«Det er et faktum at barna har 13 uker ferie og foreldrene har 5 ukers ferie» skriver Eirin Kalstø i dette debattinnlegget.
Kjære kunnskapsminister, og kjære småbarnsforeldre. Hvorfor går vi ikke i tog og protesterer mot en skolehverdag som ikke er tilpasset arbeidslivet og hverdagen vi lever i?
Jeg er mor til tre barn. To er skolebarn og går i henholdsvis 1. og 4. klasse. Vi bor i en liten bygd på Nordvestlandet og har barna på en liten trygg skole med gode lærere. Men jeg lurer ofte på hvilken generasjon skolesystemet er tenkt å passe for. Dette har jeg ofte tenkt de siste fire årene, mens jeg har sjonglert jobb og fritid i en kabal som aldri går opp.
Les også: Hennes siste minne fra ungdomsskolen og avslutningsfesten ble å sitte stille og trist i baksetet
Hvorfor ikke heldagsskole?
Tidsklemma blir det ofte snakket om, men er det ikke egentlig snakk om skolestrukturen? Hvorfor snakkes det ikke mer om heldagsskole? Er ikke dagens skolesystem tilpasset 50- eller 60-tallet med hjemmeværende husmor? Er det virkelig slik at vi selv er skyld i tidsklemma vi foreldre opplever hver eneste dag?
Hvorfor tviholder vi på potet/høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie, inneklemtdager, planleggingsdager og for å toppe dette – åtte ukers sommerferie. Det er et faktum at barna har 13 uker ferie og foreldrene har 5 ukers ferie. Det går ikke opp.
Akkurat nå er vi i gang med årets kabal. Vi løser det med fotballskole (koster penger), bestemor, delt ferie og en reell klump i magen. For dette går jo ikke opp. Hvor attraktiv er jeg for arbeidsgiver når jeg ikke kan tilpasse ferien etter bedriftens behov? Hvorfor får 60-åringene en ekstra ferieuke når småbarnsforeldre virkelig trenger den? Og hvorfor er vi forundret over at en altfor stor andel av den kvinnelige befolkningen jobber deltid for å få dette til å gå rundt?
Opptatt av debatt? les også: NTNUs rektor vet at han kan gjøre akkurat som han vil
SFO er oppbevaring
Ja, det finnes SFO, men dessverre er SFO ofte en oppbevaringsplass og ikke ett godt pedagogisk tilbud til barna våre. Selv har jeg to barn som ikke trives på SFO. 15 barn per voksen gir ikke kvalitetstilbud til barna våre. Vi jobber tett med SFO for å finne kreative løsninger, men dette er et tilbud kommunene ikke er villig til å bruke penger på.
Lekser er et annet dilemma. Etter en lang dag på skole og SFO skal vi presse inn en halvtime med lekser mellom middag og fritidsaktiviteter. Gjerne med lavt blodsukker og foreldre som er travelt opptatt med middag og mindre søsken. Hvilken kvalitet har dette? Hvorfor er ikke lekser en del av skoledagen? Hvorfor synes vi det er greit at barna våre tar med jobben hjem? Hvordan skal barna skille mellom skole/jobb og fritid når skillet blir diffust? Og hvor er forskningen på at lekse faktisk har en effekt? For de aller fleste er virkningen marginal.
Se også denne tv-duellen: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?
Lekser på skolen
Det forventes at vi skal bidra med til sammen ett årsverk i løpet av grunnskolen, i form av lekser. Da bør det være god forskning som støtter at det er verdt innsatsen. Videre er det et tankekors at lek for de minste barna i stor grad er erstattet av krav om måloppnåelse og ikke gir bedre læringsresultater, men muligens tidligere frafall fra skolen og større psykiske problemer blant ungdom.
Jeg mener det er på høy tid å diskutere heldagsskole med lek og lekser integrert i tiden mellom 8–16. Med tilstedeværelse av kompetente voksne hele dagen, og med dedikert fritid til barna våre. Ja, vi er alle ansvarlige for vår egen tidsbruk og «tidsklemme», men hvis samfunnet rundt oss, og skolen spesielt, ikke tilrettelegger for at det skal være gjennomførbart – tvinger vi familier (i all hovedsak kvinner) til å jobbe ufrivillig deltid for å få kabalen til å gå opp.
Hør våre kommentatorer og gjest Marvin Wiseth snakke om britisk valg, jordbruksoppgjøret og kulturkrangel
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
