«Møllenberg får seile sin egen miserable sjø» skriver Martin Høgh Olsen i dette debattinnlegget.

At en enkelt truet jugendgård i Elgeseter gate klarte å skape engasjement og oppstandelse på tvers av byen er imponerende og positivt, men i øst har vi fortsatt en tilnærmet komplett 125 år gammel bydel bestående av et par hundre høyreiste tregårder.

Og her foregår det en kontinuerlig skjending av historiske hus. Noen av de flotteste husene jeg vet om. Høyreiste trekasser med generøse rom, høyt til taket og rikelig med dagslys. En forgård/bakgård struktur med mulighet for en egen grønn flekk og et hyggelig uteareal.

I motsetning til Bakklandet eller Ila er Møllenberg bygget etter en enkel, men rigid plan, hvor brede gater, bokvalitet, lys og luft har vært prioritert. Møllenberg er Bakklandets høyreiste storesøster, men vekker likevel ikke en brøkdel av den samme omtanken og entusiasmen. Jeg kommer aldri til å forstå hvordan det henger sammen.

Les også: Gamle hus er en ressurs. Ta vare på originalen!

Skulle vært indrefileten

Alt ligger til rette for at dette skulle ha vært en indrefilet av en bydel som Trondheim kunne vært stolt av å vise frem. Men den er alt annet. Degenereringen har pågått etappevis og lenge, men har blitt spesielt brutal de siste årene. Fasader og verdifulle detaljer smuldrer, og uteområder preges av ugress og fravær. Imens river hybelspekulantene innmaten i filler for å klemme ut ekstra profitt.

Slum smitter lett, og senker generelt egeninteressen for pleie og vedlikehold i de omkringliggende gårdene. Viktig kulturarv blir her behandlet som daggammelt brød.

Dette er ikke nytt. Kampen for bevaring av Møllenberg er tatt tidligere. I en periode på 80 og 90 tallet så det faktisk lovende ut. Det nye er at bydelen nå blir ridd av gårdeiere som selv ikke bor der, og som ikke føler en antydning av ansvar for å verne om de antikvariske gårdene de har kjøpt, eller miljøet de er en del av.

Opptatt av debatt? Les også: Et sikkert torg, for demokrati og frihet

Huset er lobotomert

Iblant ser jeg et par polakker jage rundt i en varebil for å flikke på noe prekært. Men det er halvhjerta og stort sett nødspreget, en uke før ankomst av ny pulje studenter. Og nettopp der ligger problemet.

Møllenberg får seile sin egen miserable sjø, som hendig avlastningsbuffer for byens etterslep på bygging av studentboliger. En stor og kanskje irreversibel unnlatelsessynd.

Nylig ble gård i nabolaget omsider 100 prosent fri for særpreg. Strippet for alt. Fra før hadde vinduer, dører, gerikt, skifertak og pipe gått fløyten. Nylig lå også de originale trappene i en container. Huset er herved lobotomert, og omgjort til 16 boenheter og en massiv pengestrøm for en fersk gårdeier nordfra.

Mer debatt: Pstereofestivalen får lov til å terrorisere mange hundre mennesker i tre døgn

Kan gjøre hva man vil

For et perspektiv utenfra: Jeg står og maler huset vårt, da et nederlandsk par på besøk i byen stopper og forteller at de synes området virker så hyggelig. Men de spør samtidig om en del av husene står og venter på å bli revet, etter som de både så tomme og forfalne ut. «Nei» kunne jeg fortelle «Det der er nok hybelhus». De var overrasket over at vi tillot å behandle gamle hus på den måten, og nesten like overrasket over at det bodde folk inne bak de triste fasadene.

Stort sett alle husene på Møllenberg er i verneklasse C eller B. Men disse husene kan man i praksis stort sett gjøre hva man vil med. Bortsett fra å rive dem. Det er et faktum. Og den behandlingen mange av husene får er nesten ensbetydende med riving.

For hvert hus som blir solgt på Møllenberg nå, vet man nøyaktig hvilken skjebne det vil få. Det skal forplikte å eie en verneverdig bygning. Og det må få konsekvenser om man ikke behandler eiendommen sin skikkelig.

Hvis ikke er ikke Møllenberg lenger særlig verneverdig om få år.

Bli med våre kommentatorer på besøk hos Anne B. Ragde og hør dem snakke om hennes nye bok, virkelighetslitteratur, valgkamp, flatfyll, fadderuke og studentbyen Trondheim.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter