Det foreligger idag nye reguleringsplaner for Lade som vil forandre bydelen drastisk. Det ser ut til at reguleringsarbeidet foregår uten innflytelse fra lokalbefolkningen eller planmyndigheter. Har kommunenen outsourcet både reguleringsarbeidet og styringen ? Kommunen må ta tilbake utarbeidelsen av reguleringsplaner.
Ett hett boligmarked har ført til en ensidig utvikling av boligarealer hvor den økonomiske gevinsten er høyest. Grøntarealer for lek og rekreasjon blir nedprioritert og gamle bygninger som kunne være billige lokaler til næringsvirksomhet, ungdomslokaler og bydelsaktiviteter blir revet. Allerede nå ser vi hvordan utbyggingen med enkelte unntak er en ensformig grå, blokkbebyggelse med seks etasjer. Jakten på profitt har fått ekstreme resultater. I Heimdal Eiendoms reguleringsplan for nedre del av Lade Alle og Ladebekken er det planlagt 18,7 boliger pr. dekar, en nesten dobling av de opprinnelige planene.
Grøntarealene er her så små at det ikke vil være sol på utearealene. Det blir foreslått av Heimdal gruppen at en må sitte på takterrasser for å få sol. Er dette det vi vil til by framtidas barn og eldre på Lade. Det er klart at en mergevinst på anslagsvis 200 millioner for Heimdal gruppen er fristende, men hvem ivaretar befolkningens interesser.
I et kjøpers marked så kan kundene kunne velge mellom flere boligområder, og utbyggerne måtte gjøre seg attraktive og lage trivelige boområder med grøntarealer. Det hete boligmarkedet vi har nå, har forandret dette. Nå er profitten satt i sentrum. Men det finnes andre utbyggere som ivaretar de framtidige beboernes interesser. Dette har Veidekke vist på sitt område på Lilleby.
LES OGSÅ: Riksantikvaren skeptisk til nye tribuneanlegg
Heimdal gruppen har i utarbeidelsen av reguleringsplanen systematisk ignorert innspill fra folk på Lade og anbefalinger fra byplankontoret. Kommunen må nå ta over ansvaret for reguleringsarbeidet. Det er viktig at allmenhetens interesser blir lagt til grunn for utviklingen av Trondheim. En kan fortsatt bruke arkitektkontorer til å utarbeide planer, men arkitektene må forholde seg til kommunen og fellesskapets interesser. Når utbyggerne slipper å lage reguleringsplaner så er det rimelig at de betaler for omkostningene.
Det er i dag uklare ansvarsforhold i byutviklingen. Vi ser politikere som angrer på tidligere vedtak og omplassering av skoletomter og annen infrastruktur skaper debatt.
Vi trenger å styrke byplankontoret og felleskapet må ta ledelsen i utviklingen av byen vår.