På skolen vår har de innført et tiltak der man skal låse klasserommene i langfriminuttene slik at alle skal sitte i kantina. Grunnen til dette er at det skal bli bedre luft på klasserommene, samtidig som at de vil at det skal bli bedre miljø mellom linjene og årskullene. Det er mange som har reagert negativt på dette. Jeg tenker at det er et fint tiltak at klasserommene trenger frisk luft. Spesielt siden vi som er i brakkene, ikke har ordentlig ventilasjonsanlegg og på skolen vår så er det heller ikke så mye kommunikasjon mellom klassene. Jeg skjønner at skolen vil gjøre noen tiltak for å forbedre dette, men det jeg tror vi reagerer på er måten det er blitt gjort på, og de konsekvensene som kommer av tiltaket.
Det startet med at elevrådsrepresentantene kom rundt i klassene for å informere om det som skjedde på elevrådsmøtet. De sa at rektor har kommet på tiltaket om å låse klasserommene i langfriminuttene i en prøveperiode på to uker for å se hvordan det kommer til å bli på den nye skolen som snart er ferdigbygget. På den skolen vi har nå så har vi liten kantine, dårlig ventilasjonsanlegg og lite utelokale for mange elever, pluss at vi har brakkene. På det nye bygget skal det være større kantine, ordentlig ventilasjonsanlegg i klasserommene og større utelokale. Hvorfor skal vi da ha tiltaket på den skolen som ikke har de oppgraderte mulighetene for at det skal fungere?
Vi ga prøveperioden en sjanse, men det funket bare ikke. Elevrådsrepresentantene spurte oss hvorfor vi ikke likte det, og vi sa hvordan vi følte det. Rektor hadde tydeligvis ikke forstått grunnene våre så elevrådsrepresentantene kom tilbake for å få en avklaring. Vi sa alle grunnene om igjen, og da fikk vi beskjed om at rektor hadde sagt at det var uaktuelt å endre på tiltaket. Hvorfor spør rektor om elevenes mening, når hun ikke bryr seg om den uansett og ikke har tenkt å endre på noe?
Vi går på videregående og da blir det for dumt å holde på slik at vi må låse klasserommene for å få klassene til å bli bedre kjent. I dagens samfunn så er det ikke like lett for en førsteklassing å ta kontakt med en tredjeklassing og bare starte en samtale. Tenk på dem som kanskje ikke har noen venner og som bruker klasserommet som en «gjemmeplass». Hadde jeg vært alene så ville ikke jeg sittet i kantina og vist hele skolen at jeg er alene, eller gå til en lærer og spørre om han eller hun kan åpne opp et klasserom fordi jeg ikke har noen venner. Det er ikke akkurat det stolteste øyeblikket i livet. Det jeg vil fram til er at vi føler vel at klasserommet er som et hjem der man kan være og føle at man har ett sikkert sted å være. Når klasserommene låses så føles det litt som om man er hjemløs og må være avhengig av andre plasser til å oppholde seg selv.
Jeg har snakket med folk fra andre klasser og de sier også at de ikke liker tiltaket, så vi skjønner ikke hvor rektor har fått det fra at det er bra at vi fortsetter med dette? Jeg merker også at når klasserommene blir låst så vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, og hvor jeg kan finne en rolig plass å spise maten min og kanskje gjøre noen lekser. I kantina blir det mange folk samtidig, og dermed veldig bråkete. Jeg har til og med endt opp i byen på et senter for å spise maten min, og det er ikke særlig hyggelig. Vi føler ikke at vi får ordentlig friminutt hvor vi kan slappe av og forberede oss til neste time. Må man virkelig sette opp et vindu og klatre på taket for å komme seg inn? Dra hjem eller sette seg i byen uten å spise, for at de skal forstå at tiltaket faktisk ikke fungerer?
Vi forstår at rektor vil gjøre tiltak for at det skal være hyggelig for alle å være på skolen osv., men hvis man tenker over det så er konsekvensene av dette tiltaket for vanskelig for elevene. Når vi ikke har mulighetene, som stor kantine, stort utelokale og ventilasjonsanlegg for at tiltaket skal fungere, så skjønner vi ikke vitsen med det. Det vises veldig godt på oss at vi ikke liker dette og jeg vil ikke si at det har så mye bedre påvirkning på de tingene som de ville forbedre, slikt som klassemiljø og luft. Så vi skjønner egentlig ikke vitsen med tiltaket når det ikke gjør ting bedre.
Ingrid Grande (17)
Vil du skrive til Snakk ut? Fyll inn skjema her, send leserinnlegget ditt på mail til snakkut@adresseavisen.no eller en SMS til 07200 med kodeord snakkut.