«Dessverre er det mye uforstand knyttet til matallergier» skriver Gry Meisingset i dette debattinnlegget.
Det er ikke bestandig så enkelt å ha cøliaki, skjønner du. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet for gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Ved inntak av gluten blir tynntarmens slimhinne betent, tarmtottene redusert, og evnen til å absorbere næringsstoffer fra kosten svekkes. Sykdommen er kronisk. Det vil si at personer med diagnosen må unngå å få i seg gluten resten av livet.
For vår del har vi eget smør, vaffeljern, brødrister etc., som bare brukes til glutenfri mat. Vi vasker alltid brødkniven før vi skjærer i glutenfritt brød, og passer på at glutenfrie kaker har egne kakespader osv. Mye å tenke på for andre, men en vane for oss.
Les også: Nå starter den store innsamlingen av bæsj fra mennesker og husdyr
Vil ha bursdagskake
Sønnen min på ni år er lei seg for at han har cøliaki. Han vil jo være som alle andre, kunne spise alt av kaker i bursdager, kjøpe kaker i pausene når vi er på fotball- og håndballcuper, eller under andre arrangement (diskusjonen om man i det hele tatt trenger kaker under slike tilstelninger har vi tatt, men så lenge det finnes kaker til de andre, så ønsker jo selvfølgelig han også å få kjøpe seg).
Er vi på hotellovernatting ser han lengselsfullt på alle nybakte deilige rundstykker under frokosten, mens han må ta til takke med halvgamle glutenfrie knekkebrød som han finner i en liten nesten bortgjemt krok i frokostsalen (enda vi sier fra på forhånd at vi har med en cøliaker).
Les også: - Folk spør i fullt alvor om det er smittsomt
Finnes lyspunkt
Men heldigvis finnes det noen lyspunkt; takk til alle foresatte som i bursdagsinnbydelser skriver at det bare er å ta kontakt ved matallergier, spesiell takk til dem som ringer og spør spesifikt om hva han kan spise, og en supertakk til dem som lager hovedkaken glutenfri (må legge til at jeg alltid tilbyr å sende med barnet mitt glutenfritt, men sønnen min synes det er flaut å bli behandlet annerledes, så takker ofte nei til å gå selskap).
Takk til de få idrettsarrangement som har lagt seg i selen og laget flere typer allergivennlig mat. Takk til lærerne som skjønner at grunnen til barnets tretthet og irritabilitet kan skyldes cøliaki. Takk også til de mange restauranter som lager glutenfrie alternativ og lærer opp sine ansatte til å håndtere maten deretter.
Opptatt av debatt? Les også: NFF har stor forståelse for den fortvilte situasjon som KIL/Hemne har havnet i
Pølse i brød
En gang vi var på restaurant var omtrent det eneste glutenfrie alternativet pølse, så jeg forklarte at barnet mitt hadde cøliaki og bestilte deretter bare pølse.
Da vi fikk maten servert, hadde de glemt seg og lagt pølsen i et brød. Jeg gikk da etter servitøren og forklarte at sønnen min ikke kunne spise vanlig brød. Servitøren tok da brødet med seg og etterlot pølsen på fatet. Jeg ristet på hodet og forklarte at sønnen min heller ikke kunne spise pølsen som hadde vært i kontakt med brødet.
Mer debatt: Nå er det så dårlig stemning blant sykepleierne at det bruser i trærne ved St. Olav
Mye uforstand
Vi opplevde også en gang at kommunen skulle spandere pølse på alle skolebarna i forbindelse med en nyåpning. I siste liten fant kommunen ut at ikke alle barna kunne spise pølse (det finnes jo mange pølsevarianter der ute, så skjønner ikke helt den), så da bestilte de boller i stedet, uten å tenke på at ikke alle kunne spise hveteboller. Heldigvis hadde barnet mitt en samvittighetsfull lærer som ringte meg og lurte på hva han kunne kjøpe som erstatning til mitt barn.
Dessverre er det mye uforstand knyttet til matallergier, og det er viktig å huske at alle kan spise glutenfritt innimellom, mens cøliakere alltid må spise glutenfritt.
Hør våre kommentatorer og gjest Daniel Johansen snakke om hvordan Midtbyen skal overleve, matsvinn og lyden på kino.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter