, og bidrar med titalls millioner tiltrøndersk næringsliv. Derfor er de også ettertraktet, og det er ingen hemmelighet at Bergen gjerne vil ta over vår rolle som fiskerimesseby. Messene vil sammen med større turneringer, landskamper og konserter gjennom året fylle hoteller og spisesteder, øke handel og gi arbeidsplasser. Men da kreves det en ny stor hall som gir moderne lokaler og mer innendørs areal. I Trondheim er det bare økonomisk grunnlag for bare ett stort anlegg med flere idrettshaller. Situasjonen til Trondheim Spektrum er prekær, og deler av bygget må rives. Tiden er inne for å ta en beslutning. Nå må vi være på lag med breddeidretten i byen vår og sikre at barn og unge får muligheten til å holde på med idrett i årene som kommer.

Marek Jasinski, kommunalråd Ap

 

80: Heller ny storhall øst i byen (nei)

Argumenter mot ny storbyhall på Nidarø skulle være unødvendig. Forslaget er hinsides all god byplanlegging og burde ikke tas alvorlig. Men mange som bestemmer i byen sluker visst alle forslag som blir lagt på bordet, enten de er gode eller dårlige, alt fra superbusser, til kanskje førerløse små kjøredoninger.

Og når lille Trondheim ikke har plass tilflere kjøretøy i gatene, ei heller tunneler og rundkjøringer under jorden, da kommer forslaget om taubane i luften til kanskje en storbyhall på Nidarø. Nidarø bør «fredes» både for haller og privatboliger. Store utbyggingsplaner må ikke godkjennes før alle sider av saken er belyst, og det bør ikke skje gjennom media, men ved at fagpersonene og politikerne vet hva de holder på med. Har noen kastet et blikk på hva som forgikk der på Nidarø under Trøndelagsutstillingen i 1930, med masse mennesker?

Nå for tiden skal jo det meste under tak. Innbyggertallet var ikke så stort den gangen, men det kom hærskarer av folk med båter og tog. Samme dag som Adressa annonserer et debattmøte om storbyhall på Nidarø, skriver avisa om problemet med bobiler i Klostergata på Nidarø. Hvorfor ikke gi bobilene andre plasser, f.eks. ved sjøkanten i Malvik, med turistbillett på buss til byen? Området Trondheim – Malvik kan utnyttes bedre, også for å gi kortere vegforbindelse til en storhall mellom dagens to fylker, og til flyplassen. Her kan det også bygges hall med parkeringsplasser både i kjeller og på tak. Her er hovedinnfartsveien godt utbygget.(En storbyhall med utendørs arena for sirkus og konserter, kan vel også slå til med en travbane).

Hva med Nidarø? I min tid på Katta på slutten av 50-tallet hadde vi idrettsdag på Øya, med skøyteløp om vinteren og friidrett om sommeren, alt utendørs. Gjør Trondheim til en triveligere by å bo i igjen.

KARIN BUAN

81: Nidarø inn i fremtiden (nei)

Fremtidsvisjoner og tanker for hvordan byen skal utvikles er tanker man som politiker og innbygger skal ha. Gode, fremtidsrettede og kloke valg som skal komme byens befolkning til gode i mange, mange år. Byens befolkning ja - det er vel dem politikerne tenker på når de tar sine veloverveide avgjørelser?

Det styrende er vel ikke at man må skynde seg i store utbyggingsprosjekter fordi man har lovet at EM,- en foreløpig engangsforeteelse, skal holde hus her i et par kamper? Unngå en full konsekvensanalyse fordi det vil ta for lang tid? Konsekvensanalysen ville nøye tatt for seg alle sider ved en slik utbygging som skal utredes.

En enorm utbygging i et allerede presset område. Trondheim tapte i sin tid kampen om å være hovedsete til Norges Bank. Som plaster på såret fikk byen NTH, dagens NTNU. Et av forslagene til plassering av høyskolen var den gang da fra nåværende rådhus og mot Thomas Angells hus. Takk og lov for at noen var såpass fremtidsorientert at NTH fikk en litt større tomt å utfolde seg på. Ingen kan si hvordan situasjonen er 50-100 år frem i tid og noen må ta ansvar for å tenke lengre frem enn EM i 2020.

Nidarø er en av de større grønne lunger som er igjen i byen og denne vil nå vesentlig forringes ved en utbygging. Gamle, store trær vil bli fjernet - har dessverre lite tro på at arborister blir konsultert slik som vi privatpersoner er pålagt å gjøre. Mister vi grøntareal, mister vi et nå mye brukt turområde - det var jo nettopp det Thomas Angells stiftelse ville området skulle brukes til da de ville gi Nidarø i gave til kommunen. Det skulle være til befolkningen, et rekreasjonsområde.

Trondheim kommune svarte med å trenere saken og det endte med ekspropriasjon. Utbygging tilsier også trafikk. Økt trafikk. Både i byggeperiode og i etterkant. Få barn og unge sykler eller går til trening. Uansett om de bor på Singsaker, Ranheim, Byåsen eller Kolstad. Spektrum fraskriver seg også ansvar for en eventuell utvidelse av Klostergata - det er en regning politikerne må ta. Litt over en kilometer med vei,fortau, sykkelfelt og bred nok til at tungtransport skal gå gjennom et boligstrøk.

Dette vil medføre ekspropriasjon (les: rettssaker, ingen gir bort eiendom gratis). Dette er ikke en diskusjon om Trondheim trenger en stor hall til idretten, kultur og messer, -det er det ingen tvil om, men med fare for å repetere det mange andre har sagt; Nidarø er ikke plassen. Dette monsteret av en bygning og det som følger med en slik utbygging blir som en blodpropp i hjertet i et allerede trangt område, belastningen vil bli for stor. Byen og området fortjener ikke dette, man må ha områder til å puste fritt i og ikke gå blant murkolosser og tung luft. Dette er et være eller ikke være for et av de flotte grøntarealene i byen vår. Kjære politikere - våg å ta valg som er til det beste for byen, på lang sikt.

Margareth Thesen, øyabeboer

 

82: Beboerne på Øya blir ikke hørt (nei)

Etter atformannskapet la ut planer om utvidelsen av Trondheim Spektrum har det vært mye negativ respons fra innbyggerne om disse planene. Registrerer nå at Ola Eriksen, direktør ved Trondheim Spektrum, i sitt innlegg i Adressa viser forståelse for folks reaksjoner, og meddeler at han også først skvatt da han så bildene som ble utarbeidet i forbindelse med behandling av saken.

Som beboer på Øya er det flere ting ved denne artikkelen som får meg til å reagere. Tidlig november 2015 hadde Spektrum med Ola Eriksen et informasjonsmøte for deler av beboerne på Øya, hvor illustrasjoner på utvidelsen ble lagt frem. Siden den gang har både høyden og omfanget av bebyggelsen økt og det fremstår da som noe underlig at han skvatt da han så bildene. Har Eriksen jobbe ti over et og et halvt år med disse planene for så å bli overrasket av omfanget? Bildet som legges frem som en realistisk representasjon av utbyggingen av hall A er vel å merke kun etter byggetrinn en. I det fremlagte bildet er også hus i nærheten av Spektrum visket bort. Hvorfor har man gjort dette? Er detfor å gi inntrykk av at det er mer rom for Spektrum enn det egentlig er? Det er interessant at Ola Eriksen savnet en invitasjon til folkemøtet sist torsdag. Beboere på Øya etterlyser at de blir inkludert og bedre informert om planene. De fleste av dem som blir berørt av utbygging har blitt kjent med omfanget av ny hall via media, ikke fra Eriksen. Dette er god gammeldags brannslukking.

JØRG HØYLAND

 

83: Uheldig for idretten (nei)

Er en giganthall på Øya nødvendig for å ivareta idrettsbyen Trondheim?

 Nei, tvert imot. Høyres nei til utbyggingen er å ta vare på idretten. Idretten, eller presist planlagte håndballarrangement, vil definitivt lide hvis storhallen ikke blir realisert. Meget uheldig på kort sikt, men i det lange løp ubetydelig. Å bygge flere hallflater på Nidarø løser ikke byens skrikende behov. Hallflatene bør bygges i bydelene, der folk bor! Å tro at brukerne, i stor grad unge, alltid kan gå eller reise kollektivt vitner om mangel på realisme. Trondheim kommune bruker ca14 millioner årlig, eller ca 80 prosent av midlene på halleie i Spektrum. Realistisk å tro at kostnadene minsker?

Totalsummen for utbyggingen inkl. ny vei kunne dekt 15 nye haller selv med den høye prisen kommunen bygger for. Hva med Leangenområdet? Sluppen? Bør være mulig å realisere raskt. Det største sviket motidretten vil være å bygge en storhall uten tilretteleggelse for kunstis. Av sammenlignbare byer er det vel kun Trondheim som ikke har gjort dette. Ved å revurdere storhallprosjektet, kan det skje. Muligheten for å bli medarrangør i et fremtidig ishockey-VM, vil gi betydelig større effekt for byen enn et ski-VM.

OLAV NOTENG 1. vara

Høyres bystyregruppe

 

84: La oss gjøre noe vi er stolte av på Nidarø, igjen (ja, men ny arkitekttur)

I 1930, under dårlige økonomiske tider, samlet trønderne seg om Trøndelagsutstillingen på Nidarø. Det skal vi være stolte av. Lite er igjen av dette, men vi har muligheter til å ta opp den gamle skikk. Nå er det ønsket om en storstue som skal oppfylles, og valget har falt på en unik eiendom midt i elveslyngen. Et område i Trondheim med gode muligheter til å utvikles til et offentlig areal med høye kvaliteter.

Et turareal for mange da det er et av de få steder der man kommer ned til elvekanten. Beliggenheten er gunstig i det at den ligger nært sentrum. Det er attraktivt for arrangører av messer og arrangementer med gåavstand til sentrum for besøkende. Noen forbedringer må gjøres med tanke på den økte trafikken også på hverdager, det må legges til rette for bedre tilgang på offentlig transport og gjerne en ny bru som er noe bedre egnet. Dette er løsbart. Om man nå har bestemt seg for å bygge ut på Nidarø må det legges innsats i å gjøre dette til en attraksjon, både for besø kende til det indre liv i et nytt bygg, og de ytre omgivelser. Nå er det i planarbeidet presentert et bygg i form av en stor «kasse» som selvfølgelig blir utsattfor velbegrunnet kritikk.

Hvordan kan man forsvare et slikt valgt grep? Det vil føye seg inn i rekken av formløse, massive bygninger som ikke gir noe tilbake til sine omgivelser. Her vil noen angre seg. Om man skal utnytte en slik eiendom må man gjøre det med respektfor omgivelsene. Vi har ikke mange bygg med slike dimensjoner i Trondheim, enda færre der det har værttatt stilling til form og uttrykk. La ikke dette bli en diskusjon om byggehøyder, heller en diskusjon om hva dette bygget er, hva skal det representere, og hva skal vi sitte igjen med langs Nidelva i Trondheim. Valget av plassering kan diskuteres videre, og i kjent tradisjon kan man gjøre det lenge her i byen.

Om valget er gjort må vita ansvaret med å løse denne oppgaven på en måte vi kan være stolte av i lang tid framover. La oss sitte igjen med et bygg som blir en attraksjon. La oss hente inspirasjon fra fantastiske anlegg som er ført opp i Hamar, Beijing, Nice, London m.fl. I disse dager er det EM ifotball i Frankrike der man til og med fra fotballkommentatorer hører om arkitektur i forbindelse med arenaer. Det kan vi få til også her. Det er ikke nok å si man skal ha solceller på taket og kle fasader med fargerike plater. Slik det nå er presentert er dette et romprogram med tak over, det er ikke god arkitektur, det er ikke bra nok.

La oss velge å føre opp et bygg som visuelt sett blir en sensasjon, et bygg vi blir glad og stolt over å ha i Trondheim. Det er fullt mulig å få dette til også om det blir høyt og stort. La oss ha ambisjoner om å tilføre kvaliteter som gir oss en bygning som er åpen mot omgivelsene, som gir oss glede ved å se på og være nær. Videre må området utenfor utvikles ned mot elva med attraksjoner iform av kafeer, brygger og solplasser, noe som vil kreve god og gjennomarbeidet planlegging i sammenheng med bygningsmasse. Lys ut en åpen arkitektkonkurranse, og, for en gangs skyld, bygg det som vinner konkurransen. La oss få flere attraksjoner enn Nidaros domkirke langs Nidelva, la oss bli stolte og glade i byen vår. Om ikke ambisjonsnivået legges på et slikt nivå, så legg den nye hallen et annet sted. Der den viltilpasset sine omgivelser. Det finnes muligheter. Utsett så å bygge noe på denne tomta til det foreligger en god plan om å gjøre noe som er bra for byen på lang sikt. Det er det verdt å vente på.

 BENTE RØDAHL Sivilarkitekt MNAL

 

85: Fred Nidarø- bygg på Rotvoll (nei)

Da jeg åpnet Adressa 8. juni og fikk se oversiktsbildet av utbygginga på Rotvoll slo tanken meg tvert at det som der er nevnt som trekanttomta må være det nye stedet for Trondheim Spektrum. Å bygge boliger i den trafikkmaskinen er vel ikke greit. Her er det plass til konsertsal, messer og bilutstillinger. Ingen problemer med å komme frem – veier rundt hele tomta.

Jeg ser for meg en konsertsal med glassvegg mot vest og solnedgangen over Fosenalpene! Grunnen til at Nidarø blir feil er jo at hver gang det er noe stort på gang, kommer klagene over mangel på parkering, kaos i Klostergata, problemer for store kjøretøy som selvfølgelig må være der under store arrangementer pga. rigging.

Nei, kjære politikere nå må dere tenke en gang til, bruke fornuften og flytt Trondheim Spektrum til trekanttomta på Rotvoll.

MILLE

 

86: Kombihall fungerer sjelden (nei)

Forkjemperne for «storhall» på Nidarø må slutte å bruke argumentet om at dette vil gi flotte muligheter for store kongresser og konserter. All erfaring viser at slike «kombihaller» hvor idretten skal ha sin soleklare plass kun marginalt kan benyttes for slik virksomhet.

Store kongresser bookes fire til ti år iforveien og legger gjerne beslag på 6-14 dager med forberedelser og nedrigging, og «kombihaller» har altfor dårlige fasiliteter til at slike steder blir valgt. Dessuten er store kongresser lite, eller i veldig liten grad, mulig å flytte tidsmessig.

Store artister legger også beslag på langt mere brukstid enn selve konsertdagen, og følger en turneliste som de ikke er villige til å endre fordi om det tilfeldigvis skulle være ledig på Nidarø. Idretten kan ikke forholde seg til slike premisser bruksmessig, så slutt med uvitende argumentering.

JENS FREDRIK VONDER LIPPE

 

87: Vi må redde Nidarø nå (nei)

Ja, det burde ha skjedd tidligere.

Å sette foten ned for utbygging av Trondheim Spektrum nå, er lovlig sent.

Det vil skape utfordringer, for idretten, kulturen og næringslivet. Det vil få konsekvenser for reiseliv og handel. Likevel, utbyggingen som er skissert på Nidarø er feil for bydelen og feil for byen vår. Gjennom flere år har det vært klart at byens storhall har behov for oppgradering. Vi har hatt tilløp til diskusjoner om å flytte anlegget utfra Nidarø. Til et sted med gode trafikkløsninger og plass for fremtiden. Brattøra, Sorgenfri, Tempe, Sluppen, Dragvoll, Leangen, Lade,Ranheim – flere alternative lokaliseringer har vært nevnt, et par har vært utredet. Men det har rent uti sanden.

En reell utredning av alternativer er dessverre ikke gjennomført. Det har vært vurdert som enklere og billigere å holde fast på Nidarø til messe og idrettsanlegg. Nå opplever vi stadig mer hastverk for Spektrum. Tidspresset for å oppgradere hallene til håndball-EM i 2020 og prøve-EM i 2019 øker. Vi må redde Nidarø nå. En massiv utbygging av Trondheim Spektrum vil være en historisk tabbe. Utbyggingen må stoppes og vi må redde Nidarø for fremtidige generasjoner. Det er realistisk å få på plass et nytt anlegg et annet sted til håndballkampene. Det haster også med å utbedre Spektrum for å sikre at Trondheim beholder Nor-Fishing og Aqua Nor.

Trondheim er i en helt spesiell situasjon ved at Spektrum-anlegget ligger i en hyggelig spasertur fra Midtbyen, i grønne omgivelser. Få, om noen, andre byer kan vise noe lignende. Ulempen er at anlegget er klemt inn på et lite og sårbart område, med én vei, attpåtil en flaskehals, for biltrafikken. Allerede i dag er Trondheim Spektrum en belastning for Øya. Det er allerede faretruende fullt. Et nytt Spektrum skal kunne rigges for store konserter, da må det bygges stort og høyt. Prisen er store inngrep i hele byens grønne lunge og unike naturkvaliteter.

Store arrangementer og nye aktiviteter vil gi mer trafikk. Eneste tilførselsvei, også ifremtiden, vil være Klostergata. Her må brannvesen, politi og ambulanse være sikker på å komme frem, også når tusenvis av mennesker og tonnevis av utstyr skal sluses inn og ut den samme trange gata. Den nye helsevakta i Maurtiz Hansens gate kan bli innestengt av trafikken.

Ifølge en rapportfra Muliticonsult må andre biler kjøre til siden, eventuelt inn i sidegater og avkjørsler for å slippe frem utrykningskjøretøyer. Det sier seg selv at dette ikke er holdbart. Utbygging av Spektrum vil kreve utvidelse av Klostergata. Men foreløpig er verken kostnadene, som vil bli på flere hundre millioner kroner, eller raseringen av trær og hager, belyst.

Bygningsrådet har nå lagt utbyggingsplanene ut til offentlig ettersyn og høring. I vedtaket er det flere betingelser som må oppfylles før utbyggingen realiseres. Allerede nå kan vi fastslå at disse er umulig å oppfylle. Ett krav er at det skal vurderes avbøtende tiltak for å redusere virkningen av anleggets størrelse og dominans. Hva skal det være? Kamuflasjemaling?

Kanskje kan kreative arkitekter bidra med forslag som demper inntrykket av en mastodont. Men synligheten og dominansen kan ikke trylles bort, uansett hvor mye vi utreder. Et annet krav er å opprettholde og styrke friluftsliv, rekreasjon og uorganisert aktivitet i og rundt anlegget. Utbyggingen spiser imidlertid opp ytterligere tolv dekar og gir mer skygge og mindre sol, det gjør området mindre attraktivt. Ettredje krav er tiltak som skal forhindre økt trafikk til og fra anlegget. Et større anlegg gir mer og større aktiviteter enn i dag. Trafikken som følge av behov for utstyr og rigging vil øke, ikke minke. Flere store arrangementer gir også mer tungtrafikk. Flere parkeringsplasser for sykkel er fint, men vil ikke hindre trafikkveksten. Også dette kravet er umulig å innfri. I store utbyggingssaker er det gjerne slik at bordetfanger. Ett politisk vedtak bygger på et annet, og ved hver beslutning binder man seg litt mer. Utbygging av Trondheim Spektrum er tilsynelatende en uunngåelig konsekvens av tidligere vedtak. For to år siden vedtok formannskapet at Nidarø og Spektrum i et langsiktig perspektiv skal benyttes til samme formål som i dag.

 For drøyt ett år siden ble det gjort vedtak hvor formannskapet stadfester at Spektrum skal bygges ut. I desember ifjor ble alternativ for utbyggingen vedtatt. Det ble også vedtatt at det skal planlegges for solcelle-anlegg på taket, noe som vil kunne øke dimensjonene på Spektrum ytterligere. Til høsten kommer neste vedtak som bekrefter gigantutbyggingen.

Med mindre vi som er folkevalgte ombestemmer oss. Hvis vi ikke tar innover oss den, og går vifor utbygging nå, vil vi angre senere. Tabben vil være uopprettelig på grunn av dimensjonene og de store investeringene som legges ned. Hundrevis av millioner vil bli investert på feil sted. Muligheten for en bypark blir borte. Og det blir definitivt ikke mulig med flere sentrumsnære boliger her. Stanser vi utbyggingen nå, må det settes fullt trykk på arbeidet med å finne et alternativt område for messe- og idrettsanlegg. Slik kan vi sikre Nidarø for hele byen, og sikre at en ny storbyhall får tomt og trafikkløsninger som er fremtidsrettet.

Grensen er nådd både for Øya og bymiljøet. Vi kan ikke fortsette en utvikling som følger sporet «tar du den, så tar du den». Vi kan ikke erstatte Trondheim Spektrum med Trondheim Monstrum.

Ingrid Skjøtskift

Kommunalråd Høyre

 

88: Ny håndballhall på Nidarø ødelegger bybildet (nei)

Trondheim Formannskap vedtok tirsdag en utbygging av Nidarøhallen, nå Trondheim Spektrum, som vil påvirke bybildet på en svært uheldig måte. Bakgrunnen er at ordføreren har påtatt seg å arrangere håndball-europamesterskap i 2020, med prøveturneringer høsten 2019.

I det stille, med minimal mediedekning eller annen informasjon utad er det utarbeidet detaljert prosjektfor en ny hall på Nidarø på 70 x 90 meter med en ytterveggshøyde på 23 meter - 11meter høyere enn nåværende hall - og med mønehøyde 28 meter.

Anlegget beslaglegger nye 12,6 mål av det som er regulert til grøntområde.(Hvorav en stor del allerede er annektert til parkering og messeareal av Trondheim Spektrum). Med høyde som en 8-etasjers bygning vil en slik hall fremstå som en massiv mastodont i elveslyngen. Grøntområdet langs Nidelva, som både er et verdifullt rekreasjonsområde og en biotop med et rikt fugleliv, blir redusert til en smal passasje, som store deler av dagen vil ligge i skygge fra den svære hallen. Store arrangementer på Nidarø medfører trafikkproblemer og dårlig fremkommelighet for beboerne på Øya og for utrykningsbiler. En vesentlig utvidelse av hallkapasiteten, med 8-10 000 tilskuere på store arrangementer vil øke trafikk-problemene. For å forsvare de store kostnadene nyanlegget medfører, må vi også regne med at antall arrangementer øker. Trondheim har arealer andre steder som kan egne seg for en stor hall, tilrettelagt med god adkomst med kollektivtrafikk og parkeringsmuligheter. La ikke noen ukers håndballturnering ødelegge bybildet for generasjoner! Det er ingen skam å snu, og ikke for sent!

LARS FASTING Sivilarkitekt MNAL

 

89: Nidarø storhall er skivebom (nei)

Debatten om Nidarøhallen er gammel. Hver gang ender det opp med ja til videre utbygging tross massive protester. Slik også denne gang. Men hvorfor lærer ikke politikerne av sine feil? Tenk dere en katastrofe på spissen av Øya, med 8000 mennesker som skal evakueres. Eneste biladkomst er en ulovlig lang blindvei gjennom boligområder med utrykningsbiler, ambulanser og hundrevis av biler som skal ut samtidig.

All trafikk skal via St. Olavs rundkjøring og Elgsetergate og kan blokkere nødvendig trafikk til/fra sykehusets hovedadkomst. En konsekvensanalyse vil finne lokaliseringen uforsvarlig. Vil kommunens politikere ta sjansen på å stilles til ansvar? Det nytter ikke å si at man ikke visste. I tillegg til katastrofen er det galt overfor lokalbefolkningen at bydelen ofte får en uvedkommende trafikk, til tider mye over det akseptable. Kollektivtransporten ligger langt unna. Et typisk eksempel på en regional funksjon som lokaliseres helt feil. På toppen av det hele kommer et bygningsvolum som er fullstendig ute av målestokk (jf. Lars Fasting1.06.16 i debattspalten). Her er alle indikasjoner på feil funksjon på feil sted. Politikere se om igjen på saken: Dette er SKIVEBOM. Ikke arranger Europamesterskap i håndball i Trondheim før dere har fått arenaer som ligger der de bør – og som kan gjøre byen stolt av hva vi har fått til!

BJØRN RØE Professori By- og regionplanlegging,NTNU

 

90: Uhyrlige dimensjoner på den nye hallen på Øya (nei)

Det kommer en ny hall A for Trondheim Spektrum på Nidarø. Rådmannen har anbefalt planforslaget, dersom det blir gjort noen kosmetiske endringer som kan dempe virkningen av den nye kolossen.

Bygningsrådet sluttet seg til det i møtet i mai i år. Det blir nå lagt uttil offentlig ettersyn og sendt på høring. Fristen er 6 uker fra 31. mai. Drivkraften er EM i håndball i 2020, og hallen må stå ferdig til høsten 2019, når det er prøve-EM. Lars Fasting synes i sitt innlegg i Adresseavisen 1. juni at det ikke er noe godt forslag at Trondheim i mange tiår framover skal ha en massiv mastodont av en hall i et presset grøntområde på grunn av en idrettsfest noen uker.

 Hva er det så som er foreslått? Dagens Hall A/B/C som er på ca. 28.000 m2 skal rives og erstattes av en ny Hall Asom skal være på 43.300 m2 – øker med over 50 %. Gesimshøyden er i dag12 m. Den blir 23 m pluss et valmtak på ytterligere 5 m, i alt 28 m – øker med over 130 %. Byantikvar Gunnar Houen sier i sin kommentar til planen:

Dimensjonene på den nye hallen er uhyrlige, og vil dersom prosjektet skulle bli realisertinnenfor den ramme som nå er beskrevet, bety et anslag mot verdier og kvaliteter i bybilde og bylandskap som savner sidestykke i Trondheim.

Byantikvaren sammenligner forslaget med Dora. Han finner at dimensjonene som er foreslått på Nidarø, overgår størrelsen på Dora, både i høyde og grunnflate. Høyden under taket er primært bestemt av plass til innendørs scenerigg og kamerarigg for tv-overføringer. Så ber formannskapet i møte15. desember 2015 om å planlegge for å ha solcellepanel på taket. Dermed må taket gjøres enda sterkere, altså med enda høyere bærebjelker.

Det skal bære et spenn på 70 x 90 m. For å være fleksibelt til mange typer arrangement kan det ikke være bærende søyler inne i hallen. Det med solcellepanelet blir et misforstått miljøtiltak. Torsdag 9. juni kl. 18 er det møte i Kvikhuset ved Stadion på Øya. Det er muligheten vi har for å si at dette ikke er noe godt forslag, verken for byen, bomiljøet, sentrumsnære rekreasjonsområder, naturområdet, trafikkforholdene i den smale Klostergata. Vi må ikke la kommunen gjøre nok et angrevedtak à la Clarion-hotellet på Brattøra og dagens DNB-bygg på Solsiden. Kommunen har lagt ut forslaget til høring – vi må ta dem på alvor at vi kan gi innspilltil å endre forslaget.

EIRIK LIEN

91: Visjonen om en bilfri by (tar ikke stilling)

Visjonen om en bilfri by er viktig og må være en rettesnor i planlegging. Jeg er overbevist om at vi skal greie en overgang dit hvor kollektivtrafikk, sykkel og gange tar unna nesten all persontrafikk i Trondheim. Men vi er ikke der i dag, og da må vi heller ikke late som om vi er det.

I diskusjonen om utbygging av Trondheim Spektrum møter vi stadig argumentet at folk skal ikke ta bil så det er ikke så farlig at veinettet er trangt. Nærmeste stopp for regionbusser er over 1 km unna.

Dersom Jernbaneverket gjør alvor av å legge ned Skansen stasjon, blir nærmeste togstopp Marienborg. Lokalbusser stopper på Ila som ikke er mer enn ca 400 meter unna, men selv det er i lengste laget for mange når bilen er et alternativ. Og bilen er et alternativ med mindre området blir fysisk stengt. Debatten hadde blitt rederligere dersom vi hadde sagt at Øya ikke ligger optimalt til for kollektivtrafikk, og dersom vi skal hindre biltrafikk til hverdagsarrangementene må det rett og slett innføres restriksjoner på kjøring til området. Oppsamlingen av biler til og fra under fiskerimessa viser hvor langt unna et bilfritt messeområde vi er. Øya er ikke svaret for å nå målet om en bilfri storhall og messeområde.

Vi møter de samme påstandene også i en del andre andre reguleringssaker, senest under behandlingen av et nytt boligområde i Bromstadekra. Det politiske flertallet mener det er uproblematisk å lede trafikken gjennom trange veier i et allerede etablert boligområder siden de som flytter dit helst skal ta buss. Selvfølgelig skal vi legge til rette for et godt busstilbud! Men vi må være ærlige på at noen kommer fortsatt til å kjøre, med mindre innkjøringa fysisk blir stengt. De fagre visjonene hjelper ikke de som får denne trafikken inn på friområdene hvor ungene leker og derfor var også SV mot denne løsningen.

Det er ofte krevende å ha to tanker i hodet samtidig. Men noen ganger er det faktisk helt nødvendig. Selv på veien mot en bilfri by må vi håndtere biltrafikken.

Ottar Michelsen,

Gruppeleder Trondheim SV

 

92: Fra lokal driblekonge til lagspiller i verdensklasse (ja)

Individuelle ferdigheter er fantastisk. Men lagene vi spiller mot er såpass gode, at ingen må være større enn laget. Når laget seirer er det fordi vi har spilt hverandre gode, med herlige individuelle ferdigheter i bunn.

Å spille på individuelle styrker, løfte frem lokale suksesshistorier, det gjør noe med stoltheten og entusiasmen for egen region. Reiselivet i Trondheimsregionen og Trøndelag kan spille i Champions League hvert år om vi spiller hverandre gode.

I de store talls lov betyr reiselivet mye for Trøndelag og Norge. I 2014 var samlet turistkonsum på 150 milliarder kroner i Norge, og reiselivsnæringen sysselsatte over 157.000 årsverk (kilde: NHO Reiselivs årsrapport 2015). Trondheimsregionen og Trøndelag utgjør ventelig sin forholdsmessige andel av arbeidsplasser og verdiskapning i dette bildet, og reiseliv må således kunne sies å være en betydelig næring over det ganske land.

Arrangementbyen Trondheim er en  styrke for en hel region. Når det er fullt på hoteller, hytter og camping i Trondheimsregionen, så løfter det et samlet Trøndelag. Etterspørselen i ‘bunn’ er alltid der, den forutsigbare reiseaktiviteten på små og store steder. Det er de unike, store arrangementene og tilstelninger som gjør at vi skiller oss ut fra mengden. Det er da vi løfter oss i konkurranse med Østlandet, Vestlandet og Nord-Norge. Juli måned bekreftet dette. Hele Norge opplever vekst, men Trondheimshotellene tar full pott (kilde: DN). Trondheim opplevde en dobbelt så stor økning som Bergenshotellene i oppnådd RevPar (omsetning per tilgjengelige rom), med hele 33% mot fjoråret (kilde: Benchmark Alliance/Wiederstrøm Hotel Consulting). Generell vekst ligger i bunn for hele landet, men toppes av de fantastiske arrangementene vår region har opplevd i juli, med en RevPar-oppnåelse på godt over 1.200,- for overnatting den kvelden Bruce Springsteen fylte Granåsen, mot i overkant av 500-lappen i RevPar på samme dato i juli fjor. Arrangement-turisme er begrepet, og grepene fremover sier seg selv!

Trøndelags styrke er de korte avstandene. Både for nasjonale og utenlandske turister; være seg på forretningsreise, deltaker på en konferanse, lokket av lakse-fiske eller weekendopphold på en festival, så er det korte avstander fra Nord til Sør.

Det gir store muligheter for økt verdiskapning når det er raskt å utvide oppholdet med opplevelser og sanseinntrykk den besøkende ikke ventet å få. Naturen er fantastisk. Menneskene er ujålete og ekte. Vi har storby, fjell, holmer og skjær. Og det aller beste; tilgjengeligheten og mulighetene er noe alle aktører kan spille på. Ved å skryte av tilbudet i en annen del av byen eller fylket, vil flere bli interessert i å besøke nettopp vår region. Små som store aktører gir og får drahjelp av hverandre. Men da må man også ville spille sammen, bidra med sitt, og utvikle seg når muligheten er der.

Rekord-sommeren i Trondheim er ikke bare tilfeldig. Ja, euroen har vært dyr. Og ja, det er tryggere i Norge enn i mange andre land. Men faktum er at Trondheimsregionen og Trøndelag er på offensiven !

Nye og store kongresshotell har gjort kaken større. Treige trøndere er blitt modige trøndere! Noen har gått foran og vist vei. Det snakkes om 1997-entusiasme og fremtidstro i deler av reiselivet. Nye og store konferanser og kongresser landes hver måned på hotellene. Arrangementene har kommet som perler på en snor i sommer, august er ventet å toppe juli, og oppleves i næringen som en sammenhengende Festival-måned. Vi elsker det !

Trondheims styrke er også de korte avstandene. Som merkevare og søkeord på nett er Trondheim som oppmerksomhets-skaper en styrke for en liten lokal aktør i nord og sør, så vel som for storhotellene i Midtbyen. Trondheimsnavnet gir oppmerksomhet nasjonalt, så vel som internasjonalt. Fagmiljøene, studentene, attraksjonene, tilgjengeligheten med fly, tog og bil, representerer alle fantastiske merkevarer og døråpnere for en hel region. Det setter små som store på det felles reiselivskartet.

Og den store fordelen: ingen eier dette alene! Alle kan ta til inntekt ‘sin nærhet’ til disse styrkene og opplevelsene. Vi gjør hverandre gode ved å spille på det samme, ta til inntekt hva som skjer i regionen, og framsnakke de samme mulighetene. Det gir den besøkende uante valgmuligheter i Trondheim og Trøndelag. Trondheim nyter godt av at Røros gjør det godt. Trondheim gjør det godt når Kystens perler gjør det godt. Røros og Kysten kan selv spille seg gode ved å spille på storbyens muligheter. Og sånn kan vi fortsette. Små og store destinasjoner utfyller hverandre, laget blir best. Hvem blir ikke entusiastisk over regnestykket når 1+1 = 3 !

Trondheim Spektrum er et levende møtested. Mange av stor-byene vi konkurrerer  om oppmerksomhet fra store arrangement har fantastiske anlegg, være seg Friends Arena i Stockholm eller Oslo Spektrum i Oslo sentrum. Og det er mange eksempler på store arenaer uten liv foruten på arrangementdag. Trondheim skiller seg her positivt ut som storby, med sin intime by-struktur og levende atmosfære som ramme - hele året. Det er et konkurransefortrinn å spille på for en hel region.

Omgitt av grøntarealer, treningsmuligheter, familier på søndagstur rundt idylliske Nidelva, breddeidrett og studenter er det et levende møtested også på hverdagene. Og hverdagene er det fortsatt flest av. Festdagene (les: store arrangement) krever naturligvis sine grundige forberedelser og logistikk, uansett hvor det måtte gjennomføres.

Det blir derfor en ytterligere styrking av hele regionen når Trondheim kommune har annonsert en oppgradering og utvikling av messe- og idrettsanlegget Trondheim Spektrum. Reiselivet opplever i dag et konkurransefortrinn med korte avstander fra storhall-areal til hotell, butikker og restauranter. Det gjør det mulig å gå, sykle, bruke kollektivtrafikk på de dagene hvor byen bugner av arrangement-deltakere. Det gjør det også mulig å overnatte uten krevende logistikk eller lange transportetapper.

På årsbasis fyller hotellene i Trondheimsregionen i snitt 6 av 10 hotellrom hvert døgn, så vi har stort potensiale i økt tilstrømming og lønnsomhetsutvikling. Tomme senger i byen er en trussel også for lønnsomhetsutvikling i distriktene. Store, årlige arrangement som Nor-Fishing, Aqua-Nor og Håndball-EM er således vår referanse-ramme for attraktivitet inn mot nye, spennende arrangement, og en kontinuitet i innsalget som gir trygghet for fremtidig leveranse.

Når Visit Trondheim på åpningsdagen for årets Nor-Fishing messe selger inn nærmere 250 restaurantplasser ‘over disk’, så tilsvarer det en mer-omsetning i Midtbyen på rundt en kvart million bare ved ren tilstedeværelse. Korte avstander og byens mangfold bidrar til å gjøre slikt mulig. I et større perspektiv er dette restaurantgjester som samtidig lærer mer om Trøndelags matfat, utflukter og andre steder å bo til neste gang de kommer tilbake, privat eller i arbeid. En fornøyd gjest blir glad, glade gjester forteller entusiastiske videre om sin opplevelse. Vi skal hjelpe dem med å formidle positive opplevelser, i en digital verden hvor omdømmet påvirkes 24-7.

Jeg får selv energi av- og føler meg entusiastisk over mulighetene som ligger i et samlet Trøndelag, med et fantastisk lag i reiselivet som spiller hverandre gode i årene fremover, unner naboen suksess, vel vitende om at man løper 10.000 meter sammen kanskje for første gang, men dog i samme retning! Med en av landets ledende haller for idretts-, messe- og konsertmuligheter i porteføljen, og under varslet oppseiling i Trondheim Spektrum, er dagens arrangement-turisme til glede for by og region bare i støpeskjeen. For noen fantastiske muligheter vi har foran oss !

Stig Hillestad, Reiselivsdirektør i Trondheimsregionen ( Visit Trondheim AS )

93: Øyas nye høyhus(nei)

Idrettsledere (senest Helland i kronikk 14. juli) og politikere (senest Jasinski i debattinnlegg samme dag) sauser sammen en udokumentert rekke av argumenter for å forsvare utbyggingen av den planlagte kolossen av en ny flerbrukshall på Øya. Fra mitt ståsted, som kun kjenner saken gjennom Adresseavisen, ser det ut til at høyden på den nye hallen er kommet overraskende på politikerne og omgivelsene.

Hallen er jo heller ikke i dag et pent syn for øya fra nord/vest, men en dobling av høyden vil jo fortone seg helt grotesk mot omgivelsene, også fra andre synsvinkler. Jeg oppfatter ingen uenighet i at idretten trenger flere haller og at sammensmeltningen med andre brukere er nødvendig for å få en bærekraftig økonomi.

Jeg etterlyser en dokumentasjon på hvilke brukere som trenger denne høyden og kan så langt bare se at det har sammenheng med behovet for tilskuerkapasitet til store arrangement. Det er jo nettopp dette som samtidig utfordrer infrastrukturen, som allerede i dag er hardt belastet. Løsningen synes å være å gjøre Øya mindre tilgjengelig for biler, men sett bort fra noen luftige forslag til løsninger fra tilhengere av utbyggingen, trenger byens borgere konkrete tiltak fra kommunens side. Slik jeg ser det, er en langsiktig og bærekraftig løsning å oppgradere dagens hall innenfor eksisterende byggehøyde for å tilfredsstille hverdagsidretten og messearrangementene.

Så kan man finne alternative løsninger for store konserter og idrettsarrangement, som økonomisk bør stå på egne ben. Jeg håper at bystyrets flertall består av så vidt vettuge folk at de ikke baserer denne utbyggingen på å tilfredsstille kravene som stilles til å avvikle noen internasjonale håndballkamper, men sikker er jeg ikke.

Jan Nystrøm

94: Må vi velge mellom storhall og boliger på Øya?(nei)

Men flyttes hallen til Sluppen eller et annet sted så skal det finansieres og det skal skje ved å selge dagens hallområde til boliger. Skal det finansiere en hall på 43 000 m2 så blir det mye boliger, det blir høyt, det blir tett og det blir enda mer trafikk i Klostergata.

Trenger vi en storhall? Det fins ingen utredning om hvor mange konserter på 8 til 10 000 tilskuere vi får til byen i vinterhalvåret. Det fins ingen utredning om hvor mange nye messer som vil trekkes til Trondheim med en ny storhall. Jeg har ikke hørt fiskerimessa si at de flytter til Bergen om hallen ikke blir bygd.

Utbyggingen er ikke først og fremst til idretten. Idrettsarealet blir økt med 40%, fire nye spilleflater. Arealet blir 43 000 m2, større enn kjøpesentrene City Lade og Sirkus. Høyden går fra dagen 12 m til 28 m.

Det sies at messer og store konserter skal finansiere idretten. I budsjettet rådmannen la fram 20.9.2016 så vil han øke leia som kommune betaler til Spektrum med 30 mill. 30 mill årlig er nok til å finansiere hele investeringen på 500 mill med dagens rentenivå. Det er idretten som subsidierer messer og konserter, ikke omvendt.

Det eneste håndfaste er EM i håndball i 2020 da Trondheim er tildelt en innledende runde for menn og en innledende runde for kvinner. Det sies at Håndballforbundet stiller som krav en hall med tilskuertall på minst 8 000. Men i sakspapirene står det at det holder med 5000 for innledende runde for kvinner, også om Norge er med. For menn holder det også med 5000, 8000 er bare dersom Norge er med. Er en innledende runde med Norges herrelandslag grunn nok til å ødelegge Øya for all framtid ?

Få dette prosjektet ned på jorda. Dagens Nidarøhall tar 3600. En oppjustering til 5000 blir ingen monsterhall. Så får vi nøye oss i vinterhalvåret med de artistene som greier seg med 5000 tilskuere. Da slipper vi både monsterhall og å privatisere Øya med boliger.

Arne Byrkjeflot, Rødt.

95: Storhall på Dragvoll

Det er en enkel løsning på Spektrumhallen; flytt den til det svære området på Dragvoll.

Her er det massevis av ledig (og jomfruelig) jord!

Med vennlig hilsen

Eyvind Nitter Langhammer

96: Hvordan feie problemer under teppet(nei)

Som mye annet i høringsdokumentene om storhall på Øya, gir ikke støyrapporten en fullstendig analyse av situasjonen, men blander faglige utredninger med synsing og ender i en feilaktig «konklusjon» om at alt er vel.

Alle støybetraktningene som er gjort, er gjort kun for området rundt selve hallen. Men siden den eneste adkomstvegen for biler dit starter ved Elgeseter gate, bør man selvsagt se på hele adkomsten. Det er mye mer trafikk i Mauritz Hansens gate enn nederst i Klostergata.

Det er ikke gjort trafikktellinger for å se på fordelingen av trafikken på dag/kveld/natt. En privat telling antyder at reell fordeling har mye større trafikkandel på kvelden enn standardtallene for bytrafikk som er brukt. Dette gir en økning i støyverdiene. Igjen kan man spørre seg om viljen til å gå skikkelig inn i saken.

Trafikken skal reduseres med reduksjon av antall parkeringsplasser og avgiftsparkering. Dette er synsing, men presenteres som fakta. Jeg tror foreldre kommer til å kjøre poden til trening, svippe en tur opp til St. Olav for en kopp kaffe og dra tilbake igjen for å hente, siden det ikke er parkeringsplass ved selve hallen. Dette øker trafikken. Det vises ikke til noe faglig grunnlag for å si det motsatte.

Det kan bli opphopning av lastebiler i Klostergata før og etter arrangement. For å unngå støyplager står det at lastebiler ikke bør gå på tomgang mens de venter. Hvordan skal man oppnå dette? Igjen en bortforklaring av et problem som vanskelig lar seg løse.

Angående togstøy står det at det vil bli økning i togtrafikken hvis det kommer ny godsterminal. Men dette ligger et stykke frem i tid og er ikke vedtatt enda. Derfor velger de å bruke dagens tall. Eller sagt på en annen måte: dette ble litt vanskelig og vil gi litt verre tall som vi ikke vil ha, derfor hopper vi over det så er problemet løst!

SINTEF sine beregninger for helikopterstøy viser at grensene allerede er overskredet og at det vil bli verre. Men: «Det er nesten umulig å skjerme seg mot, så avbøtende tiltak er ikke vurdert». Dette burde i stedet tilsi at man skulle gjøre alt for å redusere andre typer støy så mye som mulig.

Beregninger (NBSTØY) viser at med de korreksjonene jeg har nevnt her, vil mange boliger i midtre del av Klostergata og Mauritz Hansens gate få Lden-verdier på 67-68dBA av vegtrafikken alene, samtidig som de er innenfor helikopterstøysonen. Ved å redusere trafikken ned til dagens messeområde vesentlig, kan man redusere antall beboere berørt av helsefarlig støy. At dette ikke kommer frem i støyrapporten som er fremlagt, er en vesentlig mangel. I følge Miljøpakken i Trondheim er et av kommunens satsningsmål å redusere antall støyplagede innen 2020. I hvert fall i fine taler på seminar, men i praksis?

Noe av grunnen til at rapporten ikke er gjort så grundig som jeg etterlyser, kan være at det ikke er krav om full konsekvensutredning (KU), ifølge forslagsstiller. Et prosjekt som omfatter mer enn 15dekar skal fremlegges med full KU. Men ved en merkverdig beregning mener forslagsstiller at de er under denne grensen. Det viser igjen tydelig at man ikke ønsker å analysere dette skikkelig, men prøver å snike det under radaren.

Hvorfor har ingen andre sett dette, hvor er vaktbikkjene? De som jobber i kommunens etater og hos Fylkesmannen, skal ikke de dobbeltsjekke at rapporter som legges frem holder et visst faglig nivå? Og påpeke åpenlyse feil som påstanden om at det ikke trengs full KU og forlange at forslaget legges ut på nytt når denne er på plass?

Knut Hunstad,

har jobbet med utvikling av programvare for beregning av vegtrafikkstøy i over 20 år

97: Bolig eller hall(tja)

Hvis det skal bli slik at at Nidarø selges som boligtomter som gjør at området blir utilgjengelig som friområde, kan det være det samme.

OBL

98: Reitan-parken(nei)

Hvis nei til storhall betyr ja til (luksus)boliger er vi vel like langt unna å bevare området som park- og rekreasjonsområde for byens befolkning? La oss slippe en budrunde mellom Koteng og Heimdal Eiendom som fører til enda dyrere sentrumsboliger, som vi ikke har behov for. Nå har du muligheten Odd Reitan, til å få vist din kjærlighet til byen vår; kall den gjerne Reitan-parken.

OI

99: Kan vi stole på ordføreren og rådmannen? (nei)

Om jeg forstår riktig har byutviklingskomiteen nå enstemmig vedtatt at alle mulige lokasjoner for Storhall skal vurderes på nytt. Dette er positivt og er i det beste fall en innrømmelse fra den politiske ledelsen om at saken tidligere ikke har vært godt nok vurdert. Altså stikk i strid med hva rådmannen tidligere har påpekt (ref sak i Adressa 07. sept).

Kan vi stole på at Arbeiderpartiet, med rådmannen i spissen, gjør en grundig og nøytral vurdering av alternativene. Alle uttalelser fra både ordføreren og rådmannen tilsier med klar tydelighet at de har en forutinntatt holdning til at utbygging av Nidarø er det beste alternativet. Da lukter dette bestillingsverk fra ordføreren for kun å søke etter argumenter som underbygger at hallen skal bygges på Nidarø.

Og hvilke handlingsrom har Rådmannen når sjefen opptrer på denne måten? Dette underbygger at denne nye vurderingen av alternativer MÅ gjøres under annen ledelse, få inn en NØYTRAL part! Rådmannen har i sitt notat til sin ledelse, rett i forkant av at Byutviklingskomiteen vedtok å åpne for en ny vurdering, skrevet at «Sluppen vil kreve omfattende utarbeidelse av nye områdeplaner, kan påføre kommunen ytterligere kostnader og at forhandlinger om tomtekjøp vil ta så lang tid at hallen ikke kan realiseres innen håndball-EM kampene som skal gå i Trondheim i 2020». Er det ikke slik at også Nidarø utbygging KAN påføre kommunen ekstra kostnader? og er det håndballkampene i 2020 som virkelig skal avgjøre en så viktig byutviklingssak?

Jeg undres over om rådmannen faktisk har lest høringsinspill fra Statens Vegvesen (innsigelse), Politiet, Trheim Brann og Beredskap, NTNU v/rektor, Institutt for Byform og Planlegging ved NTNU, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Fortidsminneforeningen, med flere. Jeg vil anse dette som instanser med rimelig god faglig tyngde. Etter denne lesningen vil også menigmann forstå at utbygging på Nidarø VIL medføre store ekstrakostnader for Trondheim Kommune. Det er estimert 300millkr ekstra for utvidelse av Klostergata, og minimum 100millkr for en stykk ny bru fra Øya til Ila. Det blir totalt minimum 900millkr for ny hall på Nidarø, ikke 500millkr som rådmannen og ordføreren bruker for sammenligning oppimot alternativer.

At rådmannen ikke viser vilje til engang å vurdere andre alternativer, vitner om en rådmann som har blitt så til de grader navlebeskuende at rådmannen faktisk nå opptrer som en barriere mellom de instanser som skal gi faglig råd og våre folkevalgte beslutningstagere. Og hvorfor denne holdningen, det forstår jeg ikke? Kan det være fordi rådmannen har særinteresse i fiskeri og messer gjennom sitt styreverv i stiftelsen Nor-Fishing som årlig arrangerer messene Nor-Fishing og Aqua Nor i Trondheim Spektrum? Det virker for selvsentrert.

Jeg har også problemer med å forstå Rita sine siste utspill om at en storhall et annet sted enn Nidarø, MÅ finansieres ene og alene av private midler. Det må jo være dette Rita mener når hun etterlyser 1 milliard private midler til utbygging av en ny hall et annet sted? Er det slik at Trondheim kommune ikke bruker en eneste krone på å finansiere en storhall på Nidarø? Trondheim kommune eier 78prosent av Trondheim Spektrum. Hvem tar risiko for lånebeløpet til utbygging av ny storhall på Nidarø?

Det kan vel ikke være så enkelt at lånet finansieres gjennom økt halleie til Trondheim Spektrum, som etter utbygging øker fra dagens 14 millkr til 27millkr årlig? Da er det jo Trondheim kommune som i praksis finansierer den nye hallen, akkurat motsatt av hva Rita prøver å gi inntrykk av. Eller er dette rett og slett en uttalelse kun for å tiltrekke seg private gaver? Spekulasjonene kommer til å rulle inntil en nøytral og objektiv part tar ledelsen for den nye vurderingen av lokasjonen til ny storhall. Denne sterke koblingen mellom Trondheim kommune, Trondheim Spektrum og stiftelsen Nor-Fishing underbygger behovet for en nøytral part. Rådmannen og ordføreren er ikke lenger til å stole på i denne saken!

Morten Schell (39)

100: Sluppen eller Brattøra(nei)

Ny storbyhall og ny Ishall i Trondheim ? Riv Trondheim Spektrum, bygg boliger på Nidarø og anlegg et stort parkanlegg i tillegg. Man har nok av arealer å ta av på Sluppen eller Brattøra til ny storbyhall. Samtidig så kan man også gå for ny Ishall som bygges sammen med ny Storbyhall. Leangen Ishall er gammelt og et slitt anlegg. Bygger man storbyhall og ishall side om side /sammen så har man også 2 store messebygg som kan brukes sammen eller hver for seg.

John A

101: Advarer mot storhall(nei)

Innspill til pågående debatten ang. Storhall på Nidarø og bygging av Gråkallen Vinterpark.

Jeg er nå så gammel at jeg husker byggeprosjekter som i årenes løp er trumfa gjennom i Trondheim kommune, på tross av advarsler, andre gode alternativer og relevante motargumenter.

1. Olavshallen - Alternativ plassering av Nyhavna.

Argumenter mot var blant annet : For langt unna sentrum (butikker og restauranter), og for lite sentralt. Pengemakta vant fram med sine påstander og argumenter. Sunn fornuft tapte.

2. St. Olavs sykehus - Alternativ plassering Dragvoll.

Argumentene mot: For lite sentralt og utilgjengelig for utenbys?? Forstå det den som kan.

Merkostnadene ved å bygge og rive samtidig, og at på til drive sykehus på en byggeplass måtte vare utfordrende.

Sterke maktpersoner vant fram tilslutt, selv om fornuften sa noe annet.

3. Stordalens ”gulltann” på Nyhavna.

Hotellet skulle aldri vært tillatt bygd der. Igjen pengemakta seira.

4. DNBs bygg i elvekanten på Solsiden.

Falske lovnader om fremtidige arbeidsplasser etc. Politikerflertallet trodde på falske løfter fra pengemakta og tillot bygging.

5. Ny storhall på Nidarø. (Trondheim Spektrum)

Uegna sted for bygging av ny storhall. Mot- argumentene er godt kjent.

Ta til vette dere som bestemmer i Trondheim. Bygg et annet sted.

6. NTNU flytting fra Dragvoll til området rundt gamle NTH og Øya.

Dette Kampus – hysteriet har jeg ikke forstått hensikten med, men det er vel fordi jeg er for enkel i min tankegang.

7. Gråkallen Vinterpark - - - Vassfjellet ligger der og snart er Klæbu en del av Trondheim.

De politikerne som vil bygge Vinterpark ved Skistua, er etter min mening ganske sneversynte, og ser ikke de økonomiske og miljømessige konsekvensene av denne utbyggingen. Etter spådommer fra forskermiljø blir det varmere og dermed mindre med snøvintre. Hvem er det som skal betale regninga for denne moroa? – Jo, helt klart, Trondheim kommune.

Om ikke lenge er det valg igjen , da håper jeg mange vil husker politiske dumhetene og lege seg på minnet hvilke partier og personer som vil ha denne vinterparken trumfa gjennom.

Kitt Larsen

102: Kjære Rita!(nei)

Det er inga skam å snu. Du har vore ein kjempedyktig ordførar for Trondheim i 13 år og skal halda fram med det. Men du må også tenkja på ettermælet ditt når du ein gong gir deg. Vil du helst bli hugsa for at du øydela Nidarø med ein monsterhall, eller vil du heller gå inn i historia som den framsynte ordføraren som tok opp arven etter andre store arbeiderpartipolitikarar i denne byen, og fekk etablert Olav Gjærevolls park på Nidarø?

Eg forstår at du prøver å forvalta skattepengane våre på beste måte, men verdien av naturen ved Nidelva kan ikkje målast i pengar. Og når vi reknar på kostnader som vil koma med ei slik utbygging, som nye og større tilførselsvegar, er det lett å oversjå kostnader. Er det teke med i reknestykket at ei ombygging og utviding av Klostergata godt kan medføra arkeologiske utgravingar der Helgeseter kloster låg, der Harald Hardråde no truleg ligg gravlagd under asfalten? Vi kan ikkje berre skyfla ein av Norges mektigaste middelalderkongar vekk med gravemaskin. Ta vare på Nidarø til glede for alle oss som bur i Trondheim, og for komande slekter!

Gerd Opedal

103: Trondheim spektrum(nei)

Dagens gesimshøyde for Trondheim spektrum på Øya er 12mtr. Høyden på det nye foreslåtte bygget er satt til 28 meter.

Det er i utgangspunktet vanskelig å forestille seg hvor høy en glatt vegg på 28-30 mtr. er, men netto høyde for kun søylen på Olav Tryggvason statuen på Trondheim torg, er til sammenligning 14,5 meter. Dvs. at den nye foreslåtte hallen er omtrent like høy som 2 slike søyler oppå hverandre!

Videre sier kommunedelplanen for Elgeseter under § 4.1. ”Endring av eksisterende bebyggelse og anlegg skal utformes med respekt for bebyggelsens og omgivelsenes særpreg.” Kommunen viser til at planforslaget for nye Trondheim Spektrum ikke utløser krav om konsekvensutredning.

Bystyret i Trondheim vedtok i 2007 at Trondheims sentrale historiske byrom ikke skal ha høyhus, og at saker med høyhus alltid skal konsekvensutredes i samsvar med på forhånd gitte forutsetninger.

Dette til ettertanke.

Bjørn W. Lunde.

104: Park på Øya(nei)

La oss få en park på Øya slik det en gang var ønsket. Alle byer bør ha en skikkelig park med rennende vann, mye trær og blomster og lekeplasser.

Anne Lohrmann

105: Åpent brev til ordføreren i Trondheim(nei)

Kjære Rita Ottervik, trolig ble du svært skuffet da du så at jeg, en AP-veteran, skulle arrangere en protestmarsj til Nidarø. Det forstår jeg godt. Hvis jeg hadde hatt din posisjon, hadde jeg også blitt det. "Eg er djupt såra og vonbråten", sa en landskjent politiker da han ikke fikk bli statsminister. I marsjen jeg arrangerte var det folk fra alle partier som var med og gikk. Mange AP-veteraner, og mange som har stemt AP hele sitt voksne liv.

I et demokrati er protestmarsj og appeller fine virkemidler. Vi trenger bare å nevne Mahatma Gandi for å understreke dette.

Hvorfor fikk jeg i stand denne demonstrasjonen? Svaret gir seg selv:  Jeg synes Nidarø er et av de vakreste stedene i byen. Halvøya har en sjarm og skjønnhet som overgår det meste. Og det fineste av alt: den kan bli enda vakrere.

Jeg forstår at planleggingen har pågått lenge. Det store spørsmålet må være hvilken kvalitet det må være på produktet en har kommet frem til, ikke hvor lang tid en har brukt. Med full utbygging vil Nidarø være ødelagt for alltid.

Når jeg nå skriver om de to alternativene, får jeg sjansen til å utdype synspunktene mine.

Alternativ 1: Full utbygging av nye haller. Hele prosjektet som Bystyret blir bedt om å vedta forekommer for meg å virke lite tiltalende. I et stort avisoppslag Rita, sa du at hvis du fikk en milliard var du villig til å revurdere. Men du har jo en milliard allerede. 250 millioner må til for å utbedre Klostergata, Brannvesenet er jo i en fortvilt situasjon ved dette alternativet, og jeg har hørt at det har blitt vurdert ny bro på høye søyler ned fra Ilen-kirke eller fra Osloveien. Kostnaden for dette har bystyret før stipulert til 300 millioner. Over en periode på 30 år vil Trondheim Kommune måtte betale over 800 millioner i halleie for idretten. Totalt er vi nå oppe i 1,35 milliarder kroner.

Rent visuelt vil utbyggingen medføre katastrofale løsninger. Det nye arealet vestover på halvøya dekker noe sånt som to fotballbaner. Da vil veldig mye være ødelagt. Noe av det verste med de foreliggende planene er antall p-plasser som går ned fra de 550 Spektrum bruker i dag til 150. Da begynner jeg å lure på om det er magi i bildet eller om Trondheim Parkering skal tjene penger på bøter. Tammerfors, vår vennskapsby i Finland, har litt flere innbyggere enn byen vår. De har plassert en kombinert sports - og messehall i byens utkant, slik de aller fleste byene i Europa gjør. Finnene har 3500 P-plasser. Hvordan er det mulig at vi skal klare oss med 150? Norges varemesse så "lyset" for omtrent ti år siden og flyttet fra Sjølyst i Oslo til Lillestrøm. Resultatet er at messen har økt i omfang og popularitet. Sett fra mitt ståsted er alternativ 1 et håpløst prosjekt som vil skade denne halvøya for alltid.

Alternativ 2: Det blir etter hvert full sanering av Trondheim Spektrum og alle hallene flyttes til det området Bystyret finner formålstjenlig. Tanken min er at den grønne oasen som Nidarø da vil bli kan inneholde litt av hvert. Ute på odden ønsker jeg meg et naturreservat. Ved den såkalte elvesvingen har ornitologer registrert 138 ulike fuglearter. Østover innpå halvøya ønsker jeg meg en skikkelig bypark. I midtbyen har vi i dag ingen byparker. Vi har lille Stiftsgårdsparken, vi bittelille Lusparken, vi har en del grønt rundt kirkene. Marinen er nærmest en lang plen som kan brukes til ulike arrangementer akkurat som i dag. Denne byparken på Nidarø synes jeg bør få navn etter verdens første miljøvernminister, Olav Gjærevold. Småbrukersønnen fra Alvdal har også vært ordfører i Trondheim samtidig som han var en fabelaktig botaniker. Jeg er sikker på Olavs datter Inger og botanikervennene hans i Trondheim vil sørge for at parken får en fantastisk fin utforming. Dette er mitt alternativ til nedbygging av Nidarø. Vi har bare denne ene sjansen til å realisere planene.

Faktisk tror jeg at vi har flertallet i byen med oss i motstanden mot full utbygging. St Olav, NTNU og Statens Vegvesen. Likeså brannvesen, politi og byantikvaren er imot. I tillegg har vi tro på at fylkesmannen, statens forlengede arm, kan gripe inn og stoppe planene som truer en av perlene vi har i byen i dag.

Derfor, Rita, reagerte jeg så sterkt, nærmest med vantro, da jeg fikk høre om bystyrets planer for Nidarø. Jeg syntes du var helt utrolig da du konkluderte omtrent samme dag som høringsfristen gikk ut hva resultatet ville bli. Du hadde ikke en gang rukket å lese høringssvarene. Jeg spør meg selv: har vi ingen med grønne visjoner her i byen?

Med vennlig hilsen

Knut Skjervold

Fremdeles AP-medlem.

 

Innleggene er ikke kronologisk samlet. Hvis du savner innlegget ditt, eller finner feil send mail til debatt@adresseavisen.no

Parantesen bak tittelen forteller om artikkelforfatteren er for eller imot hallen på Øya. Dette er en samling av innlegg til Ordet fritt, kronikker og signert-artikler siden mai. Både de som har vært på trykk i papiravisa og de som ikke har vært publisert. I denne samlingen er ikke kommentarer, ledere eller artikler om Nidarø som er laget av redaksjonen i Adresseavisen med. men det er lenket opp til disse sakene.

 

 

Gikk du glipp av disse?