«Hva hadde det ikke gjort for omdømmet til Rema 1000 hvis Reitangruppen hadde vist et engasjement for noe annet - for eksempel kultur?» skriver Ørjan Greiff Johnsen i dette debattinnlegget.

Denne teksten er endret etter publisering. En setning om at Koteng mener seg feilsitert er tatt ut, da dette ikke medfører riktighet.

Rai, rai. Er dette det første næringslivseliten i Trøndelag sier når de står opp om morgenen, før de setter på ei plate med god, gammel trønderrock? Man skulle tro det.

En av Trondheims rikeste menn, Ivar Koteng, synes kunst er noe jåleri. Rema-Reitan? Her går det i eiendom.

Les også Ivar Kotengs innlegg: Kunst og jåleri

Bedre i Bergen

I Adressa kunne vi nylig lese at Litteraturhuset i Trondheim har et budsjett som er en brøkdel av Bergens. Det er imponerende hva de har fått til, men daglig leder Trond Åm sier at de vanskelig kan opprettholde samme aktivitetsnivå uten mer støtte.

I Bergen har de Trond Mohn og Sparebanken Vest. I Trondheim virker næringslivet å være i beste fall uinteressert i kultur, i verste fall direkte kulturfiendtlig.

Hva det kommer av er jammen ikke godt å si. Jeg tror den folkeligheten vi hele tiden smykker oss med i Trøndelag må ta noe av skylda. Trøndersk kultur, det er Åge, DDE, karsk og DumDum Boys. Det må for all del ikke være noe nytt, eller hva verre er – noe man ikke med en gang forstår, noe som kan være utfordrende for intellektet.

Les også: Ikke tre trønder-stereotypien din nedover Trondheim som en gammel skinnvest, Koteng

Jålete?

Synes næringslivet kunst og kultur er jålete? Men hva er mer jålete enn å snobbe nedover, hva er mer kvalmende enn når pengegriske investorer som Øystein Stray Spetalen sponser Vålerenga for å kjøpe seg en bit av bohemkulturen der.

Penge- og maktelite som skal kjøpe seg en identitet blir alltid gjennomskuet.

Hvem glemmer Thorbjørn Jagland med RBK-skjerfet rundt halsen? Det er på alle måter trist. Trist for de gode formål som ikke får støtte. Men for så vidt også trist for næringslivet.

Opptatt av debatt? Se også denne tv-duellen: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?

Reitangruppen

Ta Reitangruppen, for eksempel. De sliter med omdømmet. Det er til å forstå. Man kan spørre seg hvilke rådgivere de har. Hva assosieres familien med, annet enn å telle penger som for tida renner ut mellom fingrene? Hvor er samfunnsengasjementet, annet enn for eiendom som også representerer valuta?

Hva hadde det ikke gjort for omdømmet til Rema 1000 hvis Reitangruppen hadde vist et engasjement for noe annet – for eksempel kultur? For eksempel Litteraturhuset?

Mer debatt: Det er nå tre dager til jeg skal møte opp ved ditt sykehus og legge det jeg har mest kjært i livet i hendene på dine ansatte

Trøndersk kultur

Nå ja, de er ikke alene. Det er nok av pengesterke folk i Trondheim. Men de vil helst bli sett på Rosenborgkamp mens de synger «Bildet tå´n Ivers.»

Eventuelt i VIP-loungen på en eller annen storkonsert med en artist som ikke har utgitt noe av interesse på denne siden av 2000-tallet.

Det er det som er trøndersk kultur. Dessverre.

Hør våre kommentatorer og gjest Marvin Wiseth snakke om britisk valg, politisk innspurt og kulturkrangel om t-skjorter

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter