«Tiden gikk, intet skjedde» skriver Bodil Mjøen i dette debattinnlegget om det hun beskriver som det glemte venterommet på akuttmottaket ved St. Olavs hospital.

Akuttmottaket og det glemte venterommet:

Jeg leste med stor interesse den helsides artikkelen i Adresseavisen om «bedring» ved akuttmottaket, beklagelser og innrømmelser om flere års forsømmelser.

Tilfeldigvis var jeg pasient der dagen før, og jeg kan bekrefte at forholdene ikke er forsvarlig for syke mennesker, en bør være både «frisk» og oppegående.

Les også: Lover bedring i akuttmottaket

Tiden gikk, intet skjedde

Jeg ble sendt direkte fra legekontoret, og ankom cirka klokka 13.30, ble anvist til venterommet hvor det satt 8–10 pasienter fra før. Etter cirka en halv time ble jeg hentet av en meget hyggelig sykepleier for bl.a. registrering av blodtrykk og blodprøver, og deretter tilbake til venterommet for å vente på ultralydundersøkelse.

Tiden gikk, intet skjedde. Etter tre timer gikk jeg til ekspedisjonen og spurte om det var noen fremgang. Jo, de skulle ringe og purre og så gi meg beskjed.

Etter enda en time tok jeg kontakt på ny og fortsatte ventingen sammen med flere tålmodige pasienter.

Opptatt av debatt? Les også: Her passerer over 200 lastebiler i døgnet. Vi ser fra verandaen at støvet ligger som ei tykk tåke

Seks timers venting

I løpet av de totalt godt og vel seks timene jeg var der kom det ingen inn for å se om hvordan vi hadde det. Ingen så til at vi kunne få vann eller annen drikke, og ingen ga opplysning om at en ved behov kunne få forlate venterommet for å kjøpe mat i etasjen over. Det var også svært dårlig mobildekning, slik at en hadde problemer med å kontakte pårørende.

En av medpasientene var ankommet i ambulanse kl. 10.30 med et mulig hjerneslag, plassert i en rullestol med beskjed om å bli sittende rolig da det var fare for fall. Han ble kjørt ti CT-undersøkelse kl. 19.30!

Både han og jeg kom oss «levende» derifra mellom kl. 20 og 21, mens andre fortsatt ventet og hadde ventet lenger enn oss.

Mer debatt: Mamma ble gitt opp av legene. Nå er jeg redd det samme skal skje meg

Direkte uforsvarlig

Slik jeg ser situasjonen er den direkte uforsvarlig, og når det blir sagt i artikkelen «at mange pasienter som oppsøker akuttmottaket ikke har noe der å gjøre» er det en kritikk av legene som henviser oss og oss som pasienter.

En forventer nå at det ikke blir bare prat, men at en bruker tida til noe effektivt og lar de lange diskusjonene være over.

Jeg vil understreke at alle jeg var i kontakt med var veldig hyggelige og imøtekommende, men det er ikke nok. Som ansatt i helsevesenet i mange år, står jeg for det jeg har uttalt her.

Hør våre kommentatorer og gjest Daniel Johansen snakke om hvordan Midtbyen skal overleve, matsvinn og lyden på kino.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter