Er det noe vits i å anmelde?

Aftenposten har spurt både voldtektsofre og eksperter om det er vits i å anmelde. Svarene de gir er triste. Tiltroen til politiet og rettsapparatet er lav. Dette er alvorlig på mange måter, ikke minst fordi det angår veldig mange kvinner. En av ti kvinner har opplevd voldtekt, halvparten av ofrene var under 18 år. Nesten en tredjedel har aldri fortalt noen om voldtekten. Voldtekt og seksuelle overgrep er en alvorlig krenkelse av kvinners personlige frihet og gir for mange langvarige fysiske og psykiske skadevirkninger. I tillegg skapes det redsel hos andre kvinner for at også de skal bli utsatt.

Få kvinner anmelder overgrepet. Hvorfor ikke, kanskje fordi mange kjenner overgriperen, og det gjør det enda vanskeligere å anmelde. Kanskje fordi hele åtte av ti voldtekter som anmeldes, henlegges av politiet. I tillegg er det slik at hver fjerde voldtektssak som går til retten, ender med frifinnelse. Det gir et inntrykk av at kvinner blir ikke tatt på alvor.

En fersk rapport fra en gruppe nedsatt av politidirektoratet konkluderer med at politiets arbeid med seksuelle overgrep har et stort forbedringspotensial. Selvsagt er det mange dyktige etterforskere med høy faglig kompetanse og engasjement både for faget og de impliserte i saken. I 61 prosent av sakene gruppen har gjennomgått, holder etterforskningen høy eller meget høy kvalitet og effektivitet, mens 39 prosent ikke gjør det. Det er store mangler i ca 14 prosent av sakene. Gruppen anbefaler flere tiltak som det må tas tak i.

Slik situasjonen er i dag for kvinner som utsettes for vold og seksuelle overgrep er det ikke tilstrekkelig kunnskap og kompetanse i alle ledd. Det forebyggende arbeidet må seriøst og systematisk trappes opp i by og distrikt. Likeså må bistand og helsehjelp til ofrene være lett tilgjengelig og av god kvalitet. Nå etterspørres også fokus på kvalitet i politi og rettsapparat. Kvinner må kunne stole på rettsstaten Norge.