Motsetningene mellom borgerlige partier og Ap, som har hatt det politiske ansvaret for skole og utdanning i generasjoner, er få og oppkonstruerte.
Grunnlaget for vår eksistens i framtiden avhenger av en godt utdannet befolkning. Praktisk og teoretisk. De har vekselvis designet og stresset lærere, elever og foreldre med nye «innovative» løsninger som svar på misnøyen som oppstår regelmessig.
Kloke hoder i Ap og SV retter blikket mot «Heldagsskolen» som bl.a. skal inkludere ressurser og lærerkrefter fra SFO inn i den vanlige skoletiden. Heldagsskolen skal i følge SV fjerne forskjellene mellom elever fra ulike sosiale lag. Forskning fra mange land gir derimot ingen støtte til at heldagsskolen utjevner forskjellene mellom elever fra ulike sosiale lag, med ulik etnisk bakgrunn eller forskjeller mellom gutter og jenter. En evaluering av heldagsskoler i Danmark kommer til samme resultat.
Årsaken til at heldagsskolen ikke i seg selv bidrar til bedre resultater eller mindre forskjeller, er innlysende: Det er ikke lengden på skoledagen som avgjør om elevene trives og lærer, men innholdet og kvaliteten.
Vi har en forskjellsskole. Forskjellene mellom kommunene i hva som brukes på skole er enorme. Gapet i ressursbruk har direkte konsekvenser for kvaliteten på elevenes utdanning. Rydd opp i det, så kan vi være med å snakke om ytterligere prioriteringer.
Slik skole og undervisning fungerer i dag er det en «Høyreskole» der tidlig spesialisering tilpasset næringslivets skiftende behov er viktigst. Ap har, om enn, noe motvillig latt dette skje. Realfagene er i skuddet. Eliten og fagidioten som bare kan sitt fag uten å skjele til samfunnsmessige forhold er en «god» elev. Den gode elev gjør jobben, stiller ikke spørsmål eller kritikk og er lydig tjener for næringslivet og kapitalkreftene. Utdanningsforbundet synes mer opptatt av allmenndannelsen enn en ny reform. Enig. Høy allmenndannelse er nødvendig for at folket skal kunne overta ledelsen på alle livets felter. NKP vil ha en skole som gir en allsidig personlighetsutvikling – et helt menneske. Dette er det polytekniske prinsipp. Det er å forbinde læring med samfunnsnyttig og produktivt arbeid. Det skaper det tenkende og allsidige mennesket - ikke den ensporede fagidioten.
Skolereformene som er gjennomførte tok ensidig sikte på å spare penger ved sentralisering, nedlegging av småskoler, underbemanning av lærere, kutt i spesialundervisning og reduksjon av skolepsykologer og helsesøstre. Utstrakt mobbing, frafall i den videregående skolen, høyt sykefravær hos lærere, destruktive stressrelasjoner mellom lærere og elever, skaper tapere. Ikke gagns mennesker. Ikke frie mennesker. Ikke byggende samfunnsbevisste mennesker. Til tross for bedre mattekunnskaper.
Det er det kampen står om; ikke nye reformer.