«Stakkars den som tør stikke hodet fram og ikke ønsker å marsjere under professorenes «intervallfane» som den overlegent beste og mest geniale helseresept» skriver Torgrim Tønne i dette debattinnlegget.

Det funker for meg, skriver kommentator Kari Hovde i Adresseavisen 16.10. Selv om hun spurter seg kvalm, er harde kveldsintervaller tydeligvis hennes helseresept for sterkt hjerte, god kondisjon og flott kropp.

I motsetning til Alex Rosén og Arne Scheie som irriterende mange ganger avbryter TV-sendingene med reklame for kosttilskuddet som «funker for meg», har Hovde god vitenskapelig dekning for sin påstand.

Professorene Helgerud, Hoff og Wisløff er klokkeklare: Forskningen viser at det må trenes med høy intensitet for å oppnå god kondisjon og god helse. Har du lite tid til rådighet, desto viktigere er det å trene hardt. Budskapet om «4 x4 og maks styrketrening til folket» kan man vanskelig unngå å ha lagt merke til hvis man er noenlunde opptatt av trening og fysisk aktivitet.

Les også Kari Hovdes kommentar: Den kvalmende løpingen

Noe tør si imot

Stakkars den som tør stikke hodet fram og ikke ønsker å marsjere under professorenes «intervallfane» som den overlegent beste og mest geniale helseresept for Ola og Kari Nordmann. Otto Ulseth og Atle Kvålsvoll tør.

De sier at mange ikke klarer å gjennomføre harde intervaller som en del av sin fysiske aktivitet over tid og at trimmingens «Cambridge-kur» nesten er en trussel mot folkehelsen. Idrettsutøvere og ivrige mosjonister har blitt feiltrent av for ensidig og hard trening med lite variasjon.

Som tidligere idrettsutøver, trener og manuellterapeut er det en erfaring jeg deler. Personlig er jeg glad i å komme meg ut i marka og løpe intervall. Det funker altså for meg også. Med min egen positive opplevelse og med god vitenskapelig dokumentasjon i ryggen, skulle man tro det var en enkel sak å få mine pasienter over på «4 x 4» – veien.

Opptatt av debatt? Les også: Mamma er min helt! Jeg er så glad for at hun har fått et så godt hjem å bo i

Funker for noen

Jo da, jeg har gjennomført fysiske tester og laget treningsprogram med intervaller som en viktig ingrediens. Noen har det funket for, for mange andre har det ikke ført til økt fysisk aktivitet, heller det motsatte.

Hvorfor? Var det et opplegg tilpasset meg selv? Hvis det funker for meg, så hvorfor klarer ikke du å gjennomføre? Har det med dårlige vaner og manglende viljestyrke å gjøre, som Hovde skriver? Eller er det faktisk slik at hard intervalltrening ikke er en aktivitet som passer for oss alle?

Går du en tur på Nordre en lørdag formiddag ser du ulike utgaver av vanlige, uperfekte mennesker med ulike gener og sosioøkonomisk status. Noen er opptatt av Kant og det kategoriske imperativ, andre lar tankene kretse rundt hvorvidt Nicklas Bendtner blir Eliteseriens toppscorer. Men alle skal altså løpe intervall? Kan det være at «4 x 4»-hysteriet er et utslag av en helsedyrkingstrend hvor kroppsperfeksjon er mål og bevis for vår sterke vilje? Er det slik at det å oppnå bedre helse kun er et privat prosjekt hvor du er din egen lykkes smed?

Mer debatt: Trondheim kommune vil kvitte seg med kritiske røster og bedriver fryktkultur

Lett å fordømme

Det er lett å fordømme og moralisere over manglende karakterstyrke.

«4 x 4» opplever jeg som et lettvint svar på et komplisert spørsmål om hva som gir god kondisjon og god helse. Selv om det er et velment, om enn formanende råd, som kommer fra dyktige fagfolk, betyr ikke det at det nødvendigvis er fornuftig og passer for alle.

Viktigere er det å balansere de «harde» og objektive fakta om helsegevinst ved fysisk aktivitet med et mer helhetlig menneskesyn hvor det å oppleve motivasjon, glede og velvære ved fysisk aktivitet er det primære mål.

Hør våre kommentatorer snakke om statsbudsjettet, Trond Giske, Snømannen og sykkelbyen Trondheim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Innleggforfatteren: Torgrim Tønne er manuellterapeut.