Punk og undergrunnsbevegelse er fjernt for tiendeklassingene ved Flatåsen skole, men å lære om det er ok.
– Jeg synes ikke voksne kan kalle musikken vi hører på, for eksempel dubstep, for bråk. Musikken de hører på, som metall og punk og sånn; det er bråkete, sier Vetle Strand Lorentzen (15).
– De er ikke interesserte i vår musikk, legger Ingrid Strøm Pedersen (14) til.
– Men det er lærerikt å vite hvordan musikken oppsto, mener Kanan Alizadeh (15).
De tre tiendeklassingene fra Flatåsen skole har akkurat sett utstillingen Network of Friends, og fått høre om den alternative musikkbevegelsen fra slutten av 1970-tallet til i dag. I utstillingen lærer de om hvordan musikere bygde opp egne vennenettverk i utlandet, og om alle tiltakene de tok i bruk for å spare penger, for eksempel å resirkulere frimerker ved å vaske bort stemplet.
Kassettens betydning
De har prøvesittet bilsetet fra en Toyota Haiace, som var den vanligste bandbussen. De har sett Life But How to Live Its imponerende turnéliste fra blitzruta gjennom Europa, der blant annet Nirvana og Green Day spilte før de ble kjente. I tillegg har 14- og 15-åringene hørt om hvor avgjørende en telefonkiosk kan være, og sett flust med hjemmelagde plakater og kassettomslag, kopiert på kopimaskin.
Kassettens betydning blir forklart og utbrodert når formidler Espen Mindrebø ved Rockheim geleider elevene til et foredragsrom. Der viser han hvordan man gjorde opptak med et format som i bruk og utseende er totalt forskjellig fra dagens Spotify og YouTube.
Oppe ved 80-tallsrommet i hovedutstillingen viser han frem hva den kommersielle musikkindustrien hadde å rutte med; en 24 spors båndkassettspiller. Undergrunnsmusikerne spilte ofte inn direkte på en kassett, deretter ble masteren kopiert og distribuert, kan han fortelle.
Husokkupasjon og Wannskrækk
Tiendeklassingene får lære om punk. De ser bilder av konsertene med Sex Pistols på Samfundet, de hører om ungdommers okkupasjon av et hus i Kjøpmannsgata, lærer at DumDum Boys tidligere het Wannskrækk og om å «gjøre det selv».
Ned etasjen og til medieteket får de innblikk i hva som ligger til grunn for bands musikk og utseende. Klipp av musikkvideoer med blant andre Motorpsycho, Dance With a Stranger, Kvelertak og Highasakite flimrer over skjermen.
– De kan komme og få et innblikk i sider av populærmusikken og populærkulturen de ellers ikke ville få, forklarer formidler Espen Mindrebø.
Hører lite på rock
Rockheim har siden 2010 samarbeidet med Den kulturelle skolesekken om et program rettet mot hovedsakelig tiende trinn ved ungdomsskoler i Trondheim. Mindrebø antar at nærmere 2000 tiendeklassinger har fått et unikt innblikk i rockehistorien denne høsten. Programmet er basert på de temporære utstillingene. I fjor dreide seg om kjønn og kjønnsroller i populærmusikken, i år altså undergrunn.
Selv om de hører lite eller ingenting på rock, synes de det er interessant å få kunnskap om og kjennskap til hva tidligere generasjoner har lyttet på. Mens Kanan hører mye på rap, er Vetle opptatt av elektronisk dansemusikk, som han også lager selv.
– Jeg hører på popen som går, forteller Ingrid.