Hva er det som driver deg? Hva er det som gir deg lysten til å se et annet menneske bli ødelagt?
Alle vet noe om mobbing, og de aller fleste har opplevd mobbing i sin nærhet, eller direkte på seg selv. Å bli mobbet er en grusom opplevelse som ingen mennesker fortjener å oppleve, men likevel ser vi ikke ut til å bli kvitt mobbingen i samfunnet vårt. Det jeg ikke forstår, er hva som driver mobberne! Hva er det som gir dem lysten til å se et annet menneske bli ødelagt?
I verste fall kan et mobbeoffer miste all livslysten av å bli utsatt for konstant hets og hat, og det er dette som driver flere unge til å begå selvmord.
Mobbere der ute; tenker dere over dette? At de ordene du sier, den volden du utøver, at dette kan føre til at noen velger å gi opp livet sitt? Tenker du over at du skaper et ulevelig liv, og en utrygg hverdag for dine medmennesker?
Når skal dere ta til vettet, og forstå at dere har ingen rett til å ødelegge andre menneskeliv? Alle mennesker er likeverdige. Ingen skal behøve å lide seg gjennom årevis med fysiske og psykiske belastninger på grunn av deg! Og om du nekter for at du er en mobber, glem ikke dette; Du kan ikke avgjøre om et medmenneske blir utsatt for mobbing eller ikke. Om noen føler seg mobbet, og innerst inne mener at det de utsettes for er mobbing, så stemmer dette. Da er det ingenting du kan si for å motsi dette, og det hjelper aldri å si at du bare «kødda».
Jeg har selv følt mobbing på kroppen. Jeg har kjent den konstante usikkerheten, og den vonde følelsen som mobbing forårsaker hos et barn. Fra jeg var ca. åtte år, til jeg gikk ut fra sjuende som trettenåring, ble jeg konstant utsatt for forskjellige grader av mobbing. Slike ting tærer på en person, og som mange andre, var jeg nære på å gi opp troen på meg selv. Jeg begynte å tro at det faktisk var meg det var noe galt med. At jeg fikk det jeg fortjente. Så langt nede har jeg heldigvis aldri vært igjen senere. Det var den verste tiden i hele mitt liv, og jeg unner ikke engang mine verste mobbere fra den tiden å oppleve det samme.
Som tidligere mobbeoffer er det visstnok lett å gå over til å mobbe andre, har jeg hørt. For meg var det motsatt! Med mine opplevelser i bakhodet, har jeg gjort mitt beste for å bli en mer positiv og hjelpsom person, og det hjelper meg også med selvbildet mitt når jeg kan hjelpe andre opp fra vonde opplevelser. Jeg har ingen forståelse for de mobbeofrene som snur til å mobbe andre. I mine øyne, så har tidligere offer for mobbing et ekstra ansvar for å stå opp mot uretten senere. Vi som vet hvordan det føles å være så langt nede, bør gjøre vårt beste for å hjelpe flere mennesker ut av det samme.
Til andre mobbeofre vil jeg få sagt dette: Aldri gi opp. Aldri tro på mobberne. Det er ikke din feil, og du fortjener ikke dette! Samle all styrken du har, og finn en foresatt, lærer, helsesøster, moren til en venn, eller andre voksne du stoler på! Oppsøk hjelp hos dem. Jeg hører altfor ofte at «Det er ingen vits i å si ifra, de gjør ingenting med det uansett.» Vel, du kommer i hvert fall ingen vei hvis du ikke gjør et forsøk. Og tro meg, de voksne kan forstå mer enn du kan forestille deg! For min del ble de fantastiske foreldrene mine og en av lærerne på skolen redningen!
Det siste jeg vil få sagt til alle mobbere der ute, er at du får ingen respekt fra meg så lenge du holder på slik! Inntil du forstår hvor galt det du holder på med er, og stopper det, vil du være innen den kategorien av mennesker jeg virkelig ikke tåler. Alle vet innerst inne at mobbing er galt, og ingen har noen «gyldig» grunn til å mobbe andre. Uansett hvor usikker du er på deg selv, snu heller dette og bruk det til noe fornuftig.
Så gå i deg selv, tenk på hvordan du opptrer foran andre.
Amalie Nyeng (15)