Hvilke holdninger til kjønn og makt gir politikerne uttrykk for? spør Heidi Stakset i dette debattinnlegget.
I boka «Røde Ritas regime» har et knippe mannlige politikere gått inn i en spesiell allianse mot vår kvinnelige ordfører Rita Ottervik.
De har skrevet et kapittel hver i boka som Sverre Nyrønning er redaktør for.
Blant bidragsyterne møter vi Knut Fagerbakke, Marvin Wiseth, Kristian Dahlberg Hauge, Knut Røe, Ronny Kjelsberg og i tillegg har Ingrid Skjøtskift deltatt.
Hva vil de med denne boken egentlig?
USA-ekspert mener Trumps eneste sjanse ligger i å gjøre Hillary Clinton mer upopulær. Han må dra henne ned i gjørma
Holdninger til kjønn
De mannlige forfatterne karakteriserer Rita Ottervik i affektive og generelle ordelag og med en selvfølgelighet som får meg til å spørre: Hva ligger under?
Er karakteriseringen et utslag av fenomenet morsklandring ettersom kjønnsperspektivet er så fremtredende?
Hvilke holdninger til kjønn og makt gir politikerne uttrykk for?
Det kan også være tale om svært diskrete uttalelser som kanskje skjuler en skam eller indre storm?
Les også Signert-skribent Tor Langbachs kommentar: Jeg blir bare så irritert!
Fordommer mot kvinner
Jeg refererer her enkelte utsagn som ansporer til fordommer mot kvinnen:
«Introvert og ikke spesielt åpen», sier Wiseth som føyer til at «hun byr ikke spesielt på seg selv». Denne uttalelsen har klare hentydninger til kvinnen.
Som Eirin Dahl, master i allmenn litteraturvitenskap, skrev i en blogg «er det ikke det kontekstløse ordet som er degraderende – det er den implisitte knytningen til kvinnen». Karakteriseringene bidrar slik til å gi negative konnotasjoner til det kvinnelige og inderlige.
Fagerbakke, som har vært Rita Otterviks nærmeste medarbeider i mange år, beskriver henne som «lite raus», «sta» og han legger til at «hun har deltatt lite i det sosiale livet i Trondheim».
Jeg undrer på om de merker hva de selv sier, og hvem stilte spørsmålene?
Hun «kunne ha ofret oss» sier Fagerbakke. Kanskje er det slik at politikken er hard i sin kjerne eller er det resultat av politisk valgkamp? For en måte å sette Rita Ottervik i fengsel på, er å gjøre seg selv til hennes fange.
Les også debattinnlegget: Skyldes skiskandalene en legemiddelkultur som er blitt mer og mer liberal?
Politisk drama
Vi ser et særskilt politisk drama når mennene tyr til militær retorikk idet de maler sitt bildet av «Røde Ritas regime»: Hun «kunne ha ofret SV» og «strategien var å isolere Høyre og Fremskrittspartiet» leser vi.
Skuffelsene, som blir hengende i luften, åpner for destruktive bindinger ofte uten at man er klar over det. Maktkamper og rivaliseringer kan føre til relasjonelle traumer.
Karakteriseringen av Rita Ottervik står i diametral kontrast til leppene som berørte Ritas i valgåret 2003. Kjærlighet som vendes til sin motsetning har en parallell i motsetningsparet aktiv/passiv.
Når politiske motstandere begynner å karakterisere Rita, har de i grunnen gitt opp, og de er i realiteten svært sårbare. Da sitter de i skyttergravene sine, roper og kaster ord mot sin kvinnelige ordfører.
Hør våre kommentatorer snakke om byutvikling, boksing og festivalen Starmus (podcast spilt inn live på Byscenen)
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.