Jeg er ei 17 år gammel jente og elev ved Trondheim katedralskole. Jeg skulle ha begynt mitt siste år på videregående den 18. august, men det har blitt utsatt på grunn av lærerstreiken. Jeg har mistet verdifull undervisning som jeg virkelig trenger, men jeg støtter lærerne. Jeg ønsker ikke å miste skoletid, men jeg ønsker heller ikke at lærerne skal ta seg til rette med urimelige krav som de får slengt i trynet av KS, en organisasjon som tydeligvis ikke vet noe om verken det å være elev eller lærer.
Jeg synes ikke måten systemet er på nå er feil på noen måte, det eneste jeg vil ha endret er respekten lærerne får i dagens samfunn. Jeg er utrolig lei av at det er lærerne som får hets i media på grunn av at de streiker. Artikkel etter artikkel vinkles mot lærerne, med foreldre som sier hvor mye sønnen eller datteren sin lider av streiken, og at lærerne må skjerpe seg. Min mor er lærer, og jeg vet hvor hardt hun jobber. Ja, hun har fleksibel arbeidstid til en viss grad, men hun er faktisk tilgjengelig for elever døgnet rundt.
Jeg er lei av at folk ikke ser hvor viktig lærerne er. Hvor ville dere journalister vært uten lærere? Hvordan ville dere ha oppnådd masteren eller hva enn dere har uten dem? Hva med dere i KS? Dere gikk vel på skolen dere også? Alle er der vi er i dag på grunn av lærere og selvfølgelig egen innsats på skolen.
Jeg synes dere i media viser svært dårlig journalistikk-etikk, jeg trodde dere skulle være objektive. Det har i alle fall jeg lært på skolen i medie- og informasjonskunnskap, blant annet «vær varsom-plakaten». Men, i stedet for å yte saklig informasjon til folket, som er deres samfunnsplikt, så er dere mer opptatt av å øke leserantallet med provoserende og urasjonelle saker. Dere vil skape en debatt, dere vil provosere. Dere gjør dette ved å få folk til å komme på den dårlige siden av læreryrket. Da vil det bli en hetet debatt og så vil flere kjøpe avisa fordi det er dramatikk. Dere ligner mer og mer på en sladderavis, og jeg er skuffet. Dere har en lang historie, et langt rykte, for å være saklige og objektive. Men dere misbruker respekten dere har fått av leserne og gir et budskap som er feil, som er mot lærerne.
Jeg leste en artikkel i dag, hvor læreryrket var, ifølge en undersøkelse blant Adressa sine lesere, regnet som et lavstatusyrke. I den artikkelen ble mange yrker hetset og sett ned på, noe som er ekstremt unødvendig da alle de yrkene som var nevnt er svært nødvendige for et fungerende samfunn. Noen av kriteriene for å bli ansett som et lavstatusyrket i spørreundersøkelsen var at det var lite givende, ensidig osv. Jeg klarer ikke å fatte på hvilke kriterier dere mener at det å være lærer er lite givende? Det å følge en klasse og å se hvordan hver enkelt elev utvikler seg, har gode dager, dårlige dager og lærer nye ting; vil jeg se på som ekstremt givende. (Les: Bruker ordet ekstremt, fordi det har jeg lært av avisa. Det er svært ekstremt populært). Kanskje noe av det aller mest givende, faktisk. Og det er i alle fall ikke ensidig, ikke en eneste dag er den samme.
Jeg har hatt gode og dårlige lærere gjennom tidene, men de fleste har vært dyktige og til stor hjelp for meg. De har hjulpet meg mye. Jeg synes at alle lærere krever respekt, uten lærerne er vi ingenting. Hvordan skulle dere ha skrevet avisinnlegg, hvis ingen lærte dere å skrive?
Elev (17)
Vil du skrive til Snakk ut? Send innlegg på mail til snakkut@adresseavisen.no eller på SMS med kodeord snakkut til 07200.