Det er en underlig følelse å lese i avisa at vi ikke er de egentlige foreldrene til ungene våre

Det er en underlig følelse å lese i avisa at vi ikke er de egentlige foreldrene til ungene våre.

Med et pennestrøk gjorde Adressa-kommentator Siri Wahl-Olsen den midterste dattera vår morløs, da hun lørdag sa et tydelig nei til eggdonasjon. Her fastslår hun at «retten til å vite hvem som er ens egentlige mor, er enda viktigere».

Vi kvakk til. Sto det virkelig at donorforeldre ikke er egentlige foreldre? At kun genetiske foreldre er helt ekte? Plutselig ble ikke bare det det midterste barnet vårt, som kom til ved hjelp av eggdonasjon, morløs. Men også storesøstera, som er adoptert.

Les Siri Wahl-Olsens kommentar her: Vår tids salg av kvinnekroppen

Gjelder tusenvis av barn

Det gjelder selvsagt ikke bare våre unger, det gjelder tusenvis av barn i landet vårt. Det er kanskje en fjern tanke for alle som har fått ungene sine lett som en plett. Men barna Wahl-Olsen skriver om, er overalt. De er helt vanlige. Og mange av dem er til og med gamle nok til å lese avisa.

Vi ble overrasket av at ideen om genenes suverenitet sto så sterkt hos en kommentator i 2017.

Ifølge Wahl-Olsen trumfer det genetiske morskapet farskapet (sæddonasjon er nemlig helt ok), de stakkars barna vil åpenbart bli fullstendig forvirret når det gjelder hvem som er ens mor.

Med andre ord: Det ville vært bedre for toåringen vår aldri å være født, enn å bli født inn i vår familie.

Les også: 20 spørsmål om eggdonasjon

Er det dette vi må beskytte mot?

Vi måtte kikke på jenta vår som sov i senga si. Jenta vi hadde venta på i så mange år, og som velsigner oss med sitt nærvær hver eneste dag. Er det virkelig dette vi må beskytte henne mot? Voksne, som insisterer på at hun ikke er hel. Voksne, som sår tvil om det er greit at hun kaller mamma for mamma.

For du kan bære dem i magen eller i hjertet i månedsvis, du kan bysse og rugge gjennom endeløse kvelder og netter. Du kan trøste, leke, heie og tørke oppkast. Du kan motivere, regne, lese og få hundre nuss på kinnet av en klissete barnemunn.

Men ifølge Wahl-Olsen hjelper det ikke. Så lenge ditt DNA ikke renner gjennom barnets årer, er du ikke en ekte forelder.

Les også debattinnlegget: Det er ikke rart at unge søker til porno

Forstår det er fremmed

Å være kritisk til eggdonasjon er én ting. Vi kan forstå at dette er fremmed og vanskelig materie. Det finnes også reelle innvendinger mot en del av praksisen slik den foregår i utlandet, som Wahl-Olsen også nevner. Men å hevde at donorforeldre ikke er egentlige foreldre, er å spore debatten over i gamle myter.

Wahl-Olsen har heller ikke fått med seg at det i Norge kun er snakk om altruistisk donasjon med åpne donorer, etter samme modell som ved sæddonasjon. Da blir det meningsløst å snakke om kjøp og salg av kvinnekroppen.

Wahl-Olsen skriver at det er barnas beste vi må ta hensyn til, og ikke foreldrene, men ser ikke selv det åpenbare: At det nettopp er barnas rett til å skape sin egen identitet – fri fra de voksnes myter om foreldreskap – hun angriper.

Les også debattinnlegget: NTNU-forelesere stopper studenter som stiller kritiske spørsmål

Ruster barna våre

Det vil alltid være noen som synes det er vanskelig å ikke vite alt om sitt genetiske opphav, og det er noe vi som donorforeldre er ekstra bevisste på å ruste barna våre for. Men verden er ikke en «Tore på Sporet»-episode.

Det er ikke slik at alle donorbarn og adopterte går rundt med et hull inni seg og ikke føler seg som hele mennesker, slik enkelte liker å hevde.

Vi har alltid lurt på hvor denne oppfatninga kommer fra, men nå trenger vi ikke lure lenger. Det står jo i avisa.

Hør våre kommentatorer og gjest Trine Skei Grande snakke om hvordan Venstre-lederen forbereder landsmøtetalen og hvordan det står til med samarbeidet mellom Venstre og regjeringspartiene.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter