«Hva med måten mannfolkstemmer snakker på i en reklame? En intens kommentatorstemme som med merkelig overdrevet dyp røst roper ut de fantastiske kvalitetsvarene» skriver Tore André Øyås i dette debattinnlegget.

Hvem liker vel egentlig reklame?

Se bare på mye av tv-reklamen. Hvem klarer å bli fristet av gnåletilbudene til Elkjøp, Power eller XXL? Alle som har gått fem på og møtt opp på Elkjøp vet jo at de uansett ikke har varen inne på lager, fordi de heller skal prakke på deg en dyrere modell.

Og så har vi de der provoserende idylliske familierelasjonene som også går igjen på tv. En typisk blendahvit streit familie sitter rundt middagsbordet, gjerne med dubbede norske stemmer, hvor mor, far og to perfekte barn illustrerer alt hva man selv sitter og misunner hjemme i stua. Hvor er realismen? Det er jo så man nesten blir sur nok til å bytte kanal.

Les også Kari Hovdes kommentar: Bruker du buksa mer enn 30 ganger?

Dype mannsstemmer

Eller hva med måten mannfolkstemmer (ofte Nils Ole Oftebro) snakker på i en reklame? En intens kommentatorstemme som med merkelig overdrevet dyp røst roper ut de fantastiske kvalitetsvarene og prisene på dem, som om han mest vil angripe og drepe deg. Det er som regel disse reklamene du skrur ned lyden på.

Jeg ser for meg denne karen snakke slik til folk på gata. Da hadde man trolig lagt på sprang ganske fort! Alle vet at dype stemmer gir mer respekt og oppmerksomhet enn en svak pipestemme, men det interessante spørsmålet blir hvor mange som lar seg friste og hvor mange som heller blir skremt og provosert av denne sinte mannen.

Opptatt av debatt? Les: Dette problemet blir større fra august 2019

TV-kanalenes egenreklame

Noe av det verste er kanskje kanalenes egenreklamer. Vi har jo NRK, som stort sett koker spiker på sin egen suppe, altså lager programmer om egne programmer av typen Tidsbonanza, Tilbake til 80-tallet og utallige «husker du»-ruller som sportskavalkader og lignende. Noe må jo statskanalen fylle reklamehullene sine med.

Her er kanskje likevel TV Norge verst. Det kjøres repriser av de samme programmene og episodene hver eneste dag, bare sånn i tilfellet man gikk glipp av Mandagsklubben på mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, ja, så kan man jo alltids se mandagens program igjen på fredag.

Enkelte karakterer går igjen i reklamene, som han der lettere og tydelig gladnaive, men akk så søte trønderen, Arnfinn i Telenor-reklamene. Han er en fascinerende skrue, det må en si. Han speiler kanskje befolkningen så godt at han har blitt en elskelig karakter? Men, produktet da … hva var nå det igjen?

Opptatt av debatt? Les: Jeg har blitt utsatt for grov vold flere ganger, også når familiemedlemmer ser på. Likevel blir han løslatt

Overdøver produktet

Mange reklamer er i seg selv så frastøtende, og i enkelte tilfeller altså overdøvende sitt eget produkt og hovedhensikt, at det kunne vært interessant å få vite om reklamene i det hele tatt funker som salgsfremmende? Kanskje de heller er salgsskremmende?

Når man heller skrur ned eller av lyden på en reklame, bygger opp et indre hat overfor intenst hyppige aktører som OneCall, Elkjøp, Braun eller egenpromotering, ja, så må en jo spørre om de delvis graver sin egen grav?

Høsten er for øvrig spekket med usjarmerende, kjøpelystfristende kampanjer. Halloween, Black Friday – og nå nytt i år: «Singles day»! Alt dette før julestresset for alvor slår til.

Stakkars dem som sliter økonomisk i dette verdens rikeste og i de fleste tilfeller dyreste land.

Hør våre kommentatorer snakke om overgrep, krenkelser, Nobelkomiteen og valgundersøkelsen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter