«Illegal dødshjelp forekommer i Norge, men jeg har så langt ikke møtt noen som anser dette som et stort samfunnsproblem», skriver lege og forsker Morten Horn i dette debattinnlegget.
Foreningen Retten til en verdig død skal arbeide for en bedre dødsomsorg i Norge. Det er synd dens leder, Ole Peder Kjeldstadli, i Adressa 21.1 bidrar til det stikk motsatte: Han sprer og forsterker ubegrunnede myter om lindring og dødshjelp.
Det er riktig slik Kjeldstadli gjengir meg: Jeg fortalte på et møte at vi leger alt i dag kan ta livet av døende pasienter, med liten risiko for å bli «tatt». Det skyldes at vi i Norge har liten tradisjon for å granske «naturlige» dødsfall med rettsmedisinske metoder (lav obduksjonsfrekvens), og at vi leger generelt er lite mistroiske mot våre kolleger. Vi har ingen årvåkenhet mot tilfeller av illegal dødshjelp.
Her er debattinnlegget dette innlegget er et svar på: Hver dag får mennesker hjelp til å dø på norske sykehus
Og her er det første debattinnlegget om temaet: Det blir helt feil å utrede aktiv dødshjelp
Svært begrenset omfang
Anonymiserte undersøkelser viser at dette forekommer i Norge – men i svært begrenset omfang. Reidun Førde og medarbeidere fant i en undersøkelse blant 1200 norske leger at 0,2 prosent hadde utført aktiv dødshjelp i løpet av det siste året. Det er vanskelig å generalisere tallene, men de kan tyde på mindre enn 100 tilfeller av illegal aktiv dødshjelp i Norge, årlig.
Til sammenligning er omfanget av aktiv dødshjelp, i land hvor dette er tillatt, atskillig høyere. Tallene fra den amerikanske delstaten Oregon, som Kjeldstadli sammenligner med, ville tilsvare 150-200 norske tilfeller årlig. Den sammenligningen er neppe gyldig, fordi Oregon har en så restriktiv og diskriminerende dødshjelpslov at den aldri ville kunne bli vedtatt i Norge. Det er mer trolig at vi ville lagt oss opp mot den nederlandske og belgiske varianten, slik Canada gjorde da de innførte aktiv dødshjelp i 2016. Overført til norske forhold ville det tilsvare oppunder 2000 dødshjelpstilfeller – hvert år.
Dette debattinnlegget er lest over 150.000 ganger: Jeg må fraråde alle å bli helsefagarbeider. Yrket er rett og slett en stor bløff
Illegal dødshjelp forekommer
Illegal dødshjelp forekommer i Norge, men jeg har så langt ikke møtt noen som anser dette som et stort samfunnsproblem. Et viktig moment er at det i landene som tillater aktiv dødshjelp (slik som Nederland og Belgia) er et stort omfang av manglende rapportering, i strid med lovens krav. Det er altså ikke grunnlag for å si at legalisering fører til bedre offentlig oversikt over legenes dødshjelpspraksis – snare tvert om.
Kjeldstadli forteller en trist historie fra 13 år tilbake, om leger som ikke ville gi tilstrekkelig med morfin av frykt for å ta livet av pasienten. Dette er fortsatt i dag et stort problem – leger og sykepleiere med manglende kompetanse på lindring ved livets slutt. Det er godt etablert i dag at vi er på trygg grunn når vi gir morfin og annen lindrende behandling til døende pasienter. Så lenge vi følger faglige retningslinjer risikerer vi ikke å ta livet av pasienten – og om så det skulle skje i unntakstilfeller, så er både loven og legeetikken klar på at vi har gjort rett, så lenge vi har styrt behandlingen etter pasientens behov for lindring.
Likevel lever myten om og frykten for morfinet blant befolkningen og mange helsearbeidere. Det er tragisk at Kjelstadli bidrar til å holde liv i myten, i sin argumentasjon for aktiv dødshjelp. Vi trenger virkelig en bedre dødsomsorg i Norge – men da bør vi dra i samme retning.
Hør våre kommentatorer snakke om innsettelsen av Trump og rettssakene mot Eirik Jensen og Anders Behring Breivik
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
