«Også følelsen av «hen» er ganske plagsom» skriver Katrine Engedal i dette debattinnlegget.

I dag har jeg en merkelig følelse i kroppen. Litt vanskelig å sette ord på. Kjenner meg svak og sårbar og rar. Hvem er jeg? Sånn egentlig? Kjenner jeg ekstra godt etter så tror jeg at jeg føler meg litt sånn «hin». Ja, tror jeg går for det. Er litt «hin» i dag.

Må ta kontakt med alle offentlige registre og informere mine på Facebook om siste kjønnsidentitets-status. Det er tvingende nødvendig. Kan jo ikke ha det sånn her? Selv om jeg er temmelig sikker på at jeg er like mye «hun» nedi trusa som jeg var i går. Men oppi topplokket er det altså litt annerledes. I alle fall i dag. Og sånne ting er viktig til enhver tid å ha orden på.

Les også debattinnlegget: Vi ble stående i villrede, på vei til en begravelse, og lure på om bilen var stjålet

Bloggernes verden

Her om dagen forvillet jeg meg inn i bloggernes verden. Blogg.no. Bare sånn for å ta en titt. Det skulle jeg aldri ha gjort. Så laaange øyenvipper, perfekte pupper, lepper med «pulp» for ikke å snakke om uendelig, lange silkeglatte bein. Det var ikke antydning til testosteron å spore. Selv om jeg jo vet at også kvinner har en «dæsj» mannlig kjønnshormon sirkulerende.

Dette var den dagen jeg følte meg som «han». Kunne rett og slett ikke finne noe som lignet kvinnelighet på meg etter disse bloggsøkene. Måtte helt på slutten av dagen skli trusestrikken litt til side bare for å være sikker på at jeg ikke hadde fått meg et mannlig lem der nede. Lettelsen over å konstatere fraværet av et sådan ett stoppet meg fra å ringe folkeregisteret om identitets-krise og påfølgende krav om omregistrering til «han».

Les også denne kronikken: Sitter vi på gjerdet, settes arbeidsplasser i fare og menneskeliv kan gå tapt

Ikke å være hel

Dagen etter kom min kvinnelighet så smått tilbake og jeg kunne fortsette hverdagen som mor for noen barn, koke middag og fikk også tid til litt jobbrelaterte aktiviteter før jeg oppdaget en ny følelse som kom sigende og krevde min fulle oppmerksomhet.

Følelsen av ikke å være hel. Hvor var seksualiteten min? Den var borte? Smugkikket bort på min elskede. Han hadde da ikke forandret seg noe særlig fra i går. Likevel… Ingen sitring i kroppen. Ikke en eneste sommerfugl i magen og heller ingen trang til å kile ham litt kjærlig på pungen.

Ååååå, – da bar det utfor igjen! «Hyn» denne gangen. Det klassiske «hyn». Den følelsen når kroppen setter alle lyster til side til fordel for aktiviteter som skigåing, gardinsying, bokbad. Jeg sjanglet meg bort til kommoden der passet mitt ligger. Med famlende hender lette jeg opp min kjønnsidentitet. «F» sto det. Min verden falt i grus og jeg klarte ikke å gjøre NOE resten av den dagen. Det skulle stått «hyn». «Hyn» for svarte! Jeg kjente det i hele kroppen. Har du slike dager så er du en «hyn». Ferdig med det.

Fikk du med deg dette debattinnlegget: Det er lett å være tøff i kjeften. Jeg har også slengt med leppa om late arbeidssøkende, men så ble jeg høyst ufrivillig arbeidsledig

Følelsen av «hen»

Også følelsen av «hen» er ganske plagsom. Leste i går at Arbeiderpartiet åpner opp for at man kan omregistreres i alle offentlige registre til sin aktuelle kjønnsidentitet. I alle fall den man føler man er.

Jeg for min del må bare varsle om behovet for økt bemanning på alle registreringskontorer over vårt ganske land. For følelsen av å være «hen» kjenner jeg kommer over meg snart. Og da må alt annet engasjement på mindre viktige felt som krig, sult og dyremishandling og barnemisbruk vike.

For har man en sterk forbindelse med sitt følelsesliv, sine hormoner og sin seksualitet så må man bli tatt på alvor!

Sånn.

Hør våre kommentatorer snakke om Senterpartiet, DDE-Bjarnes Nav-kritikk og mykporno på kino

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter