Etter å ha lest Adressas oppslag om St. Olav og akuttmottaket 27. oktober er jeg kraftig provosert. Det ser ut som direktør og styre tror vi driver akuttmottak likedan som vi har gjort det i alle år, at vi ikke har endret måten å jobbe på og at vi ikke gjør det hele tiden.

Her svarer sykehusledelsen på kritikken

Det framstilles som om mine ledere ikke gjør som de får beskjed om og at de er mer interessert i å «surre rundt» enn å sørge for at de pasientene som kommer til oss blir tatt imot, avklart og behandlet på beste måte. Det står i saken at andel pasienter er økt med 26 prosent de siste fem årene, men det er fullstendig utelatt at sykepleierbemanningen omtrent ikke har økt. Vi tar altså imot nesten 30 prosent flere pasienter med om lag samme bemanning. Og så lurer dere på hvorfor vi ikke har tid til å følge opp alle på beste måte?

LES OGSÅ: Helsides artikkelen i Adresseavisen om «bedring» ved akuttmottaket,

LES OGSÅ: Lover bedring i akuttmottaket

For å karre til oss noen flere sykepleiere ble vi nødt til å fjerne sekretærene for kort tid siden. Vi visste selv at det var dumt. Mine ledere visste det også, men direktøren ga oss ikke penger til flere sykepleiere. Noe måtte gjøres, så vi tok dem bort. Til store protester. Og så har dere frekkhetens nådegave, direktører, når dere nå himler med øynene og ikke forstår hvorfor vi var så dumme? Min arbeidsplass har blitt pålagt nøyaktig samme krav til kutt og sparing som alle andre, men der andre kan øke inntekten for å slippe å kutte bemanning, så har ikke vi den muligheten.

LES OGSÅ: Vi går ofte rundt med en følelse av at vi aldri får gjort noen god jobb

Våre pasienter gir ikke inntekt. Løsningen hos oss er å beholde bemanningen på samme nivå som da det var 30 prosent færre pasienter. Og tro meg, Nils Kvernmo, vi gjør så godt vi kan for alle. Men når flere pasienter trenger tilsyn samtidig, så er jeg fortsatt bare en. Jeg må velge. Da velger jeg alltid den med størst behov.

Det fører til at de andre blir liggende for lenge og de blir ikke tilsett som de skal. Og ut av lokalene våre er dørene redusert til et nåløye. De avdelingene vi skal flytte pasienter til, de buler utover på grunn av overbelegg.

Og når styrelederen får seg til å si at vi har ting å gå på når det gjelder logistikk, da mister jeg totalt respekten for hele systemet. Det er nok mulig å videreutvikle driften vår, men etter tre timer i mottak en mandag så er styreleder Anne Breiby plutselig ekspert og har all innsikt? Jeg vet ikke hvor mye akuttmottaksdrift de underviser i på marinbiologskolen, men jeg mistenker at det ikke er mye. Hvordan hadde du kjørt logistikken i eget hjem Breiby, om du hadde ti soverom og 40 gjester å fordele disse på?

Om du skal komme her og lære oss logistikk så må du gjerne komme, men ta deg noen dager her da. Så får du se hva vi driver med. Prøv å stå i det vi står i en eneste måned. Utfordringen er herved overlevert. For øvrig kan det nevnes at direktøren personlig ikke har vist seg i mottaket på flere år. Det hadde tjent deg en del det, Nils.

Om du hadde nedverdiget deg til å ta deg noen runder rundt i sykehuset for å se med egne øyne hvilket umenneskelig press du pålegger dine ansatte. Men det er vel mer å se i utlandet og i de nyoppussede møterommene du disponerer. Det vi, som jobber innenfor disse veggene, leser ut av oppslaget er følgende: Våre øverste ledere har ikke tillit til at vi utøver vårt fag riktig, de mistenker oss for ordrenekt, vi har mellomledere som ikke duger og vi utvikler ikke fag eller arbeidsmetodikk. Gratulerer!

Dere har med dette hisset på dere hele arbeidsstokken! Det er ikke lenge siden jeg var stolt av å jobbe ved St. Olav. Jeg er ikke det lenger. Jeg har en flau smak i munnen og opplever at jeg behandles som et lite barn. Om du hadde vært fotballtrener som din navnebror og sambygding, Nils, så hadde det vært en ting å si: Du har mistet garderoben. Og vi vet begge hvordan slike saker ender.

Sykehusdirekør Nils Kvernmo er forelagt innholdet i leserinnlegget, og Kvernmo velger å svare via epost:

- Jeg har lest innlegget og vil fortsette dialogen internt, sier han til Adresseavisen. Les resten av tilsvaret i artikkelen.

Styreleder Anne Breiby sier hun gjerne inviterer Brødreskift til en samtale om hva hun mener og har sagt i styremøtet.

- Hun var ikke til stede på dette møtet, så jeg vil gjerne snakke med henne og forklare henne hva jeg mente. Da kan vi sørge for at vi ikke snakker forbi hverandre, sier hun til Adresseavisen. Les resten av tilsvaret hennes i artikkelen.

Hør våre kommentatorer og gjest Daniel Johansen snakke om hvordan Midtbyen skal overleve, matsvinn og lyden på kino.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter