Under Trøndelagsutstillingen får elever ikke bare se kunst, men også prøve seg som kunstskribenter.

13 elever sitter i dyp konsentrasjon i Trøndelag senter for samtidskunst. Kulepennene løper over arkene, avbrutt av kjappe blikk på veggen.

– Da har dere fem minutter til, sier forfatter Marte Huke.

Det er andre året hun og formidler Amalie Marie Selvik arrangerer skrivekurs for skoler under Trøndelagsutstillingen, i samarbeid med Den kulturelle skolesekken.

I løpet av to timer får elevene omvisning i utstillingen, før de selv skal sette ord på tanker og følelser. Elevene fra design og håndverk ved Steinkjer videregående skole er i full gang med å beskrive hvordan det er å være kunstverket. Alle har fått beskjed om å starte teksten sin med «jeg er».

I forkant har Amalie Marie Selvik vist dem rundt i utstillingen, og bedt dem om å se verkene, reflektere rundt dem og utforske videre assosiasjoner. Elevene blir delt inn i grupper på to og tre, og får hver sin bunke med gule og rosa post it-lapper. De gule skal brukes til det de konkret ser i kunstverket. På de rosa skal de notere tanker som oppstår når de betrakter kunsten. Etter ti minutter er lappene klistret på gulvet foran kunstverket.

Store ord og følelser

– Hull, skittent, bøyd, rust, søppel, eksplosjoner av farger, leser Selvik opp fra den gule lappen ved Øyvind Sørfjordmos kunstverk «Uten tittel I».

– Det er flotte beskrivelser, det er akkurat det vi ser. Og det ser ut som søppel, legger hun til.

På en av de rosa lappene står det sinne, sjalusi, smerte, strong og broken heart.

– Det er fine tanker. Det begynner å skje store følelser og store ord rundt dette her, kommenterer Selvik før gruppa går videre til lappene ved neste kunstverk.

En kunstners metode

Når runden er over, er det tid for skriveverkstedet ved Marte Huke. Først skal elevene varme opp ved å skrive sammenhengende i fem minutter uten å tenke. Deretter skal de velge et kunstverk å skrive om, sett fra verkets ståsted. Mot slutten av økta setter alle seg i ring, og de som har lyst leser opp teksten sin høyt.

– Det har vært kjempefint å ha dere her, vi så med en gang at dere var veldig nysgjerrige. Det er dette en kunstner driver med; research og utforskning, avslutter Huke.

Valgt favoritt

Før de går, legger elevene igjen tekstene sine. De blir teipet opp på veggen, som en slags del av utstillingen, til allmenn skue. De fleste leverer også inn en lapp med sin favoritt av de 13 kunstverkene årets Trøndelagsutstilling består av.

– Å se på kunst er alltid lærerikt, da lærer man mer om seg selv, forteller Mali Fredrikke Amundsen (20).

Martin Lassemo (19) nikker.

– Det er veldig nyttig, sier han.

Begge likte Christine Malnes videoinstallasjon «From The Library of Babel» best.

– Du veit ikke helt hva du skal gjør med den, den var både forvirrende og tankevekkende. En spennende måte å gjør noe med kunst på, mener Mali.

Håkon Berg Dybvik (16) fant sin favoritt i Lisa Stålspets blyanttegning «Time teller».

– Det var veldig artig, veldig ryddig og ordentlig. Og det var fint å få skrive om kunsten også, ikke bare se den, mener Håkon om skrivekurset.

Vurderer å sende inn

Kathrine Hammer (22) lot seg også fascinere av Stålspets' kunst.

– Jeg synes det er artig at hvem som helst med tilknytning til Trøndelag kan sende inn noe til Trøndelagsutstillingen. Det er noe vi kan jobbe med på skolen, forteller hun.

Trøndelagsutstillingen vises i TSSK fram til 9. november. Fra 22. november til 14. desember vises den i Galleri Hans i Ørlandet kulturhus, og 10. januar til 8. februar står den i Kunstmuseet Nord-Trøndelag i Namsos. Begge steder har skoleelever mulighet til å bli med på skrivekurs i utstillingen.

Dypdykk: Håkon Berg Dybvik (16) synes det var spennende å ikke bare betrakte kunsten, men også bearbeide den gjennom skriving. Foto: Kjell A.Olsen
Oppvarming: Dyp konsentrasjon hersker når elevene varmer opp med å skrive hva som faller dem inn i fem sammenhengende minutter. Foto: Kjell A.Olsen
Konkret start: De rosa og gule lappene er der elevene plasserer sine første ord og betraktninger om kunstverkene. Foto: Kjell A.Olsen