Trygve Lundemo skriver i Adresseavisens kommentar 16.09.17 at «Trondheim vokser med nærmere 3000 personer i året, og nye boliger trengs.» og at «Nyhavna er stikkordet.» Adresseavisens leder følger opp 18.09.17: «Nå har Trondheim behov for å utvikle Nyhavna og andre havneområder til boligformål.» Men Trondheims boligpotensial er høyere enn beregnet boligbehov fram mot 2050, selv om høy befolkningsvekst alternativet skulle skje, jf. kommuneplanmelding om byutvikling.

LES OGSÅ: Byspredning svekker Midtbyen

Befolkningsprognosen og forventet vekst innen arbeidsplassintensiv virksomhet, kontorer, tilsier at utbyggingspotensialet er tilstrekkelig i et 2050perspektiv. Å rasere en livskraftig industrihavn er derfor unødvendig og uakseptabelt. En interessentkartlegging i 2008 viser stor aktivitet på Nyhavna, med 1800 personer i 150 bedrifter med totalomsetning over fem milliarder kroner.

Les også: Disse trønderkommunene er norgesmestre i nedbygging av matjord

Halvparten sender eller mottar varer med båt. 42 prosent vurderer at båttransport sannsynligvis vil øke. Sjøtransport til og fra Nyhavna er miljø- og klimavennlig og kostnadseffektiv. Nasjonale myndigheter vil stimulere til økt godstransport på sjø. Transittkaias kaier hadde anløp av 136 skip med varetonnasje 277 196, jf. havnestatistikk 2015. Ladehammerkaias kaier hadde 107 skipsanløp med varetonnasje 349 729. Kullkran- piren hadde ca. 50 anløp med en tonnasje på ca. 90 000 tonn. Det er derfor positivt at bystyret 15.10.15 vedtok strategier for å redusere klimagassutslipp fra transport i Trondheim: «Trondheim kommune skal arbeide for å styrke godsrutetrafikken sjøveien til og fra Trøndelag.»

Maritimt Forum Midt-Norge viser til EU beregninger der samfunnskostnaden med sjøtransport er 25 prosent av kostnaden for lastebil. Utslipp fra frakteskip per tonn fraktet gods kan utgjøre under 20 prosent av tilsvarende utslipp fra en lastebil over samme distanse.

LES OGSÅ: En region i vekst trenger næringsareal

Om Nyhavnas fremtid skriver Lundemo: «Ungene vil springe rundt i parken, mor og far vil drikke kaffe på kaia,…»: Byens befolkning har sammenhengende rekreasjonsområder fra Fagervika til Rotvoll. Nyhavna utgjør 1 promille av kommunens areal, og er for verdifull til å erstattes av rikmannsboliger. I en rapport fra Trondheim kommune og Trondheim Havn heter det : «Nyhavna defineres som industrihavn, da det er bare industri-gods som går over kaiene der. Det er få steder i Trondheimsfjorden som har arealer for etablering av ny industrihavnvirksomhet.» Vi er enig i rådmannens vurdering når han sier at det er viktig å ta vare på eksisterende arealer til næringsformål – blant annet for å redusere presset på viktig landbruksareal.

«Formannskapet har vedtatt at kulturaktørene som er der, skal tas vare på.», skriver Lundemo. Det er positivt. Fremtidsløsningen er at Strandveikaia og områder på sørsida åpnes for kultur- og servicefunksjoner, tjenesteyting, kontor/forretning, og at øvrige områder videreføres som industri- og havn.

Sammen med allierte jobber vi for at delområde 4 Dora 2 / fyringsbunkeren, delområde 6 Kullkranpiren, Delområde 7 Ladehammerkaia, delområde 9 Transittkaia sør og delområde 10 Transittkaia nord blir regulert med formål havn og industri, i samsvar med Havne- og farvannslovens formål og virkeområde. Det støttes av stadig flere.