«Å bagatellisere konsekvensene og antyde at alle hamburgerelskere er like blir for enkelt» skriver Anita Nordeng Jakobsen i dette debattinnlegget.

De siste dagene har det blitt satt spørsmålstegn ved Mattilsynets advarsler mot rosastekte hamburgere.

Det er lite som slår en saftig burger. Særlig hvis råvarekvaliteten er god, kjøttet er nykvernet og kokken kan kjøkkenhygiene. Da kan det være lett å tenke at Mattilsynet er konservative gledesdrepere.

Og la det være sagt med én gang: For mange kan en rosastekt hamburger bety en liten og akseptabel risiko, og matgleden er uomtvistelig. Men, av respekt for de menneskene som verken kan eller bør ta denne risikoen, mener jeg bildet bør nyanseres.

Les også: Mattilsynet advarer mot rosastekte hamburgere

Alle er ikke like

Å bagatellisere konsekvensene og antyde at alle hamburgerelskere er like blir for enkelt.

Det er mange forhold som kan diskuteres når det gjelder mattrygghet. Men la oss legge vekt på to punkter:

1) Mennesker reagerer ulikt på sykdomsfremkallende bakterier – noen tåler mindre enn andre.

Mattilsynets advarsel retter seg ikke nødvendigvis mot friske, voksne mennesker. Vi tåler mye. Men andre grupper er mer utsatt for matbåren sykdom. Barn, gravide, eldre og mennesker med nedsatt immunforsvar er viktige eksempler. De to sistnevnte gruppene utgjør en økende andel av befolkningen.

Budskapet til myndighetene blir fort for komplisert hvis det skal være egne anbefalinger for ulike grupper og ulike situasjoner. For å nå fram gjøres forenklinger, og da må man ta ansvar for en så stor del av befolkningen som mulig.

Test av hamburgere: Mer kjøtt enn mange tror

Ulike konsekvenser

2) Matbåren sykdom gir ulike konsekvenser – noen er alvorligere enn andre.

Vi gjør kost-nytte vurderinger hver dag. Nytten av en saftig, rosastek hamburger er godt kjent. Den handler om smak og matglede. Det virker imidlertid som at den mulige kostnaden er mindre kjent.

Konsekvensene av en infeksjon med Enterohemoragisk E. coli, EHEC, som er utpekt som den største faren i medium stekte hamburgere, kan for en frisk voksen variere fra ukomplisert diaré til kraftig og blodig diaré. I 10–15 prosent av tilfellene, særlig hos barn under ti år, eldre over 70 år og immunsupprimerte, kan infeksjonen gi utvikling av hemolytisk-uremisk syndrom (HUS).

HUS er en blod- og nyresykdom som kan medføre kronisk nyresvikt. Dødeligheten hos barn med HUS er 3–5 prosent.

Opptatt av debatt? Les også: I dag har jeg to fosterbarnebarn, men i morgen har jeg bare ett

Kan være dødelig

Dette betyr at den samme mengden bakterier som gir en frisk voksen noen ekstra turer på toalettet kan resultere i nyresvikt og i verste fall død for en treåring som spiser den samme saftige, rosastekte hamburgeren. Det første omfattende EHEC-utbruddet i Norge var i 2006. Utbruddet omfattet 17 personer, hvorav 16 var barn. Ti av disse barna utviklet HUS og ett barn døde.

EHEC-bakterier kan finnes i avføring hos storfe og sau og kan ved slakting forurense kjøttet. Normalt vil dette ikke medføre problemer ved konsum av hele kjøttstykker, som eksempelvis biff, da stekingen vil drepe bakteriene på overflaten. I kvernede deig- og farseprodukter blir bakteriene fordelt i produktet. Eventuelle EHEC-bakterier i hamburgere med kjernetemperatur langt under 70 °C etter steking vil derfor overleve.

Mer debatt: Yo! Adressa! Hva skjera? Rundt 20 klikksaker om Williams-konserten sier sitt

Viktig bakteppe

For å hindre at bakteriene formerer seg og øker i antall må kvernet kjøttdeig holdes under 4°C og aller helst stekes umiddelbart etter kverning. Et viktig poeng er at infeksjonsdosen av EHEC er svært lav, kun 10–1000 bakterier er nødvendig for å fremkalle sykdom.

Det er dette bakteppet vi bør ta inn over oss i våre daglige kost-nytte vurderinger. Myndighetene må ta et ansvar for alle befolkningsgruppers mattrygghet.

Det samme ansvaret bør andre aktører i bransjen føle på, inkludert restauranter og skribenter som er med å sette dagsorden og har stor påvirkningskraft ovenfor et bredt publikum.

Hør våre kommentatorer snakke om kristne verdier, norsk og trøndersk kultur og litt valgkamp. Gjest: Ingvild Kjerkol (Ap)

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Innleggsforfatteren: Anita Nordeng Jakobsen er førsteamanuensis ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU