«Hun stråler enda mer nå enn da hun bodde hjemme» skriver Trine H. Kristoffersen i dette debattinnlegget.

Å gi fra seg det kjæreste en har til kommunen, det skulle en ikke tro ville gå så fint.

Min mamma har i alle år greid å ta vare på seg selv og alle i vår familie. Hun har alltid strukket ut en hjelpende hånd, uansett hva det skulle være. Alltid så smilende, varm og god. Alltid så sterk, bestemt, men også så ydmyk som person. Jeg vet med meg selv at blir jeg noenlunde lik min mor, så blir jeg også et godt menneske. Mamma er en helt!

Les også: En søndag ble far rett og slett lagt før klokka 15.00

Har begynt å glemme

I de siste årene har mamma begynt å glemme ting og rote litt med datoer, relasjoner osv. Det viste seg at min mamma hadde blitt dement. Hun trengte mer og mer hjelp hver dag til forefallende arbeid i hjemmet.

Noen dager var hun helt klar og en skulle ikke tro at hun var litt glemsk. Men det endte med at hun måtte forlate hjemmet sitt og alle sine rutiner opparbeidet over flere år. Det å stå opp hver morgen, ta på seg morgenkåpen, lage seg en god kopp kaffe og to tynne skiver av et hjemmebakt brød med appelsinmarmelade og ost og deretter sette seg i godstolen sin og se på «God morgen Norge».

Denne rutinen ville nå aldri mer finne sted. Mamma måtte på hjem.

Opptatt av debatt? Les også: Trondheim kommune vil kvitte seg med kritiske røster og bedriver fryktkultur

Vanskelig start

Det var vel litt vanskelig for mamma i startfasen da hun ble flyttet på hjemmet. Det tok en god stund før hun innfant seg med at her skulle hun være. For med tiden ble hun litt mer glemsk, og hennes gamle rutiner som hun hadde fra før, forsvant gradvis samtidig som de som jobbet på hjemmet opparbeidet nye, trygge og stabile rutiner for henne.

Jeg er så glad for at min mamma har fått et så godt hjem å bo i. Min mamma stråler enda mer nå enn da hun bodde hjemme.

Hun nyter dagene på Kystad helse- og velferdssenter sammen med beboerne og de ansatte som jobber der. Hun har ikke mistet gløden i øynene, smilet, styrken eller det mennesket hun var før hun måtte flytte.

Mer debatt: Vis meg de som frivillig arbeider et kvarter kortere her og der, for så å måtte jobbe på lørdager

Fortjener applaus

Mamma er fortsatt mamma og dette skal de som jobber ved Kystad Helse- og velferdssenter vite. De gjør en kjempejobb alle sammen. Jeg kunne ikke vært mer glad for å gi fra meg min mor til kommunen.

Tusen takk for jobben dere gjør! For medmenneskeligheten dere tar med dere i jobben dere gjør hver eneste dag. For alle flotte aktiviteter dere tar beboerne med på. At dere lar dem få være mennesker og bestemme hva de ønsker med litt veiledning gjennom hverdagen. Jeg er glad for at når jeg drar hjem fra dere etter et besøk (hvor dere alltid serverer noe godt til oss som kommer – vi som pårørende blir også så godt ivaretatt av dere), så vet jeg at hun er i de beste hender. Og jeg kan dra fra henne med god samvittighet og en ro i magen. Jeg vet hun har det godt.

Tusen takk, Kystad helse- og velferdssenter! Dere fortjener en stående applaus for jobben dere gjør.

Hør våre kommentatorer snakke om statsbudsjettet, Trond Giske, Snømannen og sykkelbyen Trondheim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Familielykke: Ragnhild Astrid Kristoffersen (til venstre) har det godt på Kystad helse- og vleferdssenter. Her koser hun seg med datteren Trine H. Kristoffersen og oldebarnet Melina.