Problemet er ikke tiggerne, men hvorfor de tigger, og det problemet løser vi ikke ved å forby tigging.

Det er ikke ofte jeg gråter, men likevel kjente jeg tårene presse på da jeg leste gruppeleder i Oslo Høyre, Øystein Sundelins uttalelse i nrk.no: «Et forbud vil føre til at langt færre tiggere kommer hit. Da er det ikke interessant å dra til Norge fra de østre deler av Europa, og vips vil det problemet være borte fra vårt gatebilde». Jeg kan bare ikke fatte at noen kan uttale seg så kaldt om sine medmennesker. Tiggere er ikke et problem. Mennesker er ikke et problem. Problemet er ikke tiggerne, men hvorfor de tigger, og det problemet løser vi ikke ved å forby tigging.

Hvis man vil bli kvitt tigging i gatene, er ikke et tiggerforbud veien å gå. Vi trenger flere tiltak som hjelper de som ikke kan få stilt de grunnleggende behovene sine på annet vis, og vi trenger tydeligere informasjon om hvor man kan finne disse tiltakene. Det trengs også mer midler slik at det vi allerede har av alternativ til tigging kan nå ut til alle som trenger det, og gi dem så mye som de trenger. Eksempler på tiltak som finnes i dag er 22B, hvor rusmisbrukere og andre som sliter med økonomien av ulike årsaker, kan komme og få seg et varmt måltid. Annas kafé er et annet. Her kan man kjøpe en ekstra kopp kaffe til noen som ikke selv har råd til å kjøpe en, som vedkommende senere kan komme og plukke opp. Kirkens Bymisjon dekker i Vår Frue kirke bord til som har lyst å komme for et gratis måltid. Vi har også Omsorgskafeen som tilbyr et varmt måltid og varme klær til trengende, og Walther Jarwson som bruker så å si all tiden sin på å kjøpe inn mat og dele ut til de som ikke har råd til å kjøpe inn så mye som de trenger.

Et politisk alternativ til et tiggerforbud for å få ned antall tiggere i Norge, er hvis Norge, og selvfølgelig også andre rike land, hentet inn arbeidskraft fra fattige land lenger øst i Europa, og fra Asia og Afrika, for mindre prosjekter. Arbeiderne som blir hentet inn, får et bestemt område hvor de bor og arbeider, ikke ulikt slik det er på oljeplattformene, og en fornuftig lønn som samsvarer med arbeidet de har utført. Etter utført jobb drar de tilbake til hjemlandet sitt. På denne måten får menneskene hjelp til å komme seg ut av den økonomiske krisen, det senker arbeidsledigheten i Europa, og det vil redusere antall tiggere i Norge fordi disse menneskene da ikke trenger å bruke alle pengene sine på å komme seg til Norge i håp om å få en jobb. Dette er også en løsning hvor pengene vi sender som bistand ikke behøver å gå gjennom muligens korrupte styresmakter i landene som mottar hjelp.

Fra den dagen jeg først hørte om forslaget om tiggerforbud, har jeg vært imot. Når det fins så mange alternativer, synes jeg partiene som stemmer for har trukket forhastede beslutninger. Tiggerforbud er ikke en løsning, fordi det virkelige problemet ikke er vårt. Tiggere er ikke et problem. Derimot er tigging et resultat av et annet problem som staten nok kan klare å finne mye bedre løsninger på, løsninger som faktisk løser problemet. Når man begynner å snakke om tiggere som et problem som må ryddes ut av gatebildet vårt, høres det ikke lenger ut som om det er mennesker man snakker om. Men det er det. Det er mennesker på lik linje med deg og meg, og det er på tide at den norske befolkning våkner opp og innser dette.

Ingunn (17)

Vil du skrive til Snakk ut? Send ditt innlegg til snakkut@adresseavisen.no